Fermentert spisskål

Sju matvarer du (kanskje) ikke visste var fermenterte

Fermentering av mat er supersunt. Men vet du egentlig hvilke matvarer som er fermenterte? Her får du svaret.

22. mars 2017 av Irene Brøndum

Sju fermenterte favoritter

1. Surkål

Tyskernes sauerkraut er trolig det produktet de fleste av oss forbinder med fermentering. Sauerkraut er hodekål som saltes og skiller ut melkesyre under fermenteringen.

Så enkelt lager du sauerkraut. 

Bruksområder: Surkålens syrlige letthet passer ypperlig til røykt og fet mat som kjøtt og pølser, eller på pålegg og pølse i brød. 

2. Kimchi

Kimichi lages av kinakål og tilsettes chili og hvitløk. Vitaminene er godt bevart, og du får mye probiotiske bakterier med på kjøpet. En undersøkelse viser at en daglig porsjon kimchi både kan senke kolesterolet og gjøre det lettere å holde vekten.

Bruksområder: Den sprø, sterke kimchien kan få svetten til å piple fram selv på en kald vårdag. Koreanerne får i seg 22 kilo kimchi per år i snitt, og spiser det til absolutt alt.

3. Surdeig

Surdeig består av mel, vann og salt. Når blandingen står i rom­temperatur, begynner gjærceller og melkesyrebakterier å omdanne karbohydratene i melet til karbondioksid og melkesyre. Brød hevet med gjær får en ganske ensartet smak, mens surdeigsbrød har en mer kompleks smak. Surdeigsbrød kan holde seg friskt i flere dager, og de mineralene som er i brødet blir mer tilgjengelige, slik at kroppen lettere opptar for eksempel det jernet som er i det ferdige brødet.

Se hvordan du lager din egen surdeig.

Bruksområder: Rugbrød og lysere brødtyper. 

4. Sjokolade

Hvem ville ha trodd at manges yndlingssnop smaker så kjempegodt på grunn av fermentering? Kakaobønnenes fruktkjøtt gjæres, og sukkerarter i fruktkjøttet brytes ned slik at det oppstår mye melkesyrebak­terier. Bakteriene produserer melkesyre som endrer pH-verdien, slik at proteiner brytes ned og sukkerarter omdannes. Det er denne prosessen som gir de smaksnyansene vi elsker. I gamle dager ble kakaobønnene spontant fermentert under bananbladene, men i dag tilsettes som regel en startkultur.

Bruksområder: Dypp fruktbiter i sjokolade og legg dem på grovbrød og mysli – og i kaker. 

5. Miso

Miso stammer fra Japan og er en melkesyregjæret pasta av soyabønner, korn, salt, muggsoppen koji og vann. Hver japaner spiser i snitt sju kilo miso per år, og i Japan er det et grunnleggende krydder som tilfører både det varme, det kalde og det søte kjøkkenet mye fyldig umamismak og probiotiske bakterier.

Bruksområder: Supper, sauser, grønnsak- og gryteretter, og som krydder i dressinger.

6. Yoghurt

Når melk settes varmt og tilsettes bakterier, omdannes en del av melkesukkeret til melkesyre. Resultatet er den kremete og syrlige surmelken vi kjenner som yoghurt. Ni av ti skandinaver spiser jevnlig den fermenterte melken, og det er ikke så rart. Yoghurt smaker godt, og laktoseintolerante tåler ofte yoghurt bedre enn melk, siden en del av melkesukkeret allerede er fordøyd av bakteriene. Dessuten forebygger melkesyrebakterier diaré og oppblåst mage.

Bli slank med helmelk.

Bruksområder: Frokost, smoothies, dressinger, bakverk og mellommåltider i farta.  

7. Kombucha

I USA bugner supermarkedene av kombucha, som er en asiatisk te tilsatt sukker og en sopp. Soppen består av en symbiose av bakterier og gjærkulturer som omdanner sukkeret til alkohol, melke- og eddiksyre. Resultatet er en musserende syrligsøt drikk med probiotisk effekt og lite sukker. Det sises at kombucha kan helbrede det meste. Det finnes ikke så mange vitenskapelige bevis, men dyrestudier viser at kombucha senker kolesterolet.

Derfor bør du drikke kombucha-te.

Bruksområder: Kombucha smaker best hvis du tilsetter revet ingefær, friske bær eller litt vanilje. Drikkes avkjølt. 

Har du lyst til å prøve fermentering? Her kan du lese hvordan du gjør det. 

Kanskje du er interessert i...