Jubileum - I FORM er 25 ÅR og sterkere enn noensinne

Asjj! Se det håret! Og en mann i koboltblå tights, er det mulig! De yngre kollegene mine hviner av forferdelse over de første utgavene av I FORM.

De store permanentfrisyrene som velter ut av pannebåndene. Heldraktene på begge kjønn i rosa, mintgrønt og kongeblått. Leggvarmerne (som kommer sterkt igjen nå), pastasalatene, hele bilde- og layoutstilen: Grøss!

Jeg ler med, men er også litt rystet over gjensynet. Herregud, så det virkelig så ille ut for bare 25 år siden? Som regel er gjensyn med venners barn bare en påminnelse om at tiden flyr og at man selv blir eldre. Men å se på gamle blader man selv har laget kan gi den samme følelsen. For var det ikke bare et øyeblikk siden jeg ble invitert inn i den lille, erfarne kretsen av bladskreddere som skulle finne opp Skandinavias første helsemagasin for sunne, unge mennesker?

Jeg skulle representere kvinnene og leserne under 25 år. Resten av tenketanken var menn i sin beste alder. Sammen viss­te vi alt om biler, båter og bordtennis. Lynraskt havnet vi i en disputt om hva et slikt blad skulle hete. ”Ny vitalitet” foreslo en av deltakerne, som også var en varm og lidenskapelig talsmann for artikler om en sunn og regelmessig fordøyelse. ”Vital” foreslo en annen, som fabulerte om alle de saftige sexartiklene han så for seg i bladet.

Da det datt ut av munnen på meg at begge navnene høres ut som potenspiller for menn i panikkalderen, ble jeg imidlertid kastet ut av tenketanken og ble ikke sluppet inn igjen før bladet var døpt.

Når man ser på I FORM nå, er det vanskelig å forstå at det skulle være så vanskelig å lage et blad om helse og den lystbetonte livsstilen som er et naturlig valg for mange i dag. Men den gangen fantes det like mange forventninger til hva et helseblad skulle inneholde, som det fantes lesere.

Skaphypokondere gledet seg til å dykke ned i all verdens livstruende symptomer og få et oppslagsverk om alle de pillene og operasjonene de skulle kreve hos legen neste gang. Ute på den alternative fløyen satt det noen og håpet at I FORM skulle bli et talerør for en biodynamisk, vegetarisk og asketisk livsstil med byggrøt og epleeddik på menyen. Andre forventet å få et sports- og treningsblad i hånden – når ville vi f.eks. skrive om fotball? Dykkerentusiaster og florettfektere var gråteferdige over at I FORM ikke kunne skrive spalte opp og spalte ned om nettopp deres spesialinteresse i hvert eneste nummer.

Jeg var ikke det spor bedre: Jeg fikk kranglet meg til å skrive et helt tillegg om bordtennis i det første nummeret og ble deretter rastløs. Hva i all verden skulle jeg finne på nå?

På det punktet undervurderte jeg hvor smittsom den I FORMske tankegangen er. Jeg hadde alltid spilt ball for å vinne og feste med venner etterpå, ikke for helsens skyld. Jeg valgte heller aldri mat ut fra hvor sunn den var. Når jeg en sjelden gang leste en varedeklarasjon, var det bare for å sjekke kaloriene.

At man kunne gjøre en innsats for helsen over en bred lest uten å virke som et fanatisk, irriterende og kjedelig dydsmønster, var en helt ny og fremmed tankegang. I alle fall da man var ung. Men det gikk ikke så lang tid før jeg begynte å tenke langt mer over hva jeg spiste og drakk, investerte i de første par mintgrønne leggvarmerne og fikk en racersykkel i bursdagsgave.

Og jeg var ikke alene. I parkene så man flere og flere barnløse 80-tallspar jogge av gårde i samstemte fritidssett. Treningssentrene ble fylt til randen av en ny type kunder: kvinnelige medlemmer som ikke ville pumpe jern med Arnold & co, men heller få pulsen i været til 80-tallsdisko og Jane Fondas chicken walk.

I FORM kan naturligvis ikke ta æren for hele denne globale bølgen. Men vi var på pletten da bølgen ble moden for å få sitt eget blad. Og nei, vi visste ikke bedre. Ante ikke hvor mange ødelagte knær og betente skinneben aerobichoppene ville koste. At pastasalat kanskje ikke var verdens sunneste mat likevel. Hadde ennå ikke hørt om farlige transfettsyrer, vidunderstoffet lykopen i tomat og effekten av Zumba.

