Kvinne sitter på toalettet og har vondt i magen

Sliter du med treg mage, kan det hende at du fyller den med feil ting.

© iStock

Mageproblemer: Få toalettbesøk og hard avføring

Går det lang tid mellom hvert toalettbesøk, og er det smertefullt når du omsider skal på do? Det kan være symptomer på forstoppelse. Her ser du hvorfor forstoppelse oppstår og hva du kan gjøre med det.

28. august 2017 av Andreas Ebbesen Jensen

Hva er forstoppelse? 

Forstoppelse er kort fortalt en betegnelse på at avføringen hoper seg opp i tarmen i stedet for å forsvinne glatt ned i doskåla.

Tykktarmen suger hele tiden væske ut av den maten du har spist, og jo mer tid et måltid bruker på å passere gjennom tarmen, desto tørrere og mer klumpete rekker avføringen å bli. 

Vanligvis tar det bare cirka ett døgn fra du har spist til maten har tilbakelagt hele veien fra munnen til doskåla. 

Tykktarmen gjør nemlig noen effektive bevegelser som sørger for å transportere avføringen i retning av endestasjonen. Bevegelsene kan imidlertid bli hemmet av både livsstilen din og visse omstendigheter, som sykdom. 

Men det er ingen grunn til å leve med forstoppelsen, for den kan både forebygges og behandles. 

Hvorfor får jeg forstoppelse?

Forstoppelse skyldes ofte uregelmessige toalettvaner, for lite fiber, for lite vann og for mye inaktivitet. Det kommer også lett i ferien når du ikke får gått på do og spist som du pleier.

Forstoppelse

Du tar medisiner
Flere legemidler og kosttilskudd, som jern, medisiner mot halsbrann samt sterke smertestillende preparater, kan føre til for stoppelse.
Du spiser feil mat
Tarmsystemet jubler ikke ved tanken på burger og ristet loff – det elsker derimot fiberrike grønnsaker og fullkorn. Men ingen regler uten unntak. Fiber i form av hele kjerner og store mengder rå grønnsaker kan nemlig også lage propper i tarmen.
Du vil bare gå på do hjemme
Hvis du undertrykker tarmens naturlige tømmereflekser og venter med å gå på do selv om du kjenner at du må, kan det i verste fall føre til en vanskelig og mangelfull tømming av tarmen.
Du er syk
En rekke sykdommer, blant annet for lavt stoffskifte og irritabel tykktarm, kan føre til forstoppelse. Depresjon og stress kan også gjøre at du undertrykker behovet for å gå på do.
Du drikker for lite
Det hjelper ikke bestandig å spise sunn og fiberrik mat. Hvis du drikker mindre enn halvannen liter væske om dagen, synker væskemengden i avføringen, og den blir tørr, hard og vanskelig å få ut. Hvis du spiser mye fiber, er det ekstra viktig å drikke rikelig med væske, ettersom fiber uten væske også kan føre til forstoppelse.

Hvordan føles forstoppelse? 

Du er forstoppet hvis du har to eller flere av følgende symptomer: 

Avføringen er hard og klumpete. 

  • Du har avføring sjeldnere enn to ganger i uka. 
  • Du må presse unormalt mye for å få tømt tarmen. 
  • Du har en følelse av at du ikke er helt tømt når du har vært på do. 
  • Du er kvalm, føler deg utilpass, har vondt i magen eller kaster opp.

96 % har avføring daglig.


Hvor ofte bør man ha avføring?

Du er ikke nødvendigvis forstoppet. Det viktigste er at du føler deg helt tømt og ikke utilpass mellom dobesøkene.

Det er fullt mulig å være forstoppet selv om du går på do hver dag. Avføring kan nemlig ligge i små utposninger i tarmen, såkalt skjult forstoppelse. 

Hvordan blir jeg kvitt forstoppelse?

