Din BMI (Body Mass Index) beskriver forholdet mellom vekt og høyde. Her kan du regne ut din BMI og få vite mer om hva BMI betyr, hvilke fordeler og ulemper det er ved BMI-tallet og hvordan du bør tolke det.
BMI-KALKULATOR Regn ut ditt BMI-tall og sjekk hva det egentlig betyr for helsa.
BMI (Body Mass Index) er det offisielle målet for om vekta vår er sunn og normal eller om vi veier så lite eller mye at det går ut over helsa.
Her kan du enkelt regne ut ditt eget BMI-tall med vår BMI-kalkulator og få svar på alle spørsmålene du har om BMI.
Regn ut din BMI, den såkalte Body Mass Index, med I FORMS BMI-kalkulator. BMI-kalkulatoren kan gi deg et hint om hvorvidt vekta er sunn og normal eller om du veier så mye (eller lite) at det skader helsa.
Sjekk resultatet ditt opp mot BMI-skalaen under BMI-kalkulatoren - og husk å ta tallet med forbehold (se ulemper ved BMI).
Sjekk BMI-skalaen og se om du har en sunn og normal vekt, om du er undervektig, overvektig eller svært overvektig.
BMI-SKALA Sjekk BMI-tallet og finn ut om det viser at du er normalvektig eller om du bør tenke på å gå ned i vekt eller legge på deg for helsas skyld.
BMI er en forkortelse for "Body Mass Index" og brukes for å beskrive forholdet mellom vekt og høyde. BMI-tallet kan gi et grovt anslag på om vekta er normal og sunn eller om du veier for lite eller er overvektig.
BMI er den offisielle måleenheten for overvekt, normalvekt og undervekt, og den brukes blant annet av Verdens helseorganisasjon (WHO). De deler inn BMI på følgende måte:
Du regner ut BMI-en din ved å dele vekta (i kilo) på høyden (i meter) ganger høyden (i meter). Her ser du BMI-formelen:
BMI-FORMEL Du må vite høyde og vekt for å regne ut BMI-tallet ditt. Med vår BMI-kalkulator, så slipper du å regne det ut selv.
Lurer du på hvor grensene for din egen vekt går? Hvis du vil bevare eller oppnå en normal BMI, så kan du bruke vår BMI-kalkulator og prøve å sette inn forskjellige tall for vekta og se når du treffer grensene for overvekt og undervekt.
Du kan også få et godt bilde av det her i vårt BMI-skjema, der vi har regnet ut BMI for ulike høyder og vektklasser.
BMI-tall markert med grønt tilsvarer normalvekt.
BMI-SKJEMA Finn høyden din og sjekk omtrent hva du bør veie for å ha en sunn vekt. Bruk vår BMI-kalkulator for å regne ut dine egne tall. Se skjema i større utgave.
BMI gir et grovt anslag på om vekta er sunn og normal eller om vekta er så lav eller høy at den kan skade helsa.
I utgangspunktet egner BMI seg egentlig best til å bestemme over- og undervekt i hele befolkningsgrupper, mens du som enkeltperson alltid bør tolke BMI-tallet med litt forbehold. (Se ulemper ved BMI).
En lav BMI (under 18,5) betyr undervekt. I utgangspunktet er det verken farlig eller helseskadelig, med mindre undervekta er svært markant. Det er imidlertid flere ting som bør få varsellampene til å lyse:
1. Raskt vekttap. Er BMI-tallet falt fra et mer normalt nivå? Et relativt raskt fall i BMI-en kan være et symptom på fysisk sykdom, spesielt kreft, sykdommer i mage- tarmsystemet eller psykiske lidelser, som for eksempel spiseforstyrrelser.
Leger vil vanligvis være oppmerksomme på uønskede vekttap, som utgjør mer enn fem prosent av personens opprinnelige vekt på mindre enn seks måneder eller på vekttap som utgjør ti prosent på mindre enn et år - for eksempel at en person på 60 kilo har gått ned mer enn tre kilo eller veier under 54 kilo etter et år.
