Lysprogram for perlehumør

De spesielle lysstoffrørene som brukes i lysterapilamper, ble opprinnelig utviklet av NASA, slik at astronautene kunne opprettholde en noenlunde regelmessig døgnrytme ute i rommet.

1. januar 2011 av I FORM-redaktionen

Lysstoffrørene har et konsentrert blålig lys som synsnervene er spesielt følsomme overfor, og som er renset for ultrafi olette og infrarøde stråler. Ved å endre på lysets fargetemperatur og gjøre det mer blått kan man oppnå samme effekt på hormonene som om man oppholder seg i dagslys.

Mennesker trenger en lysstyrke på over 2000 lux for å få ”slått av” produksjonen av melatonin. En normal lampe har en effekt på 200–500 lux, noe som er nok til å se og jobbe i, men altså ikke nok til å holde deg våken.

Dagslys kan stråle med en intensitet på opptil 100 000 lux, mens de fl este lysterapilamper i dag lyser med 10 000 lux. Ifølge forskere kan du få den gode eff ekten av dagslyset ved å ta en tur ut under åpen himmel mens det er lyst et par ganger i løpet av dagen. Jo tidligere på dagen, jo bedre, og helst mellom klokken 11 og 14. Alternativet er å anskaff e en lysterapilampe hvis du er svært plaget.

LES OGSÅ: Vurderer du å kjøpe en lysterapilampe?

h3Lysterapilampe/h3
Professor Arne Holte i Folkehelseinstituttet har følgende anbefalinger:
ulliEn lysterapilampe på 2500 lux har god effekt. Jo sterkere lys, jo kortere tid behøver du å sitte foran lampen./li
liKjøp en lysterapilampe med regulerbar lysstyrke (dimmer)./li
liBruk lampen om morgenen etter at du har stått opp, i ca. 30–45 minutter mens du spiser frokost og leser avisen./li
liBruk lampen i ca. 14 dager, og deretter på samme måte hvis plagene kommer tilbake./li/ul

h3Hva skjer i hjernen/h3
Døgnrytmen i kroppen styres av en liten gruppe nerveceller, nucleus suprachiasmaticus (SCN). De sitter der de to synsnervene krysser hverandre, under hypotalamus nederst i hjernen. Synsnervene mottar informasjon om omgivelsene via netthinnen, som inneholder celler med fotopigment (melanopsin) som gjør dem lysfølsomme.

Når SCN mottar informasjon fra synsnervene, sender den beskjed videre til epifysen og andre deler av sentralnervesystemet om hvilke hormoner som skal produseres.

h3Når det er lyst/h3
Synsnervene sender beskjed til SCN om å stoppe produksjonen av melatonin i epifysen. I stedet begynner denne kjertelen å skille ut kortisol, som holder deg våken, og serotonin, som regulerer humøret.

h3Når det er mørkt/h3
Når lyset blir svakere, sender synsnervene beskjed til SCN og videre til epifysen om at de skal stoppe utskillelsen av kortisol og serotonin. Dermed omdannes serotoninhormonene til melatonin, som gjør deg søvnig.

Ofte produserer personer med vinterdepresjon ekstra mye melatonin og for lite serotonin. Normalt er melatoninproduksjonen høyest kl. 2 om natten, men hos vinterdepressive dannes det melatonin for fullt et par timer lenger enn normalt.

Nå målet ditt i 2020!

Kanskje du er interessert i...

Hvilke sunne råd sliter du mest med å følge?


I FORM anbefaler