BMI-kalkulator: Beregn og forstå BMI-tallet ditt
BMI-en gir deg en indikasjon på om vekten din er sunn og normal. Sjekk enkelt ditt eget tall med vår BMI-kalkulator, lær mer om fordeler og ulemper med BMI-tallet og hvordan du skal tolke det.
BMI-en gir deg en indikasjon på om vekten din er sunn og normal. Sjekk enkelt ditt eget tall med vår BMI-kalkulator, lær mer om fordeler og ulemper med BMI-tallet og hvordan du skal tolke det.
Vil du gjerne gå ned i vekt? Kom sikkert i mål med I FORMs matplaner
BMI (Body Mass Index) er det offisielle målet for om vekten vår er sunn og normal. Når du har beregnet tallet med vår BMI-kalkulator, må du likevel huske å ta med tallet med forbehold.
BMI er en forkortelse for «Body Mass Index» (kroppsmasseindeks på norsk) og brukes til å beskrive forholdet mellom vekt og høyde. Kroppsmasseindeksen din kan gi en grov indikasjon på om vekten din er sunn og normal, eller om du er undervektig eller overvektig.
BMI er den offisielle måleenheten for overvekt, normalvekt og undervekt og brukes av WHO (Verdens helseorganisasjon), som klassifiserer BMI på følgende måte:
BMI | Vektkategori | Risiko for sykdom |
---|---|---|
Under 18,5 | Undervektig | Avhenger av årsak til undervekt |
18,5 - 25 | Sunn og normal vekt | Uendret risiko |
25 - 30 | Overvektig | Lett økt risiko |
Over 30 | Fedme | Økt risiko |
Du beregner BMI ved å dividere vekten din (i kg) med høyden din (i meter) ganger høyden din (i meter). BMI-formelen ser slik ut:
Du kan også se BMI-formelen her:
Normal BMI er mellom 18,5 og 25 for alle voksne. Hvis du er nysgjerrig på hvor vektgrensene dine ligger hvis du ønsker å opprettholde (eller oppnå) en normal kroppsmasseindeks, kan du finne ut av det i vår BMI-kalkulator.
Kalkulatoren gir deg både kroppsmasseindeksen din og nøyaktig hva du må veie for å ha en normal BMI (eller være undervektig, overvektig eller fet).
Eksempel:
Du kan også få et godt inntrykk av vektgrensene i vårt BMI-diagram nedenfor, der vi har beregnet BMI for ulike høyder og vektklasser.
Tallene i grønt tilsvarer normalvekt, blått tilsvarer undervekt, gult tilsvarer overvekt og rødt tilsvarer fedme.
Med vår BMI-kalkulator kan du få en grov oversikt over om vekten din er sunn og normal, eller om den er så lav eller høy at den kan være helseskadelig.
Som hovedregel egner kroppsmasseindeks seg best til å fastslå under- og overvekt i store befolkningsgrupper, mens du som enkeltperson alltid bør tolke tallet ditt med en viss forsiktighet. (Se ulemper ved BMI).
En høy kroppsmasseindeks (over 25) vil som regel bety at fettprosenten din er for høy. I utgangspunktet er moderat overvekt (BMI 25-30) som regel relativt ufarlig hvis du har en sunn livsstil. Det vil si hvis du trener omtrent en halv time hver dag, spiser sunt og spiser etter de de offisielle kostholdsrådene, er forsiktig med alkohol og ikke røyker.
Med et BMI-tall over 30 (= fedme), økes risikoen for en lang rekke livsstilssykdommer og lidelser drastisk.
Generelt viser en overveldende mengde forskning en sammenheng mellom fedme og ulike sykdommer. Det betyr ikke at du vil få dem hvis du har et BMI-tall som indikerer fedme, men den statistiske sannsynligheten for at du vil få dem er økt.
Og generelt øker risikoen for disse sykdommene jo høyere BMI du har og dess lenger du har vært overvektig.
Folk flest er overvektige I alderen 40 til 49 er det kun 23 % av norske menn som er normalvektige. Blant kvinnene er andelen 42 % normalvektige.— Kilde: Norsk Helseinformatikk
Et BMI-tall gir en bedre indikasjon på om vekten din er sunn eller ikke enn det vekten alene gjør. Vekten alene sier ikke så mye om helsen din, ettersom en vekt på for eksempel 80 kg kan være sunn hvis du er 180 cm høy, men usunn hvis du er 160 cm høy.
