Er psyken årsaken til vektproblemene?

Tenk etter én gang til. Forskning viser nemlig at vi ofte har en god grunn til å spise for mye. Hvis vi kan finne - og gi slipp på den, vil kiloene begynne å renne av.

Vil du gjerne slanke deg?
Glem for én gangs skyld alt om mosjon, kostholdsplaner og kaloritabeller. For hvis du veier mer enn noen kilo for mye, er det mulig at det først og fremst handler om tankene og følelsene dine, ikke bare om hvor mye du spiser eller hvor lite du beveger deg.

Mange nye undersøkelser tyder nemlig på at det er en veldig god idé å ta psyken med når vi skal på slankekur. Et italiensk forsøk har f.eks. vist at overvektige gikk mer ned i vekt og hadde lettere for å følge dietten når de supplerte den med psykoterapi.

Et lignende eksepriment ble gjort i Australia. Der gikk en gruppe overvektige i psykoterapi for å få bedre selvtillit, færre depresjoner og et mer avslappet forhold til mat. De fulgte ikke noen spesiell diett, men poenget var heller ikke at de skulle slanke seg. Forsøket gikk tvert imot ut på å fjerne fokus fra slankekurer og gi dem et mer harmonisk forhold til vekten og spisevanene deres. Og likevel gikk de ned i vekt.

Resultatet av et amerikansk slankeforsøk viste at de personene som fikk hjelp til å løse problemene omkring forholdet til mat, gikk mer ned i vekt enn dem som kun hadde egen viljestyrke å støtte seg til. Undersøkelser i England har dessuten vist at de som er best til å uttrykke følelser, er de flinkeste til å holde vekten etter en kur.

Du har en god grunn til å være for tykk

Mat og følelser henger altså nært sammen. Personer som ofte er på slankekur, vet alt om kalorier og fettinnhold. Likevel dukker de uønskede kiloene opp igjen, gang på gang.

De ekstra kiloene kommer ikke bare fordi vi ikke kan styre oss og går amok hver gang vi ser et kakefat eller et lunsjbord. De kommer fordi vi har en god grunn til å spise mer enn nødvendig.
Vi kan alle svinge opp og ned med noen ekstra kilo. Overvekt utover de kiloene har som regel en årsak som stikker dypere enn den nye kokeboken med fettfattige oppskrifter kan løse.

Sukker går direkte til hjernen. Det beroliger oss og gjør oss vel til pass, og i noen tilfeller kan det være en erstatning for f.eks. kjærlighet. Det mener den danske psykoterapauten Pernille Anduin som selv hadde 25 kg for mye. Hun slanket seg fordi hun fant ut hvorfor hun spiste for mye. De behovene hun døyvde med mat, har hun nå lært å dekke på andre måter.

Vi har den kroppen vi vil ha

De erfaringene Pernille Anduin har, bruker hun i arbeidet som slankerådgiver. Hun har samlet rådene i boken "Tab og vind - med rette sind" som er utgitt på Sfinks Forlag. Her skriver hun blant annet at vi har den kroppen vi selv ønsker.

Utseende vårt er et uttrykk for hvordan vi har inni oss. Hvis vi er overvektige, er det fordi vi på en eller annen måte har behov for å være det. Før vi har gjort noe med det behovet, f.eks. å tilfredsstille det på andre måter, kan vi gå på utallige slankekurer som ikke hjelper.

Det handler altså fremfor alt om å finne ut hvorfor vi spiser for mye; om vi f.eks. trøstespiser, spiser av kjedsomhet eller kanskje bruker overvekten som unnskyldning for at vi ikke kan få en kjæreste, ny jobb eller nye venner.

Deretter er det viktig å erkjenne at uansett hvilke problemer vi har, kan de ikke løses med mat. Maten kan tvert imot skape nye. Det er derfor viktig å ta fatt på de problemene, lystene, lengslene som vi forsøker å løse, dempe eller tilfredsstille med mat.

Vi skal pirke i personligheten vår

Det er utgangspunktet for Hanne Dreisig (cand.scient. og psykoterapeut) sitt arbeid med overvektige. Hun leder et program ved Sygehus Fyn (Vest) i Danmark, med Assens Sygehus som utgangspunkt. Her får svært overvektige tilbud om psykoterapi samtidig med at de legger om kostholdet og mosjonerer mer.

Hanne Dreisigs erfaringer viser at årsakene til overvekt, er vaner som ligger så dypt i oss at de er blitt en del av personligheten vår. Hvis vi skal forandre dem, må vi også endre på det bildet vi har av oss selv, og det krever psykoterapi.

Å spise for mye kan være en form for narkomani, og avvenningen kan være like vanskelig som med tobakk og alkohol. Derfor er det mange som trenger hjelp. I alle tilfeller kreves det energi og motivasjon for å endre vaner. Ifølge Hanne Dreisig er det god nok grunn til å kombinere omlegging av kost- og mosjonsvaner med psykoterapi.

Hvis det er for mye som presser, stresser eller tynger oss, greier vi ikke mobilisere nok handlekraft til legge om vanene våre og slanke oss. Vi trenger psykisk overskudd for at en slankekur skal fungere i lengden. For å holde vekttapet ved like må vi forandre den måten vi tenker, handler og lever på - livsstilen vår.

Vi kan saktens gå løs på problemet selv; tenke over om det muligvis er andre årsaker til den ustoppelige valfarten mot kjøleskapet - enn matglede og en ryggrad som kokt spagetti ...
Men for mange vil det være veldig nyttig å gå til en psykoterapeut og få hjelp til å avdekke problemene som kan ligge til grunn for overvekten. Sammen med terapeuten kan man legge en strategi som skal endre både tanker og handlinger i de enkelte situasjonene.

Forestill deg f.eks. at du er låst fast i et mønster der enhver motgang får deg til å tenke at du ikke er god nok, og at du reagerer med trøstespising. Terapien kunne gå ut på å lære deg å ta tak i konkrete problemer, ett og ett, istedenfor å drukne deg selv i et hav av uoversiktlige problemer. Den kunne kort og godt lære deg løse dem fremfor "spise deg fra dem" i resignert motløshet.

Overvektige er ikke psykiske vrak

Selv om mange med vektproblemer trøstespiser for å dekke over problemer de har vanskelig for å håndtere, betyr det ikke at de dermed har flere personlige problemer enn andre.

Vi har alle problemer vi går og bokser med. Men vi har også ulike strategier overfor dem, og noen av disse metodene er bedre enn andre. Mat er blitt den mest brukte strategien for noen av oss, mer eller mindre ubevisst. Det gir oss et nytt problem: Overvekt. På den måten kommer vi inn i en ond sirkel. Det er en god idé å få hjelp til å bryte denne sirkelen.

Men for at slankeprosjektet skal lykkes, må vi ha et oppriktig ønske om å gå ned i vekt - og ønske å gjøre det for vår egen del. Vi kan ikke skyve ansvaret over på andre, uansett om det er leger, ernæringsfysiologer eller psykoterapeuter, når det dreier seg om en så stor omlegging av livene våre. Ekspertene kan hjelpe, veilede og støtte oss, men de kan ikke gi noen garanti for suksess. Det er det bare oss selv som kan.

Vi kan heller ikke slanke oss for å gjøre andre til lags, f.eks. legen eller kjæresten. Det kan godt hende vi lykkes umiddelbart, men det duger ikke hvis livet som slank ikke er forankret i personligheten vår. Det skal være fordi vi selv vil og fordi vi har oppdaget en annen måte å takle problemene på.
Kort sagt: Fordi vi ikke trenger å være tykke lenger.