Forstoppelsen kan ofte avhjelpes på samme måte som den forebygges, nemlig ved å spise mer fiberrik mat, være mer aktiv og drikke mye væske. 

Men det er ikke alltid nok, og hvis du lider av akutt eller full forstoppelse, kan det være nødvendig å ta både avføringsmidler og stimulerende medisiner for å få fart på tarmen.

Fysioterapi kan brukes til å trene opp en bekkenbunn- og lukkemuskelfunksjon som ikke fungerer optimalt. 

I helt spesielle tilfeller kan det være nødvendig å operere inn pacemaker for å kickstarte utskillelsesprosessen. Pacemakeren sender små strømstøt inn i de såkalte sakralnervene i den nedre delen av ryggen som er forbundet med blæren og tarmsystemet. 

Hva gjør jeg ved akutt forstoppelse?

Dersom du får akutt forstoppelse, er det beste rådet å ta et avføringsmiddel som øker tarmbevegelsen. 

Det finnes også avføringsmidler som øker vannmengden i tarminnholdet, men de virker ofte ikke godt nok mot akutt forstoppelse. 

Du kan også prøve å få fart på en hard mage ved å spise svisker – de påvirker nemlig også tarmbevegelsen. I så fall må du spise en ordentlig porsjon, og helst før du legger deg om kvelden. De fleste har nemlig størst behov for å gå på do om morgenen, og derfor bør avføringsmidler tas før sengetid hvis det i det hele tatt er praktisk mulig, slik at de virker akkurat når du våkner.

Svisker
Svisker

Svisker inneholder et sukkerstoff som kickstarter fordøyelsen. 

© iStock

Hvilke midler virker mot forstoppelse?

Avføringsmidler virker ved at de gjør tarm- innholdet mykere eller påvirker tarmbevegelsene. De kan grovt sagt deles inn slik:

MIDLER SOM ... 

... påvirker tarminnholdet. De myker opp avføringen og kan spesielt være gode hvis du i en periode går sjeldnere på do enn du pleier. 

... stimulerer tarmbevegelsene. Spesielt gode hvis du har såkalt sløv tarm. Det kan enten være medfødt eller skyldes for eksempel medisiner eller inaktivitet. 

.... stimulerer avføringsbehovet. Kan brukes rett i endetarmen, der de utløser en tømmingsrefleks. Godt egnet når du ikke føler et naturlig behov for å gå på do.

En del avføringsmidler krever at du drikker store mengder væske for å få optimal effekt.

© iStock

Når bør jeg gå til legen?

Hvis du plutselig blir forstoppet uten å vite årsaken, og det ikke går over av seg selv i løpet av 14 dager, bør du konsultere fastlegen. Hvis du samtidig har symptomer som svimmelhet, trøtthet, blek hud, vekttap eller blødning fra tarmen, kan forstoppelsen i verste fall være tegn på en kreftsykdom.

Hvordan forebygger jeg 
forstoppelse?

1. Spis mer fiber 

For å pleie fordøyelsen bør du spise grønnsaker og fullkorn. Begge deler inneholder nemlig fiber, som suger til seg væske og gjør avføringen fyldigere. Det setter fart på de bevegelsene som skal sørge for å transportere avføringen gjennom tarmsystemet. 

Alle mennesker er imidlertid forskjellige, og det er viktig å lytte til signalene fra kroppen. Hvis du mistenker at en spesiell matvare kan være årsaken til forstoppelsen, så ta en pause fra den. Forsvinner mageproblemene, hadde du trolig helt rett.

10 FIBERFAVORITTER 

  • Tørkede bønner Quinoa 
  • Perlebygg 
  • Havregryn 
  • Linser 
  • Mandler 
  • Bulgur 
  • Fullkornrugbrød 
  • Kål 
  • Rotfrukter

2. Syng og le

Noe så enkelt som et realt gapskratt eller høylytt sang kan faktisk motvirke forstoppelse. Når du synger eller ler, sender det nemlig mellomgulvmuskelen hele veien ned i mage- og tarmkanalen, slik at den masserer tarmene innenfra og holder dem i toppform. 