2. Lav fettprosent hos kvinner og eldre. En lav BMI vil som regel også bety en lav fettprosent. Særlig kvinner kan oppleve hormonelle forstyrrelser hvis fettlagrene blir for små, og dette kan gi menstruasjonsforstyrrelser.
Eldre mennesker med lav BMI kan risikere å ha for lite å stå imot med hvis de får en langvarig sykdom. Både lav fettprosent og lav muskelmasse vil da kunne bli problematisk fordi sykdommen, og tap av appetitt som ofte følger med, vil fort tære ned de allerede lave reservene kroppen har. Så for eldre kan det være spesielt kritisk å ha en for lav BMI.
En høy BMI (over 25) vil som regel bety at fettprosenten er for høy. En moderat overvekt (BMI 25-30) er som regel relativt harmløs hvis du ellers lever sunt. Det vil si at du får cirka en halvtimes mosjon daglig, spiser sunt og etter de offisielle kostanbefalingene, er forsiktig med alkohol og ikke røyker.
Hvis BMI-tallet er over 30 (= kraftig overvekt / fedme) øker risikoen for en lang rekke livsstilssykdommer drastisk. Det gjelder for eksempel type 2-diabetes, gallestein, urinsyregikt, leddgikt og flere former for kreft. Generelt øker risikoen for disse sykdommene desto høyere BMI du har og jo lenger du har vært overvektig.
Skyldes det høye BMI-tallet andre ting enn en svært høu fettprosent, for eksempel at du har begynt å trene styrke og har fått stor muskelmasse, så er det ikke skadelig for helsa (se ulemper ved BMI).
LES OGSÅ: Hva er en normal fettprosent for kvinner og menn? Sjekk her!
BMI-tallet gir et bilde av om vekta er sunn eller ikke, enn bare kilotallet alene. Vekta i seg selv sier ikke noe om helsa, ettersom en vekt på 80 kilo kan være sunn hvis du er 1,8 meter høy, men usunt høy hvis du bare er 1,6 meter høy.
Ettersom BMI-kalkulatoren også tar med høyden i utregningen, gir den en sterkere indikasjon på om vekta er som den skal, enn om du bare stiller deg på badevekta.
En annen fordel ved BMI er at det er et godt verktøy for helsesystemet og praktiserende leger. BMI som mål for sunn vekt er enkelt å bruke i statistikk og forskning. Og legene kan bruke det til å følge med på helsa hos de pasientene som har en for høy eller lav BMI, og for eksempel hjelpe pasienter som er i fare for å utvikle type 2-diabetes eller hjerte- og karsykdommer med å gå ned i vekt.
Det er flere ulemper ved å bruke BMI-tallet som det eneste målet for om vekta er sunn eller ikke:
BMI-tallet skiller ikke på fett og muskler. Det altoverskyggende problemet ved BMI-tallet er at det ikke tar høyde for kroppens sammensetning. BMI-tallet skiller ikke mellom fett, som i for store mengder øker risikoen for livsstilssykdommer, og muskler, som veier nesten 20 prosent mer enn fett og IKKE er helseskadelige. Så to personer som er like høye, den ene har mye fett på kroppen og lav muskelmasse og den andre har stor muskelmasse og lite fett, kan fint veie det samme. Og ettersom de er like høye, vil BMI-tallet være det samme. På papiret vil de derfor ha en like sunn vekt. Men i realiteten vil den muskuløse være mye sunnere enn den som ikke er så muskuløs.
BMI-tall tar ikke hensyn til kroppens fettfordeling. Hvordan fettet fordeler seg på kroppen, har stor betydning for helsa. Dersom fettet primært sitter rundt magen, så er ikke det bra for helsa. Sitter det konsentrert rundt lår, hofte og bak, er det mye sunnere. Dette sier ikke en BMI-utregning noe om. Her kan du i stedet måle midjen eller din hofte-midje-ratio. (Se alternativer til BMI-utregning).
