Hvor mange kalorier har du forbrent på løpe- eller gåturen, i løpet av yogatimen eller på sykkelturen til jobb? Med vår kaloriforbrennings-kalkulator kan du selv regne ut svaret.
HØY KALORIFORBRENNING – Løping er en aktivitet som gir ganske høy kaloriforbrenning. Med I FORMs kalkulator kan du selv regne ut hvor mye du forbrenner.
Hvor mange kalorier vi forbrenner når vi vasker, svetter på senteret eller løper en tur i naturen, avhenger selvsagt av hvilken aktivitet vi holder på med og hvor lenge.
Men kaloriforbruket avhenger også av vår egen vekt, altså hvor mange kilo vi flytter rundt på når vi trener.
Med vår kaloriforbrennings-kalkulator kan du lett regne ut hvor mange kalorier du omtrent forbrenner ved over 50 forskjellige mosjonsformer. Bare velg mosjonsform, tast inn hvor lenge du har holdt på og hva du veier - så regner vi ut kaloriforbruket ditt.
Hvordan regner dere ut min kaloriforbrenning i kalkulatoren?
Inkluderer resultatet de kaloriene jeg ville forbrent uten å gjøre noe som helst?
Kan barn og tenåringer bruke kaloriforbrennings-kalkulatoren?
Kaloriforbrennings-kalkulatoren vår tar utgangspunkt i de såkalte MET-verdiene, som er den mest veldokumenterte standarder for å regne ut energiforbruk ved forskjllige aktiviteter. MET-verdier (Metabolic Equivalent of Task) er et uttrykk for hvor mye energi kroppen forbruker ved forskjellige aktiviteter.
MET-verdien for å være i ro er satt til 1. Jo mer og hardere du jobber, desto høyere blir MET-verdien. Yoga har en MET-verdi på 2,5. Gange i moderat tempo har en MET-verdi på 3,5 – mens løping er helt oppe på en MET-verdi på 11,5.
Forskere bestemmer og justerer løpende MET-verdier for et hav av aktiviteter. I vår kalkulator har vi valgt ut rundt 50 av de vanligste aktivitetene og satt dem inn i en formel, der vi også tar høyde for vekt og tiden du har holdt på. På bakgrunn av det kan vi regne ut omtrent hvor mange kalorier du har forbrent.
Nei. Men du kan regne med at tallene kommer rimelig tett på. Den eneste måten å måle kaloriforbrenningen 100 prosent nøyaktig på, er ved å gjøre det i et laboratorium der du blir utstyrt masse måleutstyr mens du for eksempel løper på en tredemølle.
Vår kalkulator tar utgangspunkt i enkelte gjennomsnittlige verdier, og en enkelt formel, og kan derfor ikke treffe helt nøyaktig. Alle mennesker er forskjellige og ingen utfører samme aktivitet 100 prosent likt. Her er bare noen av forholdene som kan påvirke kaloriforbrenningen i den ene eller andre retningen i forhold til "gjennomsnittet".
Intensitet: Det er stor forskjell på å danse en rolig dans og gi full gass i en svett salsa. I beregningene våre har vi tatt utgangspunkt i at du utfører den valgte mosjonsformen eller aktiviteten med moderat intensitet - det vil si middels hardt, der du er lettere andpusten. Så hvis du gir full gass i en tennismatch og jakter på hver eneste ball, kan du legge til litt i kaloriforbruk. Spiller du derimot hyggetennis med masse snakkepauser, skal du trekke fra litt.
Din fysiske form: Å være i god form betyr også at bevegelsesøkonomi er bedre. Er du i god form, vil du forbruke mindre energi enn en person i dårlig form, selv om dere gjør nøyaktig det samme.
Forholdene du trener under: Løper, går eller sykler du for eksempel ute, har vind og vær, underlaget og terrenget stor betydning for kaloriforbruket. Du forbrenner for eksempel flere kalorier ved å sykle i motvind enn i medvind. På samme måte som det er hardere å løpe i oppoverbakke enn rett fram.
Treningsutstyret: Kjører du rundt på en tung sykkel med brede dekk, er en tur på landeveien hardere enn hvis du kjører på en splitter ny lettvekts-racer. Selv vekten og hvilke løpesko du har kan ha betydning. OG når vi snakker om hverdagsaktiviteter er det selvsagt også stor forskjell på om du slår gresset med en selvkjørende gressklipper eller en tung håndklipper.
