En tidlig morgentur i strålende solskinn utartet gledelig nok til en tilnærmet intervalløkt.

Best i lengden

26. juni 2015 av I FORM

Uke 5 (forrige uke) i treningsprogrammet


Huffameg, nå har jeg gjort det igjen. En lang tur ble veldig mye lengre (65 % halvmaraton) fordi t-banen gikk fra meg da jeg skulle hjem, dermed løp jeg i stedet. Og det var deilig! Løpeformen er blitt klart bedre, og hva skjer da? Ja, nemlig: Jeg får enda mindre lyst å løpe intervaller. Selv om kodebrikken til treningssenteret nærmest skriker etter å bli brukt der det ligger (stadig lengre ned) i veska.

Neste økt var (nødvendigvis) kortere. En tidlig morgentur i strålende solskinn utartet gledelig nok til en tilnærmet intervalløkt. Jeg tror jeg løp fort(ere) av pur glede fordi det var så fantastisk å suge inn vårstemningen – og fordi jeg IKKE befant meg på en tredemølle i et svett treningslokale. Men jeg nærmer meg. Det ligger tross alt 100 meter fra der jeg bor.

Omprogrammeringen fra komfortfart til fartkomfort går sakte, men sikkert. Det hjelper å tenke at det er lov å gå hvis jeg blir sliten. Det gjør faktisk at jeg øker tempoet. Litt. Og så tenker jeg hardt på at økt tempo får opp forbrenningen. Det skal nemlig bli litt mindre av meg før september. Det blir å regne som gratishjelp. Gladnyhet fra hjemmefronten: Mannen min har meldt seg på (uten press, kors på halsen). Det spørs om jeg får særlig glede av ham i oppkjøringen. Tempoøkter før frokost er ikke helt hans greie, og nattorientering er ikke min!

Kanskje du er interessert i...