23. desember

Annenhvert år er jeg julefundamentalist: Da er det full skrue på bakst og pynting, og julaften hos foreldrene mine består av en lang rekke tradisjoner: Sløyfe rundt medisterpølsen, ugler på juletreet pluss en hvit basunengel til ære for pappa, blankpussede pigeonepler i røde bånd i vinduene, barn som leser Smørbukk mens vi sitter i mørke og pappa tenner juletreet, og vi synger de samme salmene hver gang. Jeg eter alt rått, for jeg elsker julen og de trygge tradisjonene.

Kanskje fordi jeg bare har den annehvert år. De andre årene flykter jeg og familien fra jula og reiser et sted i verden der det er lys og varme og absolutt ingen tradisjoner, og det elsker jeg like høyt.

Etter en mørk desember er jeg nærmest desperat etter dagslys. Flere ganger daglig har jeg visualisert meg fram til dagen i dag, lillejulaften da hele familien, hvis planen holder, våkner opp groggy og jetlagt til en solfylt sydkalifornsk morgen. I stedet for utmattende handleraid og repetisjon av hvordan ribba blir perfekt, kan vi se fram til en løpetur på strandstien mellom Santa Monica og Venice bare iført shorts og topp, etterfulgt av en avslappet tur på Starbucks.

Det har sin egen sjarme å lande midt i en fremmed jul der man ikke har noen tradisjoner og derfor ikke noe prestasjonsres. Vi bare plukker det beste og det morsomste vi støter på og lager vår egen uperfekte og improviserte julaften. En som alltid blir intens på en avslappet måte - og til én vi vil huske, fordi den blir så annerledes.

Kassen med julepynt hjemme inneholder bl.a. koalabjørner og latterfugler fra juleferier i Australia og indianske filtdyr fra jula i Florida. Julene under fremmede himmelstrøk er veldig lite preget av materielle ting. Vi nyter freden som senker seg over oss, sollyset og samværet og friheten - helt i julens ånd. Det er litt tankevekkende at vi skal helt over på den andre siden av jordkloden for å kunne slappe av i julen. Men jeg kan varmt anbefale det, bare innimellom.

Jeg håper din jul blir vidunderlig, der du enn måtte feire den.