Kan jeg ha mensen når jeg skal ta celleprøve?
Hva gjør du hvis du skal ta celleprøve og plutselig får mensen? Drar du likevel, eller må du få en ny time? Her er gynekologens anbefaling.
Hva gjør du hvis du skal ta celleprøve og plutselig får mensen? Drar du likevel, eller må du få en ny time? Her er gynekologens anbefaling.
«Har du mensen? I så fall kan vi dessverre ikke gjennomføre undersøkelsen». Denne beskjeden fikk kvinner tidligere hvis de møtte opp til en celleprøve når de hadde menstruasjon, men i dag er ikke sjansen for at det skal skje, spesielt stor. Når legen for noen år siden tok den såkalte smear-testen, ble prøven strøket ut på et lite glass og sendt til et laboratorium. Var det blod på glasset, var det vanskelig for laborantene å analysere prøven.
Når du svinger beina opp i bøylene i dag, bruker legen som oftest et enkelt kit som består av en tynn pinne med en liten, juletrelignende børste i enden, og et beger med litt væske i. Børsten føres opp til livmormunnen, der den vris rundt et par ganger. Deretter tas pinnen ut og børsten blir knekt og legges i begeret. Er det litt blod i prøven, blir det bare skylt bort, og derfor er det ingen grunn til å få en ny tid hos legen bare fordi du blør litt. Hvis du blør ganske mye, kan det likevel være lurt å avlyse timen og få en ny
LES OGSÅ: Menstruser – og hva du bør vite om dem
Etter én ukes tid får du svar på prøven.
Cirka 90 % har normale celler
De aller fleste celleprøvene som blir tatt, inneholder heldigvis bare normale celler. Selv om prøven er helt fin, anbefales det at du fortsetter med en sjekk hvert tredje eller femte år, avhengig av hvor gammel du er og hva tidligere prøver har vist.
Cirka 10 % har atypiske celler eller celleforandringer
Hvis laboratoriet finner atypiske celler, kan det skyldes en infeksjon i skjeden, for eksempel sopp. Da tas det en ny prøve tre måneder senere.
Hvis det er noen celleforandringer, betyr det ikke at du har kreft. Forandringer er forstadier som bare sjelden utvikler seg til kreft. Lette celleforandringer kan kroppen ofte ta seg av selv, mens moderate eller større celleforandringer krever operasjon.
Kilde: Christine Felding, spesiallege i gynekologi og obstetrikk