Grensene for normal BMI er ganske vide. Normalområdet for BMI spenner over ganske mange kilo. For en persom på 1,70 meter er det for eksempel over 18 kilo fra topp til bunn (personen kan veie både 54 kilo og 72 kilo, og likevel være normalvektig). Men sitter disse kiloene feil plassert, altså primært i mageregionen, så kan selv en normal BMI innebære økt risiko for livsstilssykdommer. Undersøkelser avslører da også at risikoen for livsstilssykdommer er økende innenfor det vi kaller det normale BMI-intervallet. De offisielle BMI-grensene definerer derfor primært nivåer der risikoen for å bli rammet av sykdom som følge av vekta, ventes å øke uforholdsmessig mye.
Vekta kan variere mye. En god BMI-utregning forutsetter at du gir BMI-kalkulatoren riktige tall. Sørg for at du måler høyden korrekt - uten sko. Vekta er mer komplisert - selv om du har en god og pålitelig badevekt. VEkta kan nemlig svinge alt etter hvor du er i syklusen, svettetap, forstoppelse, tidspunkt på dagen, hva og når du har spist og drukket osv. Og når vekta svinger, så gjør BMI-tallet det samme - uten at helsetilstanden din endres av den grunn.
Alt i alt er det lurt ikke å la BMI-tallet være det eneste du vurderer når du sjekker vekta. Nedenfor kan du se alternativer til BMI-kalkulatoren.
Et godt alternativ eller supplement til en BMI-kalkulator er at måle midjen.
Midjemålet avslører nemlig – i motsetning til BMi-tallet - om du har for mye av det farlige magefettet. Ettersom det spesielt er magefettet som øker risikoen for blant annet hjerte - og karsykdommer, kan en midjemåling bidra til å avsløre om vekta er usunn. Er du under 80 cm rundt midjen, er alt bra. Er du derimot over 88 cm rundt livet, så er det grunn til bekymring.
Helsemyndighetene anbefaler at du alltid kombinerer en BMI-utregning med å sjekke midjemålet når du skal avgjøre om vekta er sunn eller ikke.
BMI-kalkulatoren sier ingenting om fettfordelingen din. Det gjør derimot den såkalte midje-hofte-ratioen (også kalt MHR). Din midje-hofte-ratio ser på hvor tjukk du er rundt livet i forhold til hvor brei du er over hofta - altså om du har en sunn pæreform eller en mer usunn epleform, der det meste av fettet sitter rundt magen.
Grensene for hva som er en sunn midje-hofte-ratio er forskjellige for kvinner og menn. Sjekk her hva en sunn midje-hofte-ratio bør være - og regn enkelt ut tallet med vår MHR-kalkulator.
Fettprosenten, altså hvor stor del av kroppsvekta som utgjøres av fett, er en fin metode å bruke for å bestemme om vekta er sunn, fordi det nettopp er selve fettet (i for store mengder) som skader helsa. En sunn fettprosent for kvinner ligger mellom 21 og 36 prosent (avhengig av alder).
En ulempe er at fettprosenten i utgangspunktet ikke sier noe om fettfordelingen, og dermed ikke om du har mye usunt magefett eller i stedet en overvekt av det mer harmløse hoftetfettet.
En annen ulempe er at det kan være vanskelig å måle sin egen fettprosent nøyaktig. Det finnes imidlertid noen greie metoder.
LES MER: Slik måler du fettprosenten - og så høy bør den være.
Nei, det er ikke forskjell på menn og kvinners BMI. Både menn og kvinner skal regne ut BMI-tallet med samme formel og bruke den samme skalaen for over- og undervekt.
Det kan umiddelbart virke litt rart ettersom menn og kvinners kroppsbygning er så forskjellig. Det gir likevel mening.
Forestill deg en mann og en kvinne som er like høye og veier like mye.
Mannen vil som regel ha kraftigere beinbygning og større muskelmasse enn kvinnen, som på sin side som regel vil være spinklere bygd og ha mindre muskelmasse og mer fett.