Ja, både menn og kvinner kan bruke vår kaloriforbrennings-kalkulator. Ettersom men ofte er tyngre enn kvinner, og har større muskelmasse, vil de som regel forbrenne flere kalorier enn en kvinne hvis de sykler i 45 minutter. De har mer vekt å dra på og den ekstra muskelkraften kan også gjøre at de bruker mer energi. Men hvis to personer veier det samme og gjør den samme aktiviteten med nøyaktig samme intensitet, vil de forbrenne omtrent like mange kalorier - uansett kjønn.
Ja, resultatet viser din samlede kaloriforbrenning når du løper, sykler eller hva du har valgt i kalkulatoren – inkludert de kaloriene kroppen forbrenner ved for eksempel å fordøye maten og holde hjernen, hjertet og alle de andre organene i gang.
Så hvis du for eksempel har regnet ut at du har forbrent 385 kcal på en løpetur, tilsvarer ikke det at du kan spise 385 kcal ekstra den dagen uten å legge på deg. Her må du huske å trekke fra de kaloriene som du uansett ville forbrent hvis du ble hjemme. Hvis du ellers ikke hadde gjort noe som helst, ville du trolig forbrent et sted mellom 75 og 100 kalorier i timen. Det tallet kan du også regne ut med kalkulatoren. Velg for eksempel "Hvile" eller "Stillesittende arbeid" som aktivitet i kalkulatoren.
Njaa … Kalkulatoren er i utgangspunktet ikke lagd for barn og tenåringer, ettersom de MET-verdiene vi bruker i kalkulatoren er bestemt for voksne og ikke kan brukes 1:1 av barn.
Barn har som regel et høyere basalstoffskifte enn voksne, blant annet fordi de vokser. Barn bruker som regel også flere kalorier på å bevege seg, ettersom deres bevegelsesøkonomi ikke er så effektiv som voksnes. Men fordi barn er forskjellige og utvikler seg i rykk og napp, kan vi ikke si at du bare kan legge en fast prosentsats på resultatet. Så dersom du bruker kalkulatoren på et barn, så kan du regne med at resultatet trolig er litt for lavt - og ta det ellers med en stor klype salt.
Vi har prøvd å ta med de mest utbredte aktivitetene og treningsformene i vår kaloriforbrennings-kalkulator. Finner du likevel ikke din favorittmosjonsform, så prøv å velge en aktivitet som likner på den.
Du forbrenner for eksempel omtrent det samme antallet kalorier på terrengsykkel som du gjør på en landeveissykkel. Og hvis du vil vite hvor mange kalorier du forbrenner mens du leser en bok, så prøv "Stillesittende arbeid" i kalkulatoren. Og husk at resultatene under alle omstendigheter aldri vil være 100 prosent nøyaktige.
All fysisk aktivitet krever brennstoff. Kroppen henter energi ved å forbrenne karbohydrater, fett og eventuelt litt protein. I musklene som jobber er det energistasjoner, som gjennom uhyre komplekse prosesser omdanner næringsstoffer til energi. For det meste bruker kroppen oksygen når den omdanner næringsstoffer til energi. Det er bare ved svært kortvarige kraftprestasjoner som sprint og eksplosive løft henter energien fra andre systemer (=anaerob trening).
Under normal trening gjelder det at jo høyere intensitet du trener med, desto mer energi må kroppen bruke - og jo mer oksygen trengs. Det er derfor pusten blir mer og mer anstrengt desto mer hardere du presser deg selv.
Kroppen har flere energidepoter. Den kan for eksempel bruke sukkeret som er lagret i musklene eller sukkeret som sirkulerer i blodet. På en intensiv løpetur er det for eksempel musklenes karbohydratlagre som er den viktigste energikilden. Kroppen kan også forbrenne fettet som er lagret inne i muskelen og fettet som skjuler seg rundt i kroppens lagre.
Fett fra fettlagrene skilles ut etter behov til blodet, og sirkulerer deretter dit det er bruk for brennstoff. Du bruker altså ikke (bare) fettet på valkene som ligger oppå den aktive muskelen - men mange fettlagre. Det er forklaringen på at du ikke kan punktslanke deg for eksempel på magen ved å gjøre mageøvelser.
KALORIKALKULATOR: Regn ut hvor mange kalorier du har trenger
Både ja og nei. Når du forbrenner fett, dannes det kalorier – altså energi. Det er imidlertid ikke alltid kroppen tyr til fettlagrene når den trenger energi. Spesielt ved trening med høy intensitet, der oksygen blir en mangelvare, favoriserer kroppen å brenne karbohydrater/sukker i stedet for fett. Er det masse oksygen til rådighet, for eksempel på en lett joggetur, vil det i større grad være fettlagrene som står for energiforsyningen.