Fordi en BMI-kalkulator tar hensyn til høyden din, gir den en sterkere indikasjon på om vekten din er som den skal være enn om du bare stiller deg på badevekten.
En annen fordel er at det er et godt verktøy for helsevesenet og fastleger. Kroppsmasseindeks som mål på sunn vekt er enkelt å beregne og bruke i statistikk og forskning. Og leger kan bruke den til å være spesielt oppmerksomme på helsen til pasienter som har høy eller lav BMI, og hjelpe pasienter med risiko for å utvikle diabetes type 2 eller hjerte- og karsykdommer med å gå ned i vekt.
Det er flere problemer med å bruke BMI-tall som eneste mål på en sunn vekt:
Nei, det er ingen forskjell mellom menn og kvinners kroppsmasseindeks. Både menn og kvinner skal beregne kroppsmasseindeksen sin med samme formel og bruke samme BMI-skala for undervekt, normalvekt og overvekt.
Dette kan virke rart ved første øyekast når menns og kvinners kroppssammensetning er så forskjellig. Kvinner har typisk mer kroppsfett og mindre muskler sammenlignet med menn. Og menn veier vanligvis mer ved samme høyde enn kvinner fordi de har mer muskler og sterkere skjelett.
Grunnen til at de bør kategoriseres på nøyaktig samme skala, er fordi kvinner bør ha mer kroppsfett for å være sunne. Mens 20 kg rent fett på en kvinnekropp kan være ufarlig, noe av det til og med livsviktig, kan samme 20 kg fett på en mann være direkte usunt.
Les også: Hva er en normal fettprosent for kvinner og menn?
Her er en mann og en kvinne. Begge har en BMI på 30, men der stopper likhetene:
Kvinnen har altså 10 kg mer kroppsfett enn mannen og er 8 cm lavere, og likevel har de samme BMI, og vekten deres klassifiseres som like sunn (eller usunn).
Dette skyldes hovedsakelig at kvinners fettfordeling vanligvis er mye sunnere enn menns. Kvinners fett er typisk fordelt på lår, hofter, rumpe, rygg og mage, mens menns fett typisk er konsentrert på magen. Og det er særlig magefettet som truer helsen vår.
Les også: Hvorfor magefett er spesielt farlig
Fettprosenten som regnes som sunn for kvinner, er mye høyere enn for menn. Så når man tar med menns typisk høyere muskel- og beinmasse i regnestykket, stemmer det godt overens med at menn og kvinners vekt er like sunn ved samme BMI.
Hvis mannen og kvinnen er nøyaktig like høye og veier nøyaktig det samme, vil hun ha mye mer fett på kroppen, mens han vil ha mer muskler. Og vekten deres vil fortsatt være like sunn, for det er akkurat slik kvinne- og mannskroppen er.
Husk imidlertid alltid at BMI er en grov veiledning. Hvis du som mann har ekstra fettdepoter jevnt fordelt på kroppen og er litt mer pæreformet enn de fleste overvektige menn, er ikke fettet ditt på langt nær så helseskadelig som BMI-en din kan tyde på. Hvis du derimot er en kvinne med tynne lår og liten rumpe, men mye magefett, er vekten din sannsynligvis mer helseskadelig enn BMI-en din skulle tilsi.
Det betyr ikke at du bør lage en ny BMI-kalkulator for kvinner (eller menn), men heller at du alltid bør huske å supplere BMI-kalkulatoren med andre målemetoder, som for eksempel midjemål.
Når det er sagt, finnes det mye forskning som peker på at man med fordel kunne differensiert BMI-skalaen, slik at det ble tatt hensyn til kjønn, alder, etnisitet, fysisk aktivitetsnivå og annet. Det er imidlertid fortsatt ikke enighet om resultatene, og WHO holder fast på den nåværende skalaen for alle voksne, menn som kvinner.
Nei, i utgangspunktet anbefaler WHO å opprettholde en BMI mellom 18,5 og 25 gjennom hele voksenlivet, og dette gjelder også for friske eldre voksne (fra 65 år og oppover). Overvekt i eldre år er nemlig like skadelig for helsen som når du er yngre, og medfører samme risiko for fedmerelaterte sykdommer og lidelser som hos yngre mennesker.
