Det kan være vanskelig å se en venninne kjempe med en begynnende spiseforstyrrelse. Her får du et par råd om hva du best kan gjøre hvis du vil prøve å hjelpe.
Har du en venninne som plutselig blir så opptatt av vekten sin at du begynner å bli bekymret for om hun har en spiseforstyrrelse, kan du hjelpe henne ved å spørre om hvordan hun har det. Pass på at du ikke bebreider henne for at hun spiser for lite.
Hvis du tror en venninne har en spiseforstyrrelse, vær alltid omsorgsfull, åpen og forståelsesfull hvis du skal snakke med henne om bekymringene dine. Husk at det sjelden handler om mat og vekt. Det er snarere et uttrykk for at venninnen din sliter med å få kontroll på livet, og at alt bare er kaos. Det er dette du bør spørre henne om – og ikke om hvor mye hun spiser. Her kan du se hva du bør gjøre hvis du ønsker å hjelpe – og hva du ikke bør gjøre.
Spør om hvordan hun har det. Vær interessert, har hun det bra? Eller er det noe som plager henne?
Spør om hun har behov for å snakke, og si at du er der for henne.
Fortell at du har vært litt bekymret, og tilby deg å finne steder hvor man kan få hjelp. Si at du kan være med til legen eller til en samtale for eksempel hos ROS – kontoret for Rådgivning om spiseforstyrrelser.
Gjør henne oppmerksom på at selv om du er bekymret, trenger dere ikke snakke om dette hele tiden. Du kan for eksempel avtale at du spør om hvordan hun har det en gang imellom.
Bebreide henne for at hun ikke spiser nok eller er altfor tynn. Selvkritiske tanker har hun sikkert nok av og ville antakeligvis ha gjort noe med hvis hun visste hvordan. Prøv å bygge henne opp i stedet.
Snakke konkret om mat og kalorier og påpeke hvorfor det blir for lite. Det blir fort en formålsløs diskusjon, og årsaken til problemene hennes er trolig av en annen karakter. De har høyst sannsynlig ikke så mye med mat og kalorier å gjøre.
Bli fornærmet hvis hun i første omgang avviser hjelpen du tilbyr. Forstå det heller som at hun ikke makter å ta imot akkurat nå – og prøv forsiktig igjen senere hvis det passer.