BMI kan gi deg en indikasjon på om vekten din er sunn og normal. Sjekk ditt eget tall, finn BMI for menn og kvinner, og se hvor mange som er overvektige i Norge og resten av verden.
BMI | Før du får panikk over tallet på badevekten, må du huske å ta med høyden din i regnestykket. Det er akkurat det BMI-tallet gjør. Høye mennesker kan nemlig veie mer enn lave – og likevel ha en sunn og normal vekt.
BMI (Body Mass Index) er et tall som kan fortelle deg om du veier for lite eller for mye i forhold til høyden din.
BMI beregnes ved å dividere vekten din (i kg) med høyden din (i meter) ganger høyden din (i meter):
En normal BMI ligger mellom 18,5 og 25 og betyr at vekten din er sunn og normal. BMI kan imidlertid ikke stå alene når du skal vurdere om du har en sunn vekt.
Så hva er fordelene og ulempene med BMI? Bør kvinner ha samme BMI som menn? Og kan eldre mennesker ha en høyere BMI enn yngre?
Finn ut mer om dette her.
BMI er en forkortelse for «Body Mass Index» og beskriver forholdet mellom vekt og høyde. BMI-tallet ditt kan gi en grov indikasjon på om vekten din er sunn og normal for din høyde, eller om du er undervektig eller overvektig.
BMI er den offisielle måleenheten for overvekt, normalvekt og undervekt, og brukes blant annet av WHO (World Health Organization). BMI-tallet tolkes slik:
BMI-SKALA | BMI-tallet ditt gir en indikasjon på om vekten din er normal, eller om den er så lav eller høy at den kan sette helsen din i fare.
| BMI | Painoluokka | Sairauden riski |
|---|---|---|
| Alle 18,5 | Alipaino | Riippuu alipainon syystä |
| 18,5 - 25 | Normaali ja terve paino | Ei suurentunutta riskiä |
| 25 - 30 | Ylipaino | Hieman suurentunut riski |
| Yli 30 | Lihavuus | Suurentunut riski |
Du regner ut BMI ved å dividere vekten din (i kg) med høyden din (i meter) ganger høyden din (i meter):
Eksempler.
Beregn BMI med vår BMI-kalkulator
OBS: Er du under 18 år? Beregn BMI her
Normal BMI er mellom 18,5 og 25 for alle voksne. Hvis du er nysgjerrig på hvor vektgrensene dine ligger hvis du ønsker å opprettholde (eller oppnå) en normal BMI, kan du beregne den i vår BMI-kalkulator.
Kalkulatoren gir deg både BMI og nøyaktig hvor mye du skal veie for å ha en normal BMI (eller være undervektig, overvektig eller fet).
Du kan også få et godt inntrykk av vektgrensene i vår BMI-tabell nedenfor, der vi har beregnet BMI for flere ulike høyder og vektklasser.
Tallene i grønt tilsvarer normalvekt, blått tilsvarer undervekt, gult tilsvarer overvekt og rødt tilsvarer fedme (grad 1 til 3).
BMI-TABELL MED HØYDE OG VÆEKT | Finn høyden din og se hva du skal veie for å ha en sunn vekt (= det grønne området). Bruk vår BMI-kalkulator for å beregne mer nøyaktige vektgrenser. Se tabell i større utgave.
BMI-tallet gir deg en grov indikasjon på om vekten din er sunn og normal, eller om den er så lav eller høy at det kan være skadelig for helsen din.
Generelt sett er BMI best egnet til å fastslå undervekt og overvekt i store befolkningsgrupper, mens du som enkeltperson alltid bør tolke tallet ditt med en viss forsiktighet (se ulemper ved BMI).
En høy kroppsmasseindeks (over 25) betyr vanligvis at fettprosenten din er for høy. I utgangspunktet er moderat overvekt (BMI 25-30) vanligvis relativt ufarlig hvis du har en sunn livsstil. Det vil si hvis du trener omtrent en halv time hver dag, spiser sunt og følger et sunt kosthold, er forsiktig med alkohol og ikke røyker.
Hvis BMI-tallet er over 30 (= fedme), øker risikoen for en lang rekke livsstilssykdommer og lidelser drastisk.
