Trivelig å ha et felles mål. Og godt å være i god form – sammen.
5. april 2010
Nå går det framover! Ikke det at Hallingdal-påsken ikke bød på nok trening: Tung, våt snø lå til tider som infernalske blylodd under skiene og forvandlet selv de snilleste småturer til reale styrkeøkter med innlagte hal-i-og-dra. Men nettopp derfor var det i dobbel forstand en befrielse å kjenne fast mark under beina og parkere både planker og piggsko i garasjen. Før ferien skrev jeg om min gode erfaring med å snu på flisa og løpe om ikke nye veier så i en ny retning. Her skal du få enda et smart trekk: parløp.
Mannen min vet ikke helt hvordan det har skjedd, men det viser seg i alle fall at han er påmeldt til Sentrumsløpet i Oslo 24. april. Det er bare tre uker til, det. Så han er litt stressa. Helt krise er det ikke, for i fjor høst gjennomførte han en halvmaraton på en absolutt hederlig tid for en som helst forflytter seg på to hjul. Men av en eller annen grunn har han omtrent ikke hatt på seg joggesko siden. Nå er ikke han typen som kaster inn håndkleet sånn uten videre, derfor henger han seg på. Bokstavelig talt. Det går nemlig ikke så fort.
Men altså, det er hyggelig å gjøre ting sammen. Trivelig å ha et felles mål. Og godt å være i god form – sammen. Derfor avsluttet vi påsken med en felles løpetur, som egentlig artet seg seg mest som en spasertur i, æh, komforttempo. Det ville nok ha gått betydelig raskere hadde jeg fått bestemme. Men det gjorde jeg altså ikke, av hensyn til om ikke husfreden, så av hensyn til skogens ro den aktuelle dagen. Jeg skjønner selvsagt at musklene er litt korte etter all denne syklingen, og vet at han kommer sterkere tilbake. Det er det som gjør at jeg får sånn utrolig lyst til å gi gass og vise ham ryggen. I september slår han meg sikkert igjen. Men om et par uker tar jeg ham. Garantert.
Eli Stangvik, redaktør for bladet I FORM, blogger om forbredelser til halvmaraton.
Det høres bra ut for meg i hvert fall: 27 minutter 38 sekunder!
Etter en uke uten trening (teller ikke syklet-hjem-fra-jobben sist fredag pga syk sneglefart) lurer jeg på om jeg skal gå over til plan B: slankekur.
Hvordan lever jeg et sunnere liv og slanker meg uten å endre altfor mye i min hverdag?
Det høres bra ut for meg i hvert fall: 27 minutter 38 sekunder!
Etter en uke uten trening (teller ikke syklet-hjem-fra-jobben sist fredag pga syk sneglefart) lurer jeg på om jeg skal gå over til plan B: slankekur.
Nei, jeg har slett ikke gitt opp løpingen! Jeg bare trener variert, som det så flott heter.
"I all sin enkelhet går det ut på at jeg har et høyere tempo på deler av løpeturen."