Å riste på hodet og si pent «nei takk» når en av +gjestene byr på kake, er i beste fall vanskelig, og kanskje direkte sårende. Men hvorfor er det slik?
MATKULTUR – Du kan godt si «nei takk», men da risikerer du å gi vertinnen en overveldende følelse av avvisning – les hvorfor.
Et hyggelig selskap rundt et pent dekket bord med tente lys og norske flagg. Et fat med en nydelig kake sendes rundt, og gjestene tar en bit hver. Stemningen er på topp – helt til ordene faller: «Jeg står over.» Da skjer det noe i rommet.
– Jeg kunne se at lyset i vertinnens øyne sluknet litt, sier Pernille Hansen, som var gjesten som våget å si nei takk, fordi hun fulgte en diett for å gå ned i vekt. Hun husker ennå følelsen av å ødelegge for andre. Men hvorfor har vi så vanskelig for å akseptere at folk har forskjellige preferanser når det gjelder mat og drikke?
– Det finnes det ikke bare ett, men mange svar på, og alle handler om de kulturelle spillereglene som vi alle følger. De viser hvor lite som skal til for å ødelegge den gode stemningen, sier antropolog Bodil Christensen, som har en ph.d. i matvaresosiologi.
Når vi tråkker litt utenfor normene, kan det ødelegge på flere plan. Både mellom deg og den som byr på kake, og i et større fellesskap – for eksempel rundt et bursdagsbord. Men det kan også rokke ved selve seremonien når det er noe vi har lyst til å feire. It's complicated som det heter på moderne norsk.
La oss begynne med hva som skjer mellom de to menneskene som henholdsvis tilbyr og mottar et stykke kake eller lignende. Denne situasjonen er nemlig litt av et minefelt.
Pernille tror at hun bare sier nei til en bit kransekake, men hvis man skal tro den såkalte gavegivingsteorien, kan omfanget av avvisningen være vesentlig større enn som så.
– Alt vi utveksler – fra en tekstmelding til en gave – skaper bånd mellom oss mennesker, som ender med å stå i en form for «sosial gjeld» til hverandre. Jeg har gitt deg noe, og da skal du gi meg noe. Hver gang det skjer, fornyer vi forholdet til hverandre. Når du avviser et kakestykke, avviser du derfor teknisk sett forholdet til den som gir, forklarer Christensen.
Ooops, den var straks verre. Det gjør det lettere å forstå hvorfor det kan oppleves som sårende at gjestene dine ikke vil røre den forbaskede kransekaka. Eller at det er så vanskelig å si nei takk til den. Jo flere krefter som er lagt ned i prosjektet, jo verre. Avvisningen er sannsynligvis lettere å svelge hvis det er snakk om en hvetestang fra Kiwi enn en hjemmelagd kake med friske bær fra hagen som det har tatt en god stund å lage.
Som Pernille, der tror, hun siger nej til en simpel hindbærsnitte. Men skal man tro den såkaldte gavegivningsteori, kan omfanget af afvisningen være væsentligt større.
“Alt, hvad vi udveksler – lige fra en sms til en gave – skaber bånd mellem os. Vi kommer til at stå i en form for ‘social gæld’ til hinanden: Jeg har givet dig noget, og så skal du give mig noget. For hver gang det sker, fornyer vi relationen til hinanden. Når du afviser et stykke kage, afviser du derfor teknisk set relationen til den, der giver,” forklarer Bodil Just Christensen.
Den var straks værre. Det gør det lettere at forstå, hvorfor det kan opleves sårende, hvis ens gæster ikke vil røre den forbandede hindbærsnitte. Eller så svært at sige nej tak til den. Jo flere kræfter der er lagt i projektet, jo værre. Afvisningen glider sandsynligvis lettere ned, hvis det er en citronmåne fra supermarkedet end en frugttærte, der er skabt af bær fra haven og i løbet af flere timer i køkkenet.
Også på det kollektive planet kan fellesskapet få en knekk i denne situasjonen. For det du kanskje trodde var en vanlig middag med venner eller familie, er nemlig mer enn som så. Det er et tegn på at dere hører sammen som gruppe. Det at vi spiser sammen, skaper nemlig i et fellesskap i seg selv. Det stammer fra den gangen mat var en knapp ressurs som vi delte mellom oss i stedet for bare å spise alt selv.
– Hvis du ikke vil spise sammen med de andre, setter du ditt eget behov over fellesskapets. Fellesskapet har sine normer, og derfor må du bare spise den kaka, forklarer eksperten
Det er eksakt denne hentydningen Pernille Hansen har følt. Vertinnen og gjestene har jo nettopp gledet seg til å blåse i at det er usunt og gå løs på stek og iskake – sammen.