Generelt viser en overveldende mengde forskning en sammenheng mellom fedme og ulike sykdommer. Det betyr ikke at du vil få dem hvis du er overvektig – men den statistiske sannsynligheten for at du vil få dem øker.
Generelt øker risikoen for disse sykdommene jo høyere BMI du har, og desto lenger du har vært overvektig.
52,8 % – over halvparten av alle nordmenn var overvektige i 2022. De fleste moderat overvektige, men 16,6 % hadde fedme.— Kilde: Eurostat
BMI-tallet gir en bedre indikasjon på om vekten din er sunn eller ikke enn det vekten alene gjør. Vekten i seg selv sier ikke så mye om helsen din, ettersom en vekt på f.eks. 80 kg kan være sunn og normal hvis du er 180 cm høy, men usunt høy hvis du er 160 cm høy.
Fordi BMI-kalkulatoren tar hensyn til høyden din, gir den en sterkere indikasjon på om vekten din er som den skal være enn om du bare står på badevekten.
En annen fordel er at den er et godt verktøy for helsevesenet og allmennpraktiserende leger. BMI som mål på sunn vekt er enkelt å beregne og bruke i statistikk og forskning. Og leger kan bruke den til å være spesielt oppmerksomme på helsen til pasienter som har høy eller lav BMI, og hjelpe pasienter med risiko for å utvikle diabetes type 2 eller hjerte- og karsykdommer med å gå ned i vekt.
Det er flere problemer med å bruke BMI-tallet som eneste mål på en sunn vekt:
ULEMPE VED BMI | Disse to mennene er like høye og like tunge og har derfor samme BMI – i dette tilfellet 26, noe som klassifiserer dem som lett overvektige. Den ene er imidlertid svært muskuløs og har en god fettprosent, mens den andre har mindre muskler og mer fett og dermed en mer usunn kropp.
Det altoverskyggende problemet med BMI-tallet er at det ikke tar hensyn til kroppssammensetningen. Den skiller ikke mellom fett, som i for store mengder øker risikoen for livsstilssykdommer, og muskler, som veier nesten 20 % mer enn fett og IKKE er helseskadelig.
Ta to menn som er like høye og veier like mye: Den ene har mye muskelmasse og lite fett, og den andre har mye kroppsfett, men lite muskelmasse. Deres BMI vil være nøyaktig den samme, ettersom de har samme høyde og vekt, og de vil derfor – på papiret – ha en like sunn vekt.
Men i virkeligheten vil den muskuløse mannen være mye sunnere enn den med mer kroppsfett.
Hvordan fettet ditt er fordelt på kroppen har stor innvirkning på helsen din. Hvis fettet hovedsakelig sitter rundt magen, er det ikke bra for helsen din. Hvis det er konsentrert på lår, hofter og rumpe, er det mye sunnere.
Men dette sier ikke en BMI-beregning noe om. I stedet bør du sjekke midjemålet eller forholdet mellom hofte og midje.
Det er ganske mange kilos forskjell på å ha en BMI på 18,5 og 25. For en 170 cm høy person er det for eksempel over 18 kg fra topp til bunn (de kan veie både 54 kg og 72 kg og likevel være normalvektige). Hvis du ligger i den øvre delen av normalområdet og de ekstra kiloene er «feilplassert», først og fremst som magefett, kan selv en normal kroppsmasseindeks føre til økt risiko for livsstilssykdommer.
Dette understrekes også av undersøgelser, som viser at risikoen for ulike sykdommer som vanligvis er knyttet til fedme, ikke er begrenset til personer med høy BMI. Selv personer med normal BMI kan få dem – selv om risikoen er klart lavere.
En god BMI-beregning krever at du gir BMI-kalkulatoren korrekte tall. Så sørg for at du oppgir riktig høyde – uten sko. Vekten er vanskeligere, selv om du har en god og pålitelig badevekt.
Vekten din kan nemlig svinge avhengig av når i syklusen du er, med svettetap, forstoppelse, tidspunkt på dagen, hva og når du har spist og drukket og så videre. Og når vekten svinger, svinger også BMI-tallet ditt – uten at helsen din svinger av den grunn.
Alt i alt er det lurt å ikke la BMI-tallet være det eneste du ser på når du skal vurdere om du har en sunn vekt. Se alternativer til BMI-kalkulatoren her.
