Internett forandrer din evne til å huske ting

Internett er i ferd med bygge om hjernen din. Konstant zapping skader konsentrasjonen og evnen til fordypelse, og evnen til å lagre kunnskap i hukommelsen svekkes, viser ny forskning. Derimot blir du flinkere til å lete etter og finne den kunnskapen du ikke lenger husker. Her er foklaringen.

4. mai 2016 av Jerk W. Langer

Hånden på hjertet: Når satt du sist og jobbet konsentrert ved pc-en flere timer i strekk? Altså uten å være på internett og lese e-post, sjekke facebook, ta en titt på helgeværet, google en gammel skolekamerat, sjekke Fronter (barneskolens intranett for foreldre), finne ut hvem som sang den låten du hørte på radio i morges, lete etter en ny oppskrift på brownies eller det latinske navnet på din vonde ryggmuskel.

Aldri har muligheten til å bli forstyrret vært større, for vi er konstant på nett. Ikke bare på jobben, men også på kafé, på buss og bane, når vi trener, spiser, ser på tv og legger oss – fordi vi sjelden beveger oss særlig mange meter unna den bærbare pc-en, nettbrettet eller mobilen. Prob­lemet er at det går ut over konsen

trasjonen og fordypelsen når du hele tiden bombarderes av alle mulige opplysninger fra vidt forskjellige kilder.

Du må hele tiden avgjøre om du skal klikke videre på en lenke eller holde tråden, og i stedet for konsentrert å fokusere på én enkelt kilde zapper du mellom alle mulige hjemmesider med enorme mengder stoff, som gjør det vanskeligere å fordype seg, forstå og få oversikt, og dermed flytte den mest relevante informasjonen fra arbeidshukommelsen til langtidshukommelsen. Hjerneforskerne kaller det fragmentert læring.

Samtidig bruker de fleste facebook, Twitter, Instagram og Snapchat, blir underholdt av Spotify og YouTube, og mottar og sender en konstant strøm av e-post og tekstmeldinger. Hjernen har svært mange baller i luften samtidig, og all zappingen overskrider evnen til å gjøre flere ting på én gang, forteller den danske nevrobiologen og professoren dr.med. Jens Damsgaard Mikkelsen.

– Hjernen kan bare beskjeftige seg med tre–fem elementer om gangen. Men på internett håndterer du ofte flere elementer, og til tider uendelig mange. Ny forskning peker på at all den informasjonen du får fra skjermen, påvirker hjernen. Spesielt arbeidshukommelsen og den måten vi lagrer informasjon på, kan bli overbelastet av denne overfladiske multitaskingen. Konsekvensen er at det kan bli vanskeligere å fordype seg i et mer komplekst tema, sier Damsgaard Mikkelsen til I FORM.

 

Internett husker for deg

Den amerikanske psykologen og professoren Betsy Sparrow har fors­ket på hvordan internettbruk påvirker hjernen. Studiene hennes dokumenterer at vi glemmer ting når vi vet hvor vi raskt kan finne dem på nettet. I stedet for å huske fakta, husker vi hvor det ligger på nettet. Internett fungerer altså som en stor, ytre hukommelse som vi lever i symbiose med.

– Kroppen velger å spare hjernen når det ikke er bruk for den. Både det å lagre og hente informasjon fra hukommelsen krever mye energi som kroppen aller helst vil spare. Derfor nøyer den seg med
å huske hvor informasjonen er lagret eksternt, eksempelvis i en mappe på harddisken, eller den husker ganske enkelt det faktum at informasjonen på en enkel måte kan googles, forklarer hjerneforskeren.

 

Nettsurfing skader læringen

I en annen amerikansk undersøkelse fra 2010 har nevrologen Gary Small ved University of California påvist endringer i hjernen hos daglige internettbrukere. Forskerne fulgte en gruppe studenter under en forelesning: Den ene gruppen kunne benytte sin bærbare datamaskin under forelesningen, mens resten lyttet uten å være på nett samtidig. De som ikke surfet på nettet underveis, lærte mye mer.

– Det ser ut til at internett utfordrer konsentrasjonsevnen og læreevnen, sier professor Jens Damsgaard Mikkelsen.

– Når du er på nett, trener du opp hjernen til å hente opplysninger her og der, og til å sette dem sammen – ikke til å lese tekster fra begynnelse til slutt. Informasjonen på internett risikerer å bli mer overfladisk, og spørsmålet er om det går ut over vår evne til å fordype oss i et bestemt tema og lagre det i langtidshukommelsen. En del tyder på det, sier han.

Hjernen tilpasser seg

Heldigvis blir du ikke dum av å bruke internett. Hjernen er foranderlig og tilpasser seg de nye utfordringene. Den blir ganske enkelt bedre på det den jobber mye med. Hos fiolinister vokser f.eks. de hjernesentrene som styrer fingrenes bevegelse, fordi det dannes flere innbyrdes nerveceller og forbindelser mellom dem.  

Når du er på nett og jobber med flere ting, blir prefrontal cortex helt forrest i hjernen aktivert. Å surfe og multitaske krever en rekke lynraske valg, og å velge er en av spesialfeltene til prefrontal cortex – til en viss grense.

Hos en mus overbelastes dette senteret når den skal lære seg å aktivere en matpedal og samtidig utsettes for nye lyder, lukter, lysglimt, andre mus og andre forstyrrende ting som den må forholde seg til. Resultatet er at den løser oppgaven med matpedalen dårligere.

Det samme kan skje med deg når prefrontal cortex møter alle fristelsene og forstyrrelsene på nettet samtidig: Arbeidshukommelsen blir satt veldig under press. Hjernen venner seg riktignok ganske fort til å jobbe og sortere mange elementer på samme tid, men ettersom den fremdeles bare kan gjøre tre–fem ting om gangen, er det vanskelig for den å gå i dybden med noen få utvalgte opplysninger og sende dem videre til korttidshukommelsen og langtidshukommelsen. Dermed kan store mengder informasjon gå tapt.

– Konsekvensen er at vi blir dårligere på den formen for læring som krever tid og fordypelse, men bedre på det som internett og smarttelefoner kan by på: å hoppe fram og tilbake mellom mengder av informasjon. Vi skal selvfølgelig være på nett, men det er viktig å gi hjernen en mulighet til å løse oppgavene sine i ro og mak. I siste instans handler det om at det er hjernen din som skal kontrollere internett, og ikke omvendt, sier hjerneforskeren.

Kanskje du er interessert i...