Hvorfor får man hodepine?
Det hamrer, banker, dunker, borer eller trykker i hodet, og du holder nesten ikke ut å være i din egen kropp. Mange av oss har hatt hodepine, men vet du hvorfor du får hodepine og hva som hjelper mot hodepine?
Det hamrer, banker, dunker, borer eller trykker i hodet, og du holder nesten ikke ut å være i din egen kropp. Mange av oss har hatt hodepine, men vet du hvorfor du får hodepine og hva som hjelper mot hodepine?
Nesten 1,7 millioner nordmenn – 38 prosent av oss – sliter med hodepine, ifølge Norges migreneforbund, og noen ganger er årsaken åpenbar. Du drakk kanskje litt for mye kvelden før, du er litt forkjølet eller har trent hardt og glemt å drikke vann. Såkalt sekundær hodepine er symptomer på en annen sykdom eller tilstand, som for eksempel bakrus, bihulebetennelse eller væskemangel. Denne typen hodepine er det ofte lett å unngå med et par mindre tiltak, og et par smertestillende piller og en høneblund fikser ofte problemet der og da. I sjeldnere tilfeller kan imidlertid sekundær hodepine være et symptom på alvorlig sykdom, som hjerneblødning.
LES OGSÅ: Åtte viktige spørsmål om hjerneslag
Såkalt primær hodepine er derimot en reell sykdom. Disse variantene kan det være litt vanskeligere å diagnostisere og ikke minst behandle og forebygge. De tre hovedformene er klasehodepine, også kalt Cluster-hodepine eller Hortons hodepine, samt migrene og spenningshodepine, som er den klart vanligste formen av disse tre. Spenningshodepine rammer de aller fleste i større eller mindre grad i løpet av livet.
Bruk I FORMs store hodepineguide nedenfor til å lære litt mer om de tre vanligste formene for hodepine, og få tips om hvordan du takler dem best.
I tillegg til de tre mest vanlige hodepinene og årsaken til dem, har vi samlet en rekke andre grunner til at man kan få hodepine.
I snitt knasker hver av oss 75 piller i året, ifølge tall fra Apotekforeningen. Det anslås at 50 prosent av migrene- og 25 prosent av alle hodepinetilfeller er knyttet til overdreven medisinbruk. Du er i faresonen hvis du tar medisiner mot hodepine mer enn 15 dager i måneden over en periode på minst tre måneder – eller hvis du tar migrenemedisiner i mer enn ni dager i løpet av én måned.
TIPS: Det finnes ingen annen behandling enn å gå på avvenning i to måneder. Snakk med legen hvis du sliter med å få bukt med et overforbruk av piller ved egen hjelp.
Denne typen hodepine kjenner de fleste. Den er selvforskyldt og ganske lett å forebygge ved å drikke mindre alkohol.
TIPS: Der og da kan du ta et par smertestillende, drikke mye vann og prøve å sove ut rusen.
De fleste får ingen symptomer når de har høyt blodtrykk, men noen rammes av hodepine og svimmelhet. Høyt blodtrykk kan føre til hjerte- og karsykdommer på sikt, så det er viktig å få behandling. Du er i risikosonen hvis du er overvektig, har en inaktiv livsstil og noen andre i familien har sykdommen.
TIPS: Lån en blodtrykksmåler hos fastlegen og bruk den hjemme. Mål flere ganger morgen og kveld i tre dager, og regn ut gjennomsnittet.
Du kan få hodepine når du er forkjølet, har bihulebetennelse eller influensa.
TIPS: I de to første tilfellene kan det hjelpe med en nesespray og å ligge høyt med hodet om natta, men det kan hende at du trenger antibiotika. Ved influensa kan du ta smertestillende for å dempe smerter og feber, samtidig som du passer på å drikke mye og regelmessig.
Spesielt på en skikkelig varm sommerdag er det overhengende fare for at hodet dunker på grunn av dehydrering – ikke minst under og etter en hard treningsøkt. I tillegg til hodepine og trøtthet føler du deg kanskje også litt svimmel og selvfølgelig veldig tørst.
TIPS: Drikk mye vann og spis eventuelt også et par salte kjeks.
Hodepine følger ofte etter en hjernerystelse. Ro og hvile er nødvendig for at hjernen skal komme seg og for å hindre at hodepinen blir kronisk.
TIPS: Det er vanskelig å forebygge hjernerystelse, men et konkret hverdagstiltak er alltid å bruke hjelm når du sykler.
LES OGSÅ: Slik takler du en hjernerystelse
Hodepine kan skyldes svangerskapsforgiftning, som må tas alvorlig. Cirka tre prosent av alle gravide rammes av sykdommen, som ofte blir konstatert ved en rutineundersøkelse hos jordmor eller lege. Høyt blodtrykk og overvekt kan øke risikoen for sykdommen.
En plutselig og voldsom hodepine kan være et tegn på blodpropp eller hjerneblødning. Andre symptomer kan være plutselige lammelser, talevansker, forvirring samt syns- og balanseproblemer. Men merk at hele 70 prosent av de som rammes er over 65 år.
TIPS: Ring 112 straks – også selv om symptomene forsvinner igjen.