Trøtt kvinne ser på vekkeklokka etter overgangen til sommertid.
Sommertid

 "Å nei, er det morgen allerede?" Overgangen til sommertid kan komme overraskende, men du kan heldigvis forberede deg på endringen. 

© iStock

Dette gjør sommertid med kroppen

Når vi stiller klokka fram siste søndagen i mars, mister vi samtidig en times nattesøvn. Men betyr den timen med mindre søvn virkelig så mye for oss? Her får du svaret!

13. mars 2018 av Maria Albøg Jespersen
 

Sommertid betyr mer lys om kvelden. Men når klokka går fra 01.59 til 03.00 natt til siste søndagen i mars, skjer det for mange på bekostning av en time under dyna. 

En time mindre på øyet høres kanskje ikke så dramatisk ut, men hva gjør det egentlig med kroppen? Og er det noe i det når noen mener overgangen til sommertid påvirker dem i flere dager etterpå? Det får du svar på her. 


FAQ om sommertid

 

Hva gjør overgangen til sommertid med kroppen?

Selv om vi bare mister en time når vintertid blir til sommertid, har de 60 minuttene noe å si. Når vi sover en time mindre, skaper det rot i døgnrymen, kroppens indre klokke, som blant annet styrer hormonutskillelsen, fordøyelsen og andre fysiologiske prosesser i kroppen. 

Det er imidlertid stor individuell forskjell på hvor påvirket vi blir av overgangen, og for de aller fleste har ikke sommertiden noen betydning. Her har vi samlet noen helsemessige konsekvenser overgangen til sommertid kan føre til: 

Sommertid kan gi dårligere humør

Er sinnet ditt svart som kull etter overgangen til sommertid, kan for lite søvn være forklaringen. Det er heller ikke unormalt å være mer irritabel eller anspent i samvær med andre mennesker, samtidig som evnen til å samarbeide med andre kan bli dårligere. 

Sommertid kan redusere konsentrasjonsevnen

”Konsentrér deg nu,” må du kanskje si til deg selv flere ganger den første arbeidsdagen etter overgangen til sommertid. Evnen til å holde fokus blir nemlig ofte dårligere i kjølvannet av sommertiden. Undersøkelser har også vist at antall trafikkulykker øker etter at vi har gått over til sommertid - sammenlignet med uka før og uka etter, da vi gjerne har vent oss til den nye døgnrytmen. 

Det er imidlertid ikke bare konsentrasjonsevnen som blir svekket ved overgangen til sommertid. Det samme gjelder innlæringsevnen og hukommelsen. Hvis du bare har mistet en times søvn, vil likevel endringen trolig være marginal. 

Sommertid gjør deg mindre effektiv

Når du er trøtt, er du som regel mindre produktiv og tyr ofte til snarveier på jobben, er det noe som tyder på. I hvert fall har en undersøkelse fra Penn State University i USA påvist at vi bruker mer tid på privat internettsurfing i arbeidstiden den påfølgende arbeidsdagen etter overgangen til sommertid.  

Sommertid kan gi høyere stressnivå

At for lite søvn øker mengden av stresshormoner i kroppen og dermed kan få blodtrykket til å stige, har vært kjent lenge. Men flere undersøkekser har også pekt på at overgangen til sommertid kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. I 2016 viste et forskningsprosjekt fra Michigan University i USA  at antall blodpropper i hjernen øker med 24 prosent i dagene etter overgangen til sommertid. Motsatt faller risikoen tilsvarende når vi stiller klokka tilbake i oktober. 

Hvem plages mest av overgangen til sommertid?

Det finnes ingen spesifikke undersøkelser angående hvor mange som påvirkes av overgangen til sommertid. Noen er mer sensitive enn andre, men det er helt klart færre enn flere. 

Som regel er skiftet til sommertid verst for mennesker med stort behov for å legge seg og stå opp til meget faste tider. Derfor blir barn og A-mennesker ofte mer påvirket enn B-mennesker. B-mennesker er som regel mer fleksible i døgnrytmen. 