3.Sitt godt på do 

Hvis verken fiber eller trening hjelper mot forstoppelsen, kan det muligens hjelpe å ha en liten krakk stående på do. I en undersøkelse svarte over 70 prosent av deltakerne at dobesøket gikk fortere når de satt med føttene på en krakk, og hele 90 prosent sa at de anstrengte seg mindre for å bli kvitt avføringen.

Når du sitter på huk, får du en god vinkel på tarmen, og innholdet kommer lettere ut.

Det er viktig å gi etter for behovet for å gå på do. Når du holder deg, og dermed tvinger avføringen tilbake i tykktarmen, kan det føre til forstoppelse, siden avføringen blir tørrere, hardere og vanskeligere å få ut jo lenger den blir sittende i tarmen. 

4. Promp i vei 

Det kan kanskje føles som sosialt selvmord å slippe en promp, men det er faktisk viktig å la prompen komme ut når du har behov for det. Hvis du holder på lufta, risikerer du å bli oppblåst, og risikoen for forstoppelse øker tilsvarende.

5. Mye trening

Fysisk aktivitet stimulerer tarmens naturlige bevegelser, fremmer fordøyelsesprosessen og hindrer dermed at kroppens indre rørsystem går tett. Selv små daglige aktiviteter som å stå ved kontorpulten i én time hver dag eller sørge for å bøye seg ned et par ganger om dagen stimulerer og aktiverer tarmene

Test: Hvor lang tid bruker maten på å komme ut?

Passasjetiden, som det så fint heter, kan fastsettes ved at du svelger en kapsel med noen små ringer som kan observeres med røntgenbilder etterpå. Men du kan faktisk også selv skaffe deg et visst inntrykk av hvor lang tid maten bruker på å komme ut hvis du har en boks mais, en pose og en klokke.

  •  Mais er godt egnet fordi den passerer helt upåvirket gjennom systemet. 
  •  Svelg to skjeer mais uten å tygge kornene, og noter tidspunktet. 
  • Neste gang du må på do og gjøre nummer to, legger du en gjennomsiktig plastpose i doskåla først, slik at du kan sjekke avføringen. 
  •  Sjekk posen. Hele maiskorn synes tydelig som små, gule klumper. 
  •  Når du ser mais i avføringen, noterer du tidspunktet. Nå vet du en del om passasjetiden. 
  • Viser testen at passasjetiden er opptil tre døgn, kan det være et tegn på såkalt sløv tarm, som kan skyldes flere ting. Det kan være medfødt, skyldes fødselsskader eller i verste fall være et tegn på kreft. Hvis en svulst for eksempel presser på nervene i ryggmargen, kan det bremse eller stoppe tarmens bevegelser, og dermed føre til forstoppelse. Dersom det sitter en svulst i tykktarmen, er det også fare for at den blokkerer avføringen og dermed skaper forstoppelse. 

Ta en titt i doskåla 

Type 1
Harde klumper. Kan være et tegn på forstoppelse, selv om klumpene kanskje er fulgt av diaré.
Type 2
Pølseformet, men med klumper. Kan tyde på forstoppelse, spesielt hvis det er vanskelig å få den ut.
Type 3
Pølse med sprekker på utsiden. Normal avføring.
Type 4
Smidig og myk pølse. Normal avføring.
Type 5
Det kan være snakk om en skjult forstoppelse selv om klumpene svømmer rundt i diaré. Myke klumper kan også være et tegn på diaré.
Type 6
Istykkerrevne småbiter, tyder på at du har diaré.
Type 7
Vannete avføring helt uten klumper. Du har sannsynligvis diaré.

Nå målet ditt i 2020!

Kanskje du er interessert i...

På hvilket område gjør du størst innsats for miljøet?


I FORM anbefaler