Løp på snø og is
Det er ikke bare veigrepet som teller når du løper på glatt underlag. Også løpeteknikk bør tilpasses forholdene.
Det er ikke bare veigrepet som teller når du løper på glatt underlag. Også løpeteknikk bør tilpasses forholdene.
Unngå å lande på hælen med det frem benet strukket langt ut foran kroppen og det bakre langt bak. Prøv å lande på fremre del av foten med benet lett bøyd rett under kroppen, og trekk det bakre benet mer opp under kroppen. Klassisk forfotløping er god løpeteknikk, med andre ord.
Hvis det er virkelig glatt eller mange isete partier der du løper, bør du ta kortere og raskere skritt, uten at du dermed behøver å trippe av gårde på tærne. Føttene skal pendle opp og ned. Hold armene lett bøyd, og pass på at du beveger dem i fartsretningen – ikke sideveis. La armene bestemme rytmen også for bena.
[bodylink]
Løp med lette skritt, og forsøk å slappe av i skuldre og armer. I stedet bør du stramme kjernemuskulaturen. En stor del av verkingen som ofte plager vinterløpere, kommer av at de strammer en del muskler unødvendig mye for å holde balansen på usikkert underlag. Ta det med ro, og prøv å stole på at piggene vil ta seg av fotfestet når du løper på isete partier.
Løping på snø og is betyr gjerne at de bakre lårmusklene og hoftebøyerne brukes mer. Derfor kan det være smart å trene opp styrken i disse musklene.