BMI BLIR FORTSATT BRUKT – Til tross for sine begrensninger er BMI fortsatt et mye brukt og anbefalt verktøy i helsevesenet. Det bør imidlertid alltid suppleres med midjemål og en vurdering av pasientens generelle helse og sykdomsrisiko.
Nei, det er ingen forskjell på hvordan menn og kvinners BMI beregnes, og BMI-grensene er nøyaktig de samme – uavhengig av kjønn.
Både menn og kvinner skal beregne kroppsmasseindeksen sin med samme formel og bruke samme BMI-skala for undervekt, normalvekt og overvekt.
Dette kan virke rart når menn og kvinner har så forskjellige kroppstyper. Kvinner har typisk mer kroppsfett og mindre muskler enn menn. Og menn veier vanligvis mer ved samme høyde enn kvinner fordi de har mer muskler og sterkere skjelett.
Grunnen til at de bør kategoriseres på nøyaktig samme skala, er fordi kvinner bør ha mer kroppsfett for å være sunne. Mens 20 kg rent fett på en kvinnekropp kan være ufarlig – og noe av det til og med livsviktig – kan de samme 20 kg fettet på en mann være direkte usunt.
Les også: Hva er normal fettprosent for kvinner og menn?
Her er en mann og en kvinne. Begge har en BMI på 25,6. Men her slutter likhetene:
Kvinnen har 3,5 kg mer kroppsfett enn mannen, til tross for at hun er kortere og veier over 14 kg mindre enn ham. Likevel er BMI lik, og vekten deres klassifiseres som like sunn (eller usunn).
Dette skyldes hovedsakelig at kvinners fettfordeling vanligvis er mye sunnere enn menns. Kvinners fett er typisk fordelt på lår, hofter, rumpe, rygg og mage, mens menns fett ofte er konsentrert på magen.
Og det er særlig magefettet som truer helsen vår.
Les også: Derfor er magefett spesielt farlig
Fettprosenten som regnes som sunn for kvinner, er mye høyere enn for menn. Så når man tar med menns typisk høyere muskel- og beinmasse i regnestykket, stemmer det godt overens med at menn og kvinners vekt er like sunn ved samme BMI.
Hvis mannen og kvinnen er nøyaktig like høye og veier nøyaktig det samme, vil hun ha mye mer fett på kroppen, mens han vil ha mer muskler. Og vekten deres vil fortsatt være like sunn, for det er akkurat slik kvinne- og mannskroppen er.
Husk imidlertid alltid at BMI er en grov veiledning. Hvis du som mann har ekstra fettdepoter jevnt fordelt på kroppen og er litt mer pæreformet enn de fleste overvektige menn, er ikke fettet ditt på langt nær så helseskadelig som BMI-en din kan tyde på. Hvis du derimot er en kvinne med tynne lår og liten rumpe, men mye magefett, er vekten din sannsynligvis mer helseskadelig enn BMI-en din skulle tilsi.
Det betyr ikke at du bør lage en ny BMI-kalkulator for kvinner (eller menn), men heller at du alltid bør huske å supplere BMI-kalkulatoren med andre målemetoder, som for eksempel midjemål.
Når det er sagt, finnes det mye forskning som peker på at man med fordel kunne differensiert BMI-skalaen, slik at det ble tatt hensyn til kjønn, alder, etnisitet, fysisk aktivitetsnivå og annet. Det er imidlertid fortsatt ikke enighet om resultatene, og WHO holder fast på den nåværende skalaen for alle voksne, menn som kvinner.
Nei, i utgangspunktet anbefaler WHO å opprettholde en BMI mellom 18,5 og 25 gjennom hele voksenlivet, og dette gjelder også for friske eldre voksne (fra 65 år og oppover). Overvekt i eldre år er nemlig like skadelig for helsen som når du er yngre, og medfører samme risiko for fedmerelaterte sykdommer og lidelser som hos yngre mennesker.
Det finnes imidlertid tidspunkter der mye tyder på at overvekt er en fordel, nemlig hvis du lider av alvorlig sykdom eller komplikasjoner som kan føre til sykehusinnleggelse og tap av matlyst, for eksempel kreft, blodpropp, beinbrudd og så videre. I slike tilfeller kan det være en fordel for helsen å ha litt ekstra vekt på kroppen for å stå imot.
