Løpetur i nydelig solskinn. Snakk om å kjenne at man lever!

Snøfrisk

26. juni 2015 av I FORM

Uke 3 halvmaratonprogram, uke 9 2010


Økt 1: Skitur i tilnærmet snøstorm. Minus sju grader (effektivt minus 15) og motvind begge veier. Ikke MULIG å løpe verken langt eller fort. Nabo Marit slengte seg med da hun så at vi var på vei ut, mannen hennes nektet å gå ut. Den feigingen. Gikk i lysløype og flotte spor, som skapt for raske fraspark. Kjenner at jeg hele tiden TENKER på at jeg skal holde farten oppe og ikke dabbe av, selv i bakker. Kanskje jeg rett og slett ikke har talent for fartstrening? Det blir litt sånn Peer Gynt: ”Ja, tænke det; ønske det; ville det med, men gjøre det! Nei; det skjønner jeg ikke.”

Økt 2: Langtur i oppholdsvær – fremdeles med ski på beina. Det er tross alt vinter (i mars!), og det gjelder å bruke årstidene, ikke sant? Gikk jevnt og fant godfølelsen. Utrolig hvor tørst og svett man blir av langrenn – dette må da monne med tanke på styrkeprøven som blinker stadig sterkere i det fjerne: Sentrumsløpet 24. april. Neste uke skal jeg fortelle hva som er målet for de 10 kilometerne med hensyn til TID. Nå burde jeg egentlig ha vennet meg til at jeg har det med å ta munnen litt full (halvmaraton, du vet), men jeg må ganske enkelt tenke litt på det.

Økt 3: Eureka! Løpetur i nydelig solskinn. Snakk om å kjenne at man lever! Dessuten: Det er jo dette JEG egentlig trener for. OPPLEVELSEN, om enn ikke fuglesang. For pippippene har ikke våget seg tilbake etter den tøffeste vinteren jeg kan huske. Men jeg trosser kuldegradene og løper ut i solen. Det gjør tross alt at jeg unnslipper den innbilte tredemølle-terroren som venter rett nedi gaten. Følg med, kanskje fatter jeg mot til å aktivisere adgangsbrikken. Hvis du ser et innebilde på nettsiden, vet du at jeg har knekt koden.

Kanskje du er interessert i...