1 av 1000 nordmenn lider av klasehodepine, som er svært smertefull. Her får du vite mer om symptomer, årsak, behandling og forebygging av hodepinen.
HAR DU HATT KLASEHODEPINE? 1 av 1000 nordmenn lider av klasehodepine - 33 prosent av dem som rammes er kvinner.
Klasehodepine
Klasehodepine, også kalt Hortons hodepine eller Cluster-hodepine, er forbundet med ekstreme smerter som kan føles helt uutholdelige. Den omtales også som selvmordshodepinen, men heldigvis er den ganske sjelden. Bare en liten andel av befolkningen rammes, men det er en fattig trøst for de opptil 5000 nordmennene som har sykdommen. Forskerne har lenge trodd at menn er seks–sju ganger mer utsatt enn kvinner, men ny forskning viser at det er mange flere kvinner enn man trodde som har sykdommen.
Smertene beskrives ofte som borende eller jagende og sitter gjerne bak og rundt det ene øyet. Øyet på den vonde siden blir ofte rødt og renner, og neseboret begynner enten å renne eller blir helt tett. Smertene kommer ofte om natta etter noen timers søvn. Etterpå føler du deg ofte rastløs og klarer verken å sitte eller ligge helt stille.
Et anfall varer fra en halv til tre timer, og man får ofte flere i døgnet. For de fleste kommer anfallene i klaser av én–to måneders varighet, gjerne på bestemte årstider, og det kan gå måneder eller år før neste klase av anfall kommer. For 10–15 prosent er det ikke så lange pauser mellom anfallene.
Det finnes ikke én konkret årsak til klasehodepine, men sykdommen er likevel forbundet med en viss grad av arvelighet. Forskerne mener at en del av svaret ligger i den dype hjernestrukturen.
HVOR SITTER KLASEHODEPINE? Smertene fra Hortons hodepine, eller klasehodepine, sitter som regel bak og rundt det ene øyet.
Før dagbok over anfallene. Det vil hjelpe en lege eller hodepinespesialist med å stille riktig diagnose og gi deg riktig behandling ved anfall. Smertene kan ofte lindres effektivt med oksygenbehandlinger og innsprøytninger, og begge deler kan du gjøre selv hjemme. Det er viktig at du setter i gang så snart et anfall er i anmarsj.
Det finnes forebyggende medisiner som skal tas hver dag i sykdomsperioden – enten du har anfall eller ikke. Etter anfallsperioden trappes medisinen ned igjen. I klaseperioden kan alkohol i selv små mengder trigge et anfall, så det er lurt å holde seg helt unna alkohol i disse periodene.
LES OGSÅ: Hva er spenningshodepine?
Selv om klasehodepine er ekstremt smertefullt, er det ikke farlig.