Derfor screenes pasientene også for BMI ved innleggelse, og en kroppsmasseindeks under 20,5 regnes som en av de tingene som kan øke risikoen for at pasienten lider av underernæring under sykehusinnleggelsen, og dermed har dårligere sjanse for å komme seg gjennom sykdommen eller behandlingen.
OVERVEKT EN FORDEL? Hvis du er en eldre person som er innlagt på sykehus med en kritisk sykdom, tyder forskning på at lett overvekt kan øke sjansene dine for å overleve.
Flere forskningsresultater har også vist at eldre mennesker med høy BMI faktisk har lavere dødelighet enn de med lav eller normal BMI i den lave enden.
En undersøkelse som omfattet nesten 200 000 personer over 65 år har for eksempel vist at de fleste med en BMI mellom 23 og 33 fortsatt var i live etter 12 år. Hvis BMI var under 23 (normalvekt) eller over 33 (fedme), økte dødeligheten.
Noen forskere og leger argumenterer for at den eldre befolkningen bør anbefales å sikte mot en høyere BMI enn andre voksne. Men dilemmaet er at hvis man bevisst satser på å være overvektig, øker man også risikoen for å få noen av de sykdommene, som for eksempel kreft, som overvekt ser ut til å sikre bedre overlevelse, hvis man får den.
Samtidig kan overvekt også føre til andre tilstander som artrose og ryggsmerter. Så offisielt opprettholdes de nåværende BMI-grensene for alle voksne, uansett alder, inntil videre.
Det er imidlertid enighet om at det er spesielt viktig for eldre mennesker å unngå undervekt.
Generelt blir vi nordmenn tyngre og tyngre.
Ifølge Eurostat er antallet overvektige og svært overvektige (altså alle med et BMI over 25) steget med 4 % fra 2017 til 2022, slik at det nå er over halvparten av oss som er overvektige.
I 2022 var hele hele 52,8 % av befolkningen overvektige, mens det i 2017 var 48,7 %.
| BMI-klasse | Menn | Kvinner | Alle |
|---|---|---|---|
| Undervekt (under 18,5) | 0,4 % | 1,6 % | 1,0 % |
| Normalvekt (18,5-25) | 40,0 % | 53,0 % | 46,2 % |
| Moderat overvekt (25-30) | 41,4 % | 30,6 % | 36,3 % |
| Fedme (over 30) | 18,1 % | 14,9 % | 16,6 % |
| Overvekt i alt (BMI over 25) | 59,6 % | 45,4 % | 52,8 % |
| Kilde: Eurostat | |||
NORDMENNS BMI Andelen overvektige er steget siden 2017. I 2022 var nesten 53 % av oss moderat eller svært overvektige.
Kilde: Eurostat
Globalt sett blir vi også tyngre og tyngre. Ifølge WHO er andelen overvektige voksne doblet siden 1990 og firedoblet blant tenåringer.
WHO anslår at 1 av 8 mennesker i verden hadde en BMI på over 30 (fedme) i 2022, og at 43 % av verdens befolkning var overvektige (BMI på over 25).
OVERVEKT PÅ VERDENSPLAN – WHO har laget dette kartet som viser prosentandelen overvektige voksne over hele verden. Jo mer mørkeblått, desto flere overvektige. Mange land i Europa ligger høyt, men blir forbigått av land i Stillehavet, Sør- og Nord-Amerika og flere arabiske land. Nederst finner vi flere land i Afrika og Asia. Du kan fordype deg i kartet her.
