Styr unna belønningsfellen

Pannelappen

Kontrollerer følelsene våre. Her ligger sentre som blant annet reagerer på synet og duften av mat og gir kroppen beskjed om å spise.

Det mesolimbiske dopaminsystemet

Hjernens ”belønningssystem” drives ihøy grad av velværestoff et dopamin, som frigis når du gjør noe hyggelig og gir deg lyst på mer av det samme. Ekstra aktivt hos misbrukere.

Accumbenskjernen

Hjernens nytelsessenter. Her frigis det meste av det dopaminet som gir deg lyst til å spise, og det skaper velværefølelse etterpå.

Hypotalamus

Senteret som styrer appetitten. Prøver å balansere sult og energiforbruk.

Amygdala

”Mandelkjernen” har en slags hukommelse når det gjelder hendelser og traumer, og slår alarm hvis det er for store svingninger i energiinntaket og -behovet.

Lær kroppen å godta nye vaner

Veien til varig vektkontroll går gjennom den framre delen av hjernen. Her sitter de sentrene som stimulerer trangen til å spise, både inne fra kroppen og utenfra. For eksempel er det der den ustoppelige lysten til å_spise oppstår, for eksempel når du kjenner duften av nybakte kanelboller eller ser bilde av en lekker dessert.

Hjernen har to systemer å jobbe etter når det gjelder sult og metthet. Det ene er impulsstyrt og forbundet med belønningssystemet, der vi spiser for å få et kick. Da fyller vi oss med raske karbohydrater, ganske enkelt for å få neste ”skudd”. Det er en form for matmisbruk som kan sammenlignes med trang til alkohol.

Det andre systemet, som du kan styre bevisst hvis du vil leve sunt og gå ned i vekt, krever at du spiser sunt og har en ordentlig matplan. Det kan få kroppen til å slutte å protestere fordi hjernen blir tilfredsstilt på lengre sikt. Da har du kommet dithen at du spiser for å bli mett ut fra kroppens fysiologiske behov og ikke fordi du er drevet av falsk sult.