Når man ser i de gamle bladene, er det lett å hovere over alle de rådene og budskapene som ikke holdt mål. Men kan man se bort fra dem, fra frisyrene og de opprullede satengtightsene og alt det vi ikke viss­te, har I FORM faktisk vært en enorm inspirasjon for alle som vil ha en sunn (men ikke fanatisk) livsstil. En personlig trener og coach, lenge før begrepet var oppfunnet. En verktøykasse full av gode råd, programmer, oppskrifter og tips om hvordan man kan gjøre en masse selv for å endre på det vanskeligste av alt: inngrodde vaner. Og erstatte dem med noen nye og bedre.

Vi her i redaksjonen har i høy grad latt oss påvirke. Da jeg kom tilbake til I FORM etter mange års vand­ring i andre blader, var det én i gruppen som mosjonerte regelmessig. Vi andre var glade kakespisere som fikk behovet for trening rikelig dekket ved å skrive om det i bladet. Kake spiser vi fremdeles, men nå lar vi den ikke legge seg på sidebena. Vi har flere maratonheltinner i stallen, vi trener triatlon og crossfit, og vi svømmer, sykler og går.

Nå som I FORM fyller 25 år, er jeg trolig i 25 ganger bedre form enn den gangen det startet! Da kunne jeg nemlig (sannsynligvis) ikke ha løpt en eneste kilometer uten å kaste opp av anstrengelse. I dag løper jeg av ren lyst og nyter å legge kilometerne bak meg. Den gangen hadde jeg permanente spenninger i nakken og holdt smertene unna med Dispril. Nå kan jeg løfte tunge kofferter og sovende barn fordi jeg trener styrke og aldri har behov for Dispril. Stress­terskelen er blitt markant høyere fordi jeg har fått tillit til min egen kropp.

I dag er jeg stolt over alt den kan, og hver dag gleder jeg meg over at jeg har ”knekt koden” med I FORMs hjelp: Funnet lysten og gleden ved å leve sunt – og jeg er helt sikker på at jeg aldri, aldri vil miste den igjen.

Samme sang hører jeg jo fra mange av dere som leser I FORM. Om det dere opplever av store og små forvandlinger. Om tilfredsstillelsen ved å ta ansvaret for egen helse og sitt eget velvære. Om milepælene dere har nådd og målene dere sliter med å nå (men klarer før eller siden). Dere har en vidunderlig selvironi når dere forteller om dere selv og alt som skjer på veien mot målet, men vær trygg: Dere er blitt mer dødsseriøse og målrettede med årene, og det har vi respekt for!

Det er virkelig en stor glede å lage I FORM for dere. Selv om vi må legge oss i selen hver dag for å leve opp til forventningene. Når damebladene satser på kortere, kjappere og lettere underholdning, øker kravene dere stiller til at vi skal være troverdige. At vi gir dere dybde og innsikt i de ofte ytterst kompliserte biokjemiske mekanismene som foregår i kroppen. Dere vil ha klar beskjed om hvorfor en papaya er sunn og hvordan mosjon kan motvirke brystkreft. Dere vil ha konkrete verktøy slik at dere kan gjøre tingene selv og sjelden trenger å gå til legen og andre autoriteter. Dere vil selv være hovedpersonen i bladet – og det er ingen vi heller vil skrive om!

Jeg håper vi kan fortsette å møtes på denne måten i svært mange år fremover. Selv om vi om 5, 10 og 15 år vil stå og fnise over hvor fullstendig tåpelige vi og bladet så ut i 2012 – og alle de fremskrittene vi fremdeles har til gode.

Mer I FORM-jubileum:

• 

  Hvilken klokke passer deg?

  Det kan være litt av en jungel å skulle finne fram til den helt ...

  Zoom inn på den riktige klokken

• 

  Den perfekte jakken

  Hvilke løpejakke bør du se etter? Se hvilke krav bør du stille til ...

  Gjør meg klokere

• 

  Suveren Craft løpejakke

  I FORM fyller 25 år og derfor gir vi alle løpere et særtilbud på I ...

  Les om løpejakken

• 

  En komplett løpeklokke

  Med SpeedSonic RAW på håndleddet er du allerede godt på vei med ...

  Få den med I FORM

• 

  Test: Helt oppdatert på helsefronten?

  Hvordan er det nå; er egg kolesterolbomber som du bør unngå, og ...

  Spennende, den testen må jeg prøve