Stoffer som får frem smilet

Signalstoffer og hormoner som f.eks. dopamin, serotonin og melatonin settes i forbindelse med godt humør og en sunn psykisk balanse.

1. mars 2010 av I FORM-redaksjonen

Noen få dokumenterte ting kan fremkalle flere av dem. Det er f.eks. mosjon, en naturlig døgnrytme med masse dagslys og et sunt søvnmønster. Her får du en oversikt over hva man vet om de forskjellige stoffene så langt, og hva de gjør med deg.

LYKKEFORMONER

Serotonin: Signalstoff som produseres i hjernestammen. Er essensielt i forhold til hjernens interne kommunikasjonssystem.

Slik påvirker det deg: Serotonin har stor betydning for humør, døgnrytme, søvn og sexlyst.

Dopamin: Signalstoff som produseres i hjernestammen. Styrer mye av kommunikasjonen i sentralnervesystemet.

Slik påvirker det deg: Spiller en vesentlig rolle i forhold til motorikken vår, samt for oppmerksomhet, læring og motivasjon.

Melatonin: Hormon som produseres i konglekjertelen i hjernen. Styres blant annet av lyset.

Slik påvirker det deg: Utskilles om kvelden og har derfor stor betydning for døgnrytmen. Man kan faktisk få melatonin på resept mot nettopp søvnforstyrrelser.

Noradrenalin: Signalstoff som produseres i binyrene. Er et stresshormon som spiller en vesentlig rolle i kroppens stress-kamp-flukt-mekanisme.

Slik påvirker det deg: Noradrenalin er viktig for reaksjonsevnen og spiller også en stor rolle i forhold til oppmerksomhet og konsentrasjon. Ubalanse i mengden noradrenalin kan føre til depresjon.

LES OGSÅ: 10 symptomer på du lider av depresjon 

Adrenalin: Signalstoff som produseres i binyremargen. Er et stresshormon som spiller en vesentlig rolle i kroppens stress-kamp-fluktmekanisme.

Slik påvirker det deg: Skjerper funksjonen i kretsløp, stoffskifte og sentralnervesystem i situasjoner der hjernen melder om fare. Høye adrenalinnivåer gjør deg våken, men for mye kan gi depresjon.

Oksytocin: Et hormon som dannes i hypotalamus i mellomhjernen. Produseres i langt større mengder hos kvinner enn hos menn.

Slik påvirker det deg: Er det såkalte kjærlighetshormonet, som utløses under orgasme og nærhet. Har positiv effekt på fødsel, amming, blodtrykk, puls, smerteterskel og stress.

Endorfin: Hormon som skilles ut fra hypofysen og ryggmargen. Endorfin er sammensatt av ordet endogen, som betyr indre, og ordet morfin.

Slik påvirker det deg: Er smertestillende og gir en følelse av lyst og energi. Utskilles ved hard trening og arbeid, suksess, forelskelse, sex og latter.

STRESS GJØR DEG TIL MISBRUKER

Det var supersmart at endorfinene kunne holde steinalderkvinnen frisk og velfungerende etter en fødsel, slik at hun kunne beskytte barnet sitt mot kulde og ville dyr. Men det er ikke så smart når vi moderne mennesker misbruker endorfinproduksjonen.

Det er det som skjer når vi ikke merker faresignalene fra kroppen, f.eks. i en svært stresset arbeidsperiode der vi har overskredet grensen for mange ganger og ignorert utmattelsen.

Vi blir så å si bedøvet av endorfinene, slik at vi ikke merker at kroppen og hjernen er i ferd med å bryte sammen. Kroppen tror at vi er i en farlig situasjon, og derfor tvinger den oss til å fortsette.

Å ignorere utmattelsen vil på kort sikt gi søvnproblemer og generelle problemer med å falle til ro. Mens effekten på lang sikt f.eks. kan være kroniske skader i hjernen.

Nå målet ditt i 2020!

Kanskje du er interessert i...

Hvilke sunne råd sliter du mest med å følge?


I FORM anbefaler