– Når jeg takker nei, blir de andre minnet om at kanskje ikke de heller burde spise det. Dermed sitter jeg plutselig der og representerer det sunne eksempelet overfor de andre, og det kan oppleves som provoserende. Av og til blir jeg litt skamfull, sier hun
Hvis man unntaksvis vil ha lov til å hoppe over det usunne, krever det en gyldig grunn, har Pernille erfart. Og det har hun helt rett i.
– Hvis du har en sykdom eller en intoleranse, slik at du blir dårlig av å spise det som blir servert, er det greit. Men hvis du takker nei bare fordi du er på slankekur, er det ikke en legitim grunn. Da vil ofte de andre synes at du kan spare kalorier en annen gang enn midt i festen, forklarer Bodil Christensen.
Pernille kan skrive under på denne forskjellen i reaksjoner
– For fire år siden fikk jeg vite at jeg har en autoimmun stoffskiftesykdom. Da jeg begynte å si at jeg ikke tålte for eksempel brød eller kaker på grunn av sykdom, ble det mottatt på en helt annen måte. Da ble det akseptert, i motsetning til å være på slankekur, sier hun.
Men hun slipper ikke helt unna uønsket oppmerksomhet når hun er i selskap.
– Hvis du sier nei til noe, kan det fort føre til en diskusjon hvor du må forsvare deg selv. Folk begynner å kommentere kroppen din, og sier for eksempel: «Du trenger da ikke å gå ned.» Det var overhodet ikke det jeg ville sette i gang. Jeg ville bare mest mulig ubemerket hoppe over den kaka, slik at vi kunne fortsette å ha det hyggelig, sier Pernille Hansen
Det store spørsmålet er selvsagt om bursdagsfeiringen kan bli like morsom hvis vi spiser frukt i stedet for bløtkake? Det skulle man tro, men det kan du dessverre ikke alltid ta for gitt. Mat er nemlig ikke bare mat. Det er i likhet med alt mulig annet en rekvisitt som bidrar til å knytte sosiale bånd.
– Vi har alle mulige kulturelt etablerte systemer for hva det er riktig å spise ved ulike anledninger. Hvis man skal feire noe, skal det være luksus og nytelse. Det hører med. Derfor vil det være rart å invitere gjester på havregrøt, sier Bodil Christensen.
Nettopp feiring eller besøk av gjester øker forventningene til hva som er på tallerkenen og hvordan vi oppfører oss, litt ekstra. Men hva med alle de mer hverdagslige møtene. Når du for eksempel er på kafé og nettopp har bestilt en burger, og så nøyer venninnen din seg med en enkel salat og mineralvann.
– Sosialt sett er det ikke forskjell på å takke nei til søtsaker i en venninnes bursdag eller en kollegas barselbesøk på jobben, eller dessert på en parmiddag. Hvilken mat vi velger, bestemmer hvilken situasjon vi legger opp til, og her er «ekte venninnekos» som oftest ensbetydende med noe mindre sunt. Hvis du bryter med det, frarøver du også venninnen din en del av den opplevelsen som hun sikkert har gledet seg til, sier Christensen.
Tilbake til bursdagen hvor Pernille sitter rundt bordet med andre som kanskje også prøver å begrense inntaket av kaloririk mat. La oss forestille oss at de faktisk også foretrekker å unngå kaka. Er alt sammen et maskespill hvor alle later som om vi nyter noe som på mange måter er problematisk?
– Ja, det er iallfall i ferd med å skje noe når det gjelder hva som blir sett på som nytelse. Man kan spørre hvorfor i huleste vi ikke kan kose oss uten søtt? Alle vil jo egentlig helst ha noe sunnere, som jordbær, sier antropologen og ler.
Når det ikke går å bytte ut kaka likevel, finnes det en forklaring.
– Sunnhetsbegrepet har flyttet seg markant de siste 15 årene. Men de sosiale normene er fremdeles sterkt forankret i tradisjonelle verdier. Derfor er det vanskelig å forestille seg en feiring uten søtsaker. Det kan oppstå et sprik mellom hva folk vil ha og det som hører til sosialt og kulturelt, forklarer antropologen.
Det kan være vegetarianeren som kommer hjem til jul og blir møtt av en buffé med ribbe. Eller en romantisk middag hvor verten ikke har tatt høyde for at den andre går på lavkarbo.
– Det blir kjempevanskelig, for verten er sosialt ansvarlig for å servere passende mat. Hvis gjesten ikke kan spise det, ryker kosen, og hun blir satt i forlegenhet, forklarer Christensen.
For å unngå slike misforståelser, er det lurt å bli enige om menyen på forhånd. Da slipper du å legge ut om slankeplaner eller en tarmsykdom midt i selskapet, og alle kan nyte sammenkomsten uten sårede følelser.
Kilde: Bodil Christensen, antropolog og ph.d. i matvaresosiologi