| Land | Andel med BMI ≧ 25 | Placering |
|---|---|---|
| Amerikansk Samoa | 91,4 % | 1 |
| Tonga | 90,4 % | 2 |
| Chile | 78,8 % | 10 |
| Kuwait | 77,8 % | 11 |
| Qatar | 76,6 % | 12 |
| Mexico | 73,4 % | 17 |
| Egypt | 73,4 % | 18 |
| USA | 72,4 % | 22 |
| Saudi-Arabia | 71,8 % | 23 |
| Argentina | 68,4 % | 34 |
| Tyrkia | 67,6 % | 38 |
| Romania | 65,1 % | 49 |
| Irland | 64,7 % | 51 |
| Kroatia | 64,2 % | 53 |
| Australia | 64,0 % | 54 |
| Brasil | 63,0 % | 58 |
| Polen | 62,7 % | 59 |
| Ungarn | 62,2 % | 64 |
| Hellas | 61,4 % | 69 |
| Storbritannia | 61,4 % | 70 |
| Slovakia | 60,6 % | 74 |
| Colombia | 59,7 % | 77 |
| Tsjekkia | 59,5 % | 78 |
| Latvia | 59,3 % | 79 |
| Canada | 59,2 % | 80 |
| Grønland | 59,0 % | 82 |
| Russland | 58,8 % | 84 |
| Litauen | 58,7 % | 85 |
| Norge | 57,5 % | 91 |
| Tunisia | 57,4 % | 92 |
| Island | 57,4 % | 93 |
| Estland | 57,2 % | 94 |
| Finland | 55,3 % | 104 |
| Sør-Afrika | 55,1 % | 105 |
| Marokko | 55,0 % | 106 |
| Slovenia | 54,9 % | 108 |
| Portugal | 54,7 % | 110 |
| Serbia | 54,3 % | 112 |
| Tyskland | 53,8 % | 114 |
| Bulgaria | 52,0 % | 118 |
| Belgia | 51,1 % | 123 |
| Sverige | 50,6 % | 124 |
| Spania | 49,9 % | 126 |
| Italia | 49,2 % | 127 |
| Afghanistan | 48,6 % | 128 |
| Nederland | 45,9 % | 134 |
| Thailand | 45,7 % | 135 |
| Østerrike | 45,0 % | 136 |
| Danmark | 44,9 % | 137 |
| Sveits | 40,6 % | 144 |
| Indonesia | 38,1 % | 149 |
| Kina | 37,5 % | 151 |
| Sør-Korea | 35,9 % | 156 |
| Filippinene | 35,0 % | 157 |
| Somalia | 34,9 % | 158 |
| Frankrike | 34,3 % | 161 |
| Kenya | 33,7 % | 163 |
| Tanzania | 32,2 % | 165 |
| India | 29,5 % | 176 |
| Japan | 24,0 % | 185 |
| Uganda | 23,8 % | 186 |
| Vietnam | 18,2 % | 193 |
| Øst-Timor | 14,4 % | 198 |
| Etiopia | 10,9 % | 199 |
| KILDE: WHO, Overweight among adults, BMI ≧ 25, 2022 | ||
Ideen om å dividere folks vekt (kg) med deres høyde (meter)² ble introdusert av den belgiskfødte sosiologen og statistikeren Lambert Adolphe Jacques Quetelet i arbeidet med å utvikle et verktøy for å undersøke befolkningens helse. Dette skjedde helt tilbake i 1832.
Begrepet ble imidlertid først brukt i vitenskapelig litteratur i 1972, i Journal of Chronic Diseases, da fysiologen Ancel Keys bygger videre på Quetelets arbeid og gir verktøyet navnet Body Mass Index.
Allerede den gang innså forskerne at BMI er et svært grovt verktøy som i mange tilfeller bommer på målet. Totalt sett er den relativt god til å «oppdage» fedme, men mindre god til å avgjøre om en bestemt person faktisk er overvektig. Sagt på en annen måte: Hvis du sorterer en befolkningsgruppe basert på en BMI på over 25, vil du finne nesten alle som lider av fedme. Men det vil også være en rekke personer der midjemål og fettprosent ikke gjenspeiler helsefarlig overvekt.
BMI er heller ikke spesielt godt egnet til å avgjøre om en person er slank eller undervektig på grunn av underliggende komplikasjoner. På 1990-tallet ble derfor grensen for undervekt flyttet nedover (fra 20 til 18,5). Interessant nok er dette den eneste formelle justeringen som har blitt gjort etter at BMI ble det et alment brukt verktøy.
Samtidig lider intervallene som er brukt av at noen grupper er svakt representert i den bakenforliggende forskningen (som mest er basert på hvite menn). Et godt eksempel er at asiater statistisk sett har høyere helserisiko enn vestlige ved samme BMI. Dette har ført til at man nå i flere land har begynt å bruke forskjellige BMI-grenser avhengig av folks etnisitet.