Fordi de veier det samme og er like høye, så har de det samme BMI-tallet og dermed - ifølge BMI-skalaen - en like sunn vekt til tross for at kvinnen har mye mer fett på kroppen enn mannen
Når de likevel begge har en sunn vekt, så skyldes det at kvinner SKAL ha en høyere fettprosent enn menn for å være sunne, mens menn bare tåler halvparten så mye fett på kroppen som kvinner før det påvirker helsa negativt. Dermed går alt opp.
Barn kan godt bruke selve BMI-kalkulatoren, men de kan ikke bruke BMI-kalkulatorens grenseverdier (BMI-skalaen) ettersom det er andre regler som gjelder når det handler om et sunt forhold mellom høyde og vekt for barn enn det gjør for voksne. Hovedregelen er at barn generelt er overvektige ved en lavere BMI enn for voksne.
Samtidig har barn - i motsetning til voksne - også forskjell på hva som er en sunn BMi for henholdsvis gutter og jenter. Grensene for en sunn BMI endrer seg også etter alder, mens det for voksne er fast hele veien.
Hvis du vil sjekke om barnet ditt har en sunn BMI, kan du bruke vår BMI-kalkulator og deretter sjekke tallet i forhold til grenseverdiene i skjemaene nedenfor for henholdsvis gutter og jenters BMI.
Tallene stammer fra worldobesity.org og tilsvarer de tallene som Helsemyndighetene anbefaler helsepersonell å bruke når de skal avgjøre om barn er overvektige og trenger hjelp.
BMI-tallene bør imidlertid tas med forbehold fordi barn utvikler seg forskjellig og i rykk og napp. Tror du at barnet er over- eller undervektig, så bør du kontakte lege eller helsesøster for å få veiledning.
Tenåringer kan, i likhet med barn, bruke selve BMI-kalkulatoren, men de skal ikke bruke de samme grenseverdiene for over- og undervekt som voksne. Og det er forskjell på hva som er sunn BMI for henholdsvis gutter og jenter.
Tallene i skjemaene nedenfor angir veiledende grenseverdier for henholdsvis gutter og jenter mellom 13 og 18 år.
Husk å ta BMI-tallet med forbehold, og kontakt fastlegen din dersom du lurer på noe.
Nei, i utgangspunktet anbefales det at man holder BMI-tallet mellom 18,5 og 25 gjennom hele sitt voksne liv, det gjelder også for friske eldre (på 65 år og oppover). Det skyldes at overvekt i alderdommen er minst like helseskadelig som når man er yngre.
Det eneste tidspunktet da det kan være en fordel å være lett overvektig er ved helsemessige komplikasjoner som kan føre til lengre innleggelse og dårlig appetitt som følge av for eksempel kreft, blodpropper, beinbrudd med mer. Da kan det være en helsemessig fordel å ha litt ekstra fett på kroppen for å stå imot. Av samme årsak blir pasienter screenet for BMI ved innleggelse. I en slik sammenheng er BMI under 20,5 en av flere indikatorer på at pasienten kan bli underernært i løpet av sykehusoppholdet.
Dette er imidlertid ikke ensbetydende med at man anbefaler eldre generelt å legge på seg litt slik at man alltid er forberedt på det verste.
Men det kan kanskje være lurt for eldre at de passer spesielt godt på at de unngår undervekt.
De siste årene har det dukket opp overskrifter om at nye undersøkelser rokker ved de eksisterende BMI-grensene. Undersøkelser har vist at personer med lett forhøyet BMI lever lenger enn personer med normal BMI - noe som isolert sett gjør at det vil være fornuftig å anbefale en høyere BMI enn i dag.
Disse undersøkelsene har imidlertid bare målt basert på selve overlevelsen og ikke på alle følgesykdommer og komplikasjoner overvekt medfører. Det er riktig at litt ekstra fett på kroppen kan virke livsforlengende hvis du blir lagt inn på sykehus for eksempel med kreft. Men den samme overvekta kan også gi deg skrantende helse som gjør at du trenger blodtrykks- eller kolesterolsenkende medisiner, insulin, giktmedisiner osv.
Derfor fastholder de offisielle myndighetene (for eksempel WHO og Helsedirektoratet) at et sunt BMI-tall (Body Mass Index) ligger mellom 18,5 og 25.