Det finnes imidlertid tidspunkter der mye tyder på at overvekt er en fordel, nemlig hvis du lider av alvorlig sykdom eller komplikasjoner som kan føre til sykehusinnleggelse og tap av matlyst, for eksempel kreft, blodpropp, beinbrudd og så videre. I slike tilfeller kan det være en fordel for helsen å ha litt ekstra vekt på kroppen for å stå imot.
Derfor screenes pasientene også for BMI ved innleggelse, og en kroppsmasseindeks under 20,5 regnes som en av de tingene som kan øke risikoen for at pasienten lider av underernæring under sykehusinnleggelsen, og dermed har dårligere sjanse for å komme seg gjennom sykdommen eller behandlingen.
Flere forskningsresultater har også vist at eldre mennesker med høy BMI faktisk har lavere dødelighet enn de med lav eller normal BMI i den lave enden.
En undersøkelse som omfattet nesten 200 000 personer over 65 år har for eksempel vist at de fleste med en BMI mellom 23 og 33 fortsatt var i live etter 12 år. Hvis BMI var under 23 (normalvekt) eller over 33 (fedme), økte dødeligheten.
Noen forskere og leger tar derfor til orde for å anbefale at den eldre befolkningen bør ha som mål å ha en høyere kroppsmasseindeks enn andre voksne. Men dilemmaet er at hvis man bevisst satser på å være overvektig, øker man også risikoen for å få noen av de sykdommene, som for eksempel kreft, der overvekt ser ut til å sikre bedre overlevelse – hvis man får den.
Samtidig kan overvekt også føre til andre tilstander som artrose og ryggsmerter. Så offisielt opprettholdes de nåværende BMI-grensene for alle voksne inntil videre
Det er imidlertid enighet om at det er spesielt viktig for eldre mennesker å unngå undervekt.
Les også: Er ekstra fett sunt når vi er eldre?
Generelt blir vi nordmenn tyngre og tyngre.
Ifølge Eurostat er antallet overvektige og svært overvektige (altså alle med et BMI over 25) steget med 4 % fra 2017 til 2022, slik at det nå er over halvparten av oss som er overvektige. I 2022 var hele hele 52,8 % av befolkningen overvektige, mens det i 2017 var 48,7 %.
BMI-klasse | Menn | Kvinner | Alle |
---|---|---|---|
Undervekt (under 18,5) | 0,4 % | 1,6 % | 1,0 % |
Normalvekt (18,5-25) | 40,0 % | 53,0 % | 46,2 % |
Moderat overvekt (25-30) | 41,4 % | 30,6 % | 36,3 % |
Fedme (over 30) | 18,1 % | 14,9 % | 16,6 % |
Overvekt i alt (BMI over 25) | 59,6 % | 45,4 % | 52,8 % |
Kilde: Eurostat |
Ideen om å dividere folks vekt (kg) med deres høyde (meter)² ble introdusert av den belgiskfødte sosiologen og statistikeren Lambert Adolphe Jacques Quetelet i arbeidet med å utvikle et verktøy for å undersøke befolkningens helse. Dette skjedde helt tilbake i 1832.
Begrepet ble imidlertid først brukt i vitenskapelig litteratur i 1972, i Journal of Chronic Diseases, da fysiologen Ancel Keys bygger videre på Quetelets arbeid og gir verktøyet navnet Body Mass Index.
Allerede den gang innså forskerne at BMI er et svært grovt verktøy som i mange tilfeller bommer på målet. Totalt sett er den relativt god til å «oppdage» fedme, men mindre god til å avgjøre om en bestemt person faktisk er overvektig. Sagt på en annen måte: Hvis du sorterer en befolkningsgruppe basert på en BMI på over 25, vil du finne nesten alle som lider av fedme. Men det vil også være en rekke personer der midjemål og fettprosent ikke gjenspeiler helsefarlig overvekt.
BMI er heller ikke spesielt godt egnet til å avgjøre om en person er slank eller undervektig på grunn av underliggende komplikasjoner. På 1990-tallet ble derfor grensen for undervekt flyttet nedover (fra 20 til 18,5). Interessant nok er dette den eneste formelle justeringen som har blitt gjort etter at BMI ble det et alment brukt verktøy.
Samtidig lider intervallene som er brukt av at noen grupper er svakt representert i den bakenforliggende forskningen (som mest er basert på hvite menn). Et godt eksempel er at asiater statistisk sett har høyere helserisiko enn vestlige ved samme BMI. Dette har ført til at man nå i flere land har begynt å bruke forskjellige BMI-grenser avhengig av folks etnisitet.