Det er ingen grunn til å tro at høy fart bare er for eliten. Med et høyere løpetempo oppnår du mye mer enn bare å legge løpemakkeren bak deg.

Raskere ved å løpe mindre

Lyst til å komme i virkelig god form? Vi gir deg opskriften på hvordan du blir raskere og gjør løpetrening morsommere samtidig som du trener mindre.

12. mai 2009 av I FORM

Spark nytt liv i løpetrening

Løper du den faste ruten din et par ganger i uken, akkurat som tusenvis av andre nordmenn? Og løper du den samme distansen i noenlunde samme tempo hver gang? Da kan du være sikker på at du har en viss grunnform, men du kan også være sikker på at den ikke har rikket seg av flekken på lenge!

Konkurransegenet vil øyeblikkelig få mange menn til å tenke: "Uff, dette høres ikke bra ut, hva kan jeg gjøre for å bli bedre?" Mens de fleste kvinner derimot har en tilbøyelighet til å tenke: "Ja, men jeg trives godt med løpingen slik den er. Det er et sunt og behagelig frikvarter i en hektisk uke. Hvorfor skal jeg forandre på det? Jeg har ingen planer om å kvalifisere meg til neste OL!"

[bodylink]

Fart styrker hjertet

Det er ingen grunn til å tro at høy fart bare er for eliten. Med et høyere løpetempo oppnår du mye mer enn bare å legge løpemakkeren bak deg!

Svaret er enkelt. Når du først har de grunnleggende løpeferdighetene i orden, er det en god idé å se på farten. Et høyere tempo ikke bare gjør turene mer utfordrende, men det fyrer også opp under fettforbrenningen, du styrker kroppens viktigste muskel - hjertet - og i tillegg får du også en psykologisk gevinst.

Vi skal likevel ikke stikke under en stol at den intervalltreningen som skal få mer fart på løpingen din, ikke er på langt nær så behagelig som de rolige løpeturene. Du vil komme til å kjenne at lårene blir tunge som bly etter hvert som melkesyren kommer.

Du vil føle at det stikker i halsen når du hiver etter pusten, og det kjennes som noen presser på brystet ditt. Men det venner du deg til. De fleste blir faktisk grepet av lysten til å overvinne seg selv, bite tennene sammen og få flotte resultater.

Løping i høyere tempo styrker naturligvis både kondisjonen og alle de musklene i underkroppen og bena som du bruker under treningen. Men den største muskelmessige gevinsten er det hjertet som får. Og i siste instans er det nettopp hjertet som begrenser prestasjonen, og ikke oksygenopptaket, slik mange tror.

Når du presser hjertet, blir det bedre. Jo bedre form du er i, desto bedre blir hjertet til å pumpe blodet rundt i kroppen. Hjertet kan rett og slett trenes opp til å pumpe ut større mengde blod per slag, og dermed forbedres oksygenopptaket til musklene og også muligheten for å prestere noe med bena.

Hvis du tenker litt over det, kan du nok se for deg at løpeturene blir raskere og raskere - uten at du får særlig høyere puls av den grunn. Det vil med andre ord ikke føles mer anstrengende når du er ute på en av standardrutene, men det vil gå mye fortere.

Det er gøy å være god

Når du trener intervaller, vil du oppleve at du gjør noe for din egen del, noe du vet og kjenner gjør godt.

Å presse seg, stå og hive etter pusten og komme til hektene igjen, er en livsbekreftende opplevelse som vil gjøre deg glad. Dessuten er det deilig å kjenne at man er god til noe, og du vil garantert bli god til å løpe og komme i superform når du begynner med intervalltrening.

Fart forbrenner mer fett

Sverger du til rolig tempo fordi du vil forbrenne fett? Faktisk forbrenner du mer fett på en halvtimes løpetur i høyt tempo enn på en tilsvarende tur i luntetrav. "Ja, men hva med fettforbrenningssonen?", vil noene innvende. Glem den.

Kroppen forbrenner hele tiden en blanding av karbohydrater og fett. Når du trener med lav intensitet, utgjør fettet ganske visst en litt større prosentdel av de forbrente kaloriene. Ved en arbeidsintensitet på 60-70 % forbrenner du mest fett. Det er det mange som refererer til som den såkalte fettforbrenningssonen. Det er imidlertid IKKE den fulle sannhet.

Faktum er at jo høyere intensitet du trener med, jo flere kalorier forbrenner du. Det er i siste ende den totale mengden energi du forbrenner på ei treningøkt som er mest interessant.

Ved høy intensitet, bruker kroppen prosentvis mer karbohydrater enn fett. Når regnestykket gjøres opp etter en løpetur i høyt tempo, har du til sammen forbrent flere kalorier (i form av karbohydrater og fett) enn på den lette joggeturen. Dessuten er det en bonus å få etter trening. Kroppen kjører nemlig på høyere forbrenning etter ei treningsøkt med høy treningsintensitet.

Den høye treningsintensiteten har som nevnt positiv effekt på muskler, og jo større muskelmasse, jo høyere forbrenning.

Hvis du nettopp har begynt å trene, er det imidlertid viktig at du starter i et rolig tempo og langsomt bygger opp formen, både for ikke å bli skadet, men også for å beholde motivasjonen. En utrent person bør altså ikke kaste seg over tempoløping med det samme, men gradvis venne kroppen til løpetreningen.

Nå målet ditt i 2019!

Kanskje du er interessert i...

I FORM anbefaler