Hvor mange dager bruker kroppen på å venne seg til sommertid?

En times mistet nattesøvn kan i utgangspunktet sidestilles med mild jetlag, som vanligvis tar en-to dager å venne seg til. 

Vi påvirkes imidlertid ulik av overgangen til sommertid. Noen blir påvirket opp til flere dager - i verste fall uker etterpå - men de fleste merker stort sett ingenting.  

Hvordan forbereder jeg meg best på sommertid?

Pleier du å være trøtt når vi har stilt klokka, kan du forberede deg på sommertiden ved å legge deg et kvarter tidligere tre-fire dager før. To dager før legger du deg en halvtime tidligere, mens dagen før sommertid legger du deg tre kvarter tidligere. Da får du en bedre overgangsfase. 

Kom deg også ut og få mye dagslys når du våkner søndag morgen. Det vil hjelpe deg med å synkronisere kroppen til den nye døgnrytmen. 

Sommertid - Still klokka en time fram siste helgen i mars.
Sommertid

Still klokka en time fram siste helgen i mars

Når er det sommertid?

Vi skifter til sommertid den siste søndagen i mars, og da skal klokkene stilles fram en time natta mellom lørdag og søndag, og kl. 02:00 blir til kl 03:00. Sommertiden varer til den siste søndagen i oktober, da går vi tilbake til vintertid. 

Sommertiden starter slik de neste årene:

  • Sommertid 2018: Natta mellom lørdag 24. mars og søndag 25. mars 
  • Sommertid 2

    019:
    Natta mellom lørdag 30. mars  og søndag 31. mars 
  • Sommertid 2020: Natta mellom lørdag 28. mars  og søndag 29. mars 
  • Sommertid 2021: Natta mellom lørdag 27. mars og søndag 28. mars  
  • Sommertid 2022: Natta mellom lørdag 26. mars og søndag 27. mars 

Vintertid - Still klokka en time tilbake siste helgen i oktober.
Vintertid

Still klokka en time tilbake siste helgen i oktober

Når slutter sommertiden?

Vi skifter tilbake til vintertid den siste søndagen i oktober. Da skal klokka stilles en time tilbake natta mellom lørdag og søndag, og kl. 03:00 blir til kl. 02:00.

Her slutter sommertid de neste årene:

  • Sommertid slutt 2018: Natta mellom lørdag 27. oktober og søndag 28. okt.
  • Sommertid slutt 2019: Natta mellom lørdag 26. oktober og søndag 27. okt.
  • Sommertid slutt 2020: Natta mellom lørdag 24. oktober og søndag 25. okt.
  • Sommertid slutt 2021: Natta mellom lørdag 30. oktober og søndag 31. okt.
  • Sommertid slutt 2022: Natta mellom lørdag 29. oktober og søndag 30. okt.

Er det forskjell på sommertid og vintertid?

De fleste liker overgangen til vintertid (normaltid) i oktober best framfor skiftet til sommertid i mars, fordi vi får en ekstra time. Selv om vi blir glade for den ekstra timen i senga, er det ikke nødvendigvis hensiktsmessig for kroppen og døgnrytmen når det blir tuklet med søvnen. 

En dansk registerstudie basert på 18 års data har vist at antall mennesker som blir diagnostisert med depresjon på psykiatriske sykehus øker med åtte prosent etter overgangen til vintertid. En mulig forklaring kan være at overgangen til vintertid gjør at det flyttes en times dagslys fra ettermiddagen til morgenen, og da har de fleste mindre nytte av lyset. 

Kilder: Mikael Rasmussen, søvnekspert, Dagens Medicin, Københavns Universitet, livescience.com, videnskab.dk m.fl. 

Nå målet ditt i 2018!

Kanskje du er interessert i...

Hvilken distanse drømmer du om å løpe i år?


I FORM anbefaler