«Classic 10 kilometer» er det flotte navnet på konkurransens absolutt mest fristende distanse etter mitt skjønn. Fem er for kort og 42 så til de grader for langt. Foreløpig.
Det er ikke lett å skaffe seg startnummer til spennende ting som skjer i utlandet (og hjemme!) når man er av den impulsive typen, men det hjelper åpenbart å kjenne en som snakker språket. Det tok min greske venninne Helena sånn cirka fem minutter på telefon å sikre oss plasser som egentlig ikke fantes en uke før løpet søndag 13. november.
Sporty Helena, som debuterte løpemessig på 5-kilometeren I FORM-løpet i Oslo i juni, slengte seg like godt med – og slo til med 1 time og 10 minutter på 10-ern. Og hevder fremdeles at hun aldri hadde turt å gjøre det noe annet sted, mens vi andre kanskje føler aller mest ærefrykt over å løpe av gårde i skyggen av Akropolis.
Har du lyst til å løpe i våre fotspor, har du absolutt ingenting å grue deg til, for dette må være en av de letteste 10-kilometerne som finnes. Umerkelig oppover og bortover til fem-kilometersmerket, så snu og rett tilbake bortover og nedover. Raka spåret og ingen ubehagelige overraskelser underveis. Men det var flere FØR. Været var rett og slett forferdelig etter gresk standard, selv i november, med vindkast, duskregn og under 10 grader. Det hjelper ikke at startskuddet for 5- og 10-kilometeren går 09.30, bare så du vet det. Greit å vite hvis du må trene på å løpe så tidlig på dagen.
Selv var jeg i tillegg grundig forkjølet og ikledd løpesko som er skummelt glatte på vått underlag. Det pleier nemlig «aldri» å regne på denne tiden... Takk og pris for den lette løypa som hjalp meg å tilbakelegge de siste fem kilometerne på 29 minutter, ellers ville tiden ha blitt en god del dårligere enn 1:02. Det kvalifiserte faktisk til 13.plass i min aldersgruppe – noe som fikk selvtilliten et par hakk over forkjølelsesfølelsen. Og jomen troner ikke I FORMs sjefredaktør Karen Lyager Horve på andreplass i gruppa, med litt over 56 minutter. Hurra for oss.
PS: Hvis du vil oppmuntre noen i hellas, så rop heller bravo enn heia. Det siste minner nemlig veldig mye om halja, som betyr det helt motsatte – nærmere bestemt «elendig».