Det er forsket en del på området, og konklusjonene er ikke entydige. Det skyldes at tallrike faktorer, som kroppen karbohydratlagre, hvile, valg av treningsform, men også hva du spiste i går, påvirker kroppens forbrenning. Vår anbefaling er derfor at du legger inn trening og måltider slik at det passer best med ditt øvrige dagsprogram, i stedet for å jakte på en strategisk fettforbrenning.
Det gjør mosjonsformer som aktiverer kroppens store muskler. Som en grunnregel, gjelder at jo mer muskelmasse som er i sving, desto høyere blir kaloriforbrenningen. Derfor vil for eksempel langrenn, ellipsemaskin, roing og kettlebell swings gi svært høy forbrenning når du gir alt.
Vær imidlertid oppmerksom på at det er minst like viktig at du er i stand til å holde på lenge. Velg derfor ikke bare mosjonsform basert på kaloriforbrenning per minutt, men også basert på hva du klarer og har lyst til å gjøre en stund.
LES OGSÅ: Slik bør du trener for å gå ned i vekt
TREN MED KETTLEBELL ... og forbrenn mange kalorier. Kettlebell-swing er svært effektivt.
Intensiteten er den avgjørende faktoren når det gjelder kaloriforbrenning. Så økt tempo eller stigning (for eksempel på tredemølle) er veien fram for å forbrenne mer. Er det for hardt eller kjedelig, så kan du velge å trene intervaller, der du veksler mellom normalt og høyt tempo.
Både ja og nei. I utgangspunktet vil du forbrenne det samme uansett alder, forutsatt at du er i stand til å prestere på det samme nivået som da du var yngre. I praksis vil imidlertid de færreste klare å yte det samme når de kommer opp i årene. Derfor vil utbyttet av for eksempel en halvtimes løping være lavere, fordi du ikke får løpt like langt som i "gamle dager".
Både ja og nei. Grunnleggende gjelder det at antallet forbrente kalorier er direkte knyttet til hvor lenge du har holdt på, hvor langt du har flyttet deg - og hvor mye vekt du har flyttet rundt på.
Men mennesker som er dyktige i en bestemt treningsform, blir mer nøyaktige i bevegelsene - de får det som idrettsfysiologer kaller en god bevegelsesøkonomi. Den gjør at du bruker færre krefter, og dermed mindre energi, på den treningen du er god til. Den gode formen gjør imidlertid at du samtidig kan løpe raskere eller løfte tyngre, og dermed kompensere for de umiddelbart tapte kaloriene.
Så bare for å klargjøre: løper du 5 km i dag og igjen når du er kommet i bedre løpeform, så vil du forbrenne mindre på siste tur. Men hvis du løp 5 km på 40 minutter første gang og på 6 km på samme tid andre gang, så forbrenner du mer.
Det avhenger av hvor langt du har gått. Aktivitetsmålere registrerer små og store skritt, og de måler ofte ikke likt heller. Det betyr at kaloriforbrenning målt per skritt vil variere enormt.
Som en tommelfingerregel forbrenner du 1 kcal pr. kg kroppsvekt pr. km. En person på 65 kilo forbrenner da rundt 65 kcal ved å gå 1 km. Hvis de 10 000 skrittene primært består av korte skritt hjemme eller på kontoret, kommer du muligens opp i 2,5-3 km og forbrenner altså knappe 200 kcal på de 10 000 skrittene. Motsatt vil du kunne få 7 km ut av de 10 000 skrittene hvis du tar en rask gåtur med lange skritt. Da vil du forbrenne mer enn dobbelt så mange kalorier, nemlig 455 kcal.
LES OGSÅ: Slik får du 10 000 skritt
Du forbrenner omkring 1 kcal pr. kg kroppsvekt pr. km, litt mer ved løping enn ved gange. Det gjelder uansett løpehastighet (med unntak av sprint) eller gåtempo. En person på 65 kilo vil derfor forbrenne rundt 325 kcal på 5 km - uansett om de tilbakelegges med løping eller gange, eller hvor raskt de blir løpt eller gått.
PRØV OGSÅ: 5 km løpeprogram for nybegynnere
Det daglige kaloriforbruket varierer mye. Forbrenningen påvirkes av både vekt, kjønn, alder og aktivitetsnivå.
Vil du vite hvor mange kalorier du forbrenner per dag uten aktivitet, kan du regne ut hvilestoffskiftet.
Hvilestoffskiftet er betegnelsen på det kroppen forbrenner bare ved å holde seg i live. Det vil si energien du forbrenner ved å holde i gang organer som hjerne, hjerte, nyrer og tarmer.
Det er altså kalorier du forbrenner uten du merker det selv. Hvilestoffskiftet utgjør rundt 70 prosent av den totale forbrenningen. De siste 30 forbrennes når du går, spiser, fordøyer eller er fysisk aktiv.