Jeg var utrolig spent på hvordan kroppen (da spesielt mage og bekken) ville reagere. Ville det gjøre vondt etter fem steg? Hvordan ville det føles kondisjonsmessig, hvor dårlig er formen nå liksom? Hvor nær døden ville jeg komme?
Det var utrolig digg å komme seg ut av huset, uten baby og uten elefantkroppen jeg har hatt før babyen kom. Gliste da jeg satte meg på sykkelen og kjørte mot parken. Litt lite luft i dekkene, men hvem har tid for den slags mellom amming og mattetrening? (Skrive bak øret, pumpe luft eller smiske med mannen.)
I parken var intervalltreninga allerede i full gang, jeg kom et kvarter for sent - "stuck in the amming". Kommer antakelig konstant for sent det neste året, men who cares? Det heter da vel sent, men godt - ikke sant? Gjengen hadde allerede løpt en liten pyramide med 1-2-1 runder, og skulle kjøre to pyramider til. Jeg tenkte prøve meg på én. Hvis jeg bestod den første runden vel og merke. Spenningen var altså stor....
Og hu hei hvor det gikk! Den første runden tok jeg skikkelig rolig, lavt tyngdepunkt - mindre slag i landingen. Økte farten litt for hver runde, og det gikk så fint - kjente de manglende magemusklene, men det var herlig å løpe i parken igjen! Jeg ble jammen med på begge pyramidene, det betyr 8 runder - og de er vel 350-400 m, jeg husker ikke helt. Ikke bryr jeg meg heller! Det er følelsen som teller, fart og distanse er underordnet nå. Godt å være tilbake sammen med de andre også, har savnet de og løpefelleskapet!
Oppsummering/Konklusjon: GØY! og langt over forventning. Nå er jeg bare spent på hvordan bekken og mage kjennes i morgen, er forberedt på litt ømme muskler. Håper det ikke blir for galt, for nå er jeg skikkelig motivert for mer! 10 dager til Iformløpet... jeg tror altså jeg kan løpe store deler av 5 km distansen. Vi får se hva jeg tror i morgen....
19. Juni 2011 - 23:46 Anonymous
You have shed a ray of sunshine into the forum. Tankhs!