Er det alle skavankene du får øye på først når du ser i speilet? Du er ikke alene, men et dårlig kroppsbilde kan bekjempes med kjærlighet. Snart kan du (nok en gang) si: "Jeg elsker kroppen min!"
SLUTT FRED MED KROPPEN DIN Vi er mange som ikke alltid elsker kroppen vår når vi for eksempel står i et prøverom. Den gode nyheten er at det faktisk kan læres.
Du står i dusjen og lar det varme vannet renne nedover kroppen. Livet er godt – helt til du går ut av dusjen og får øye på din egen nakne kropp i speilet. De negative tankene melder seg med det samme, for du er langt fra fornøyd med det du ser.
Hvis du kjenner igjen situasjonen, er du dessverre ikke alene. I en britisk undersøkelse med 3000 kvinner svarte ni av ti at kroppen får dem til å føle seg nedtrykt. Og det er ikke noe som tyder på at det er annerledes her i Norge. Men hvor går grensen mellom å være normalt selvkritisk til regelrett å hate kroppen sin?
Alarmklokkene bør ringe hvis du er så misfornøyd med kroppen at du lar være å delta på arrangementer eller aktiviteter du egentlig vil være med på, eller når du lar trening og sunn mat dominere livet. Det kan for eksempel være å si nei til å bli med en venninne til svømmehallen eller at du konsekvent melder avbud til arrangementer der du vet at det serveres kaloribomber. Det kan også hende at du knapt har tygd ferdig før en indre stemme beordrer hard trening for å forbrenne "syndene".
Nøkkelen til å slutte fred med kroppen ligger i å kjenne etter hva den trenger. Legg merke til om den er sulten, trøtt eller i dansehumør. Du skal bort fra å trimme og temme den som om den var en ting du bare kan stille inn.
Om du lykkes, har mye med selvfølelse å gjøre. Har du god selvfølelse, kan du le av kulemagen eller puppene som er på vei sørover. Det handler om å ha tillit til kroppen slik den er, og behandle den som en venn du vil beskytte. Det betyr at du må si hysj til den kritiske stemmen neste gang du ser deg selv i speilet.
Du sammenligner deg med andre hele tiden. Når du leser blader, ser du mistrøstig på de langbeinte og feilfrie modellene. På jobben sukker du misunnelig over unge kolleger med flate mager, og når du er på treningssenteret, ser du bare de andres sterke, veltrente kropper. Det eneste du oppnår er imidlertid å trykke deg selv ned og ødelegge selvfølelsen.
Når du sammenligner deg med andre, gjør du ikke bare deg selv til et objekt, men også dem du ser på. Da distanserer du deg fra kroppen din, og den blir noe du kan rakke ned på. Heldigvis kan du trene opp evnen til å tenke annerledes. Når tanken slår deg at pilatesinstruktøren har veltrente lår mens dine egne er tjukke, kan du bli bevisst på at tanken er der. Si til deg selv:«Hei, sammenlignende tanke, nå legger jeg deg i en eske og setter deg bort.» Slik bestemmer du at tanken ikke er velkommen hos deg.
Prøv å hente fram den kjærlige og rolige stemmen når du sier til deg selv at sammenligninger ikke er bra for deg. Gjør en fokusøvelse når situasjonen oppstår. Flytt oppmerksomheten fra instruktørens veltrente kropp til noe du liker ved henne som menneske, og deretter til noe du liker ved deg selv. Hun har kanskje en god energi som smitter over på hele klassen, og selv er du stolt over at du er en venninne som lytter.
Tenk over hva som ligger bak trangen til å sammenligne. Kanskje har foreldrene dine oppmuntret deg til en bestemt væremåte, slik at du føler at du må være flink eller veltrent? Det kan føre til at underbevisstheten tror at du må oppføre deg eller se ut på en bestemt måte for å få kjærlighet.
Du kjenner sikkert den lett desperate følelsen når du skal på fest eller har et jobbintervju: Du synes at du ser håpløs ut i speilet uansett hva du tar på deg. Jeansen er for trang, kjolen er for kort, og overarmene disser bare du rører på dem. Det er helt normalt bare å se feilene ved seg selv når situasjonen er presset, men hvis du gjør det hver eneste dag, er det på tide å svare på selvkritikken.
Når du står og finner feil foran speilet, nærer du den selvdestruktive siden ved deg selv. Indirekte sier du til deg selv at alt ved deg er feil. Du kan nok ikke unngå å være litt kritisk, men samtidig må du også ta med det som faktisk er bra med kroppen din. Det kan hende at du ikke har bein til å bli modell, men du har kanskje vakre øyne eller flott hår – det fortjener også oppmerksomhet.
Du kan styrke selvfølelsen med denne øvelsen: Sett et bilde av deg selv som barn på speilet. Det barnet har behov for å vite at hun er bra nok som hun er. Tenk deg at barnet er lei seg og gråter. Når du tenker negativt om deg selv, betyr det at du roper til den lille jenta at hun skal holde kjeft. Hvis du ikke vil snakke til et barn på den måten, skal du heller ikke snakke slik til deg selv. Ta i stedet tak i følelsene og tristheten som ligger bak.
Når du ser på deg selv i speilet, ser du deg selv utenfra. Med en enkel øvelse kan du komme tilbake i kroppen. Når du står i dusjen, kan du rette vannstrålen mot magen og legge merke til hvordan det føles. Gir det en følelse av velvære? Gå videre til alle deler av kroppen. Når du deretter ser deg selv i speilet, er det mye større sannsynlighet for at du også ser de delene av kroppen som du faktisk liker.
Hvis du skammer deg over din egen kropp, er det helt logisk å skjule den – både for deg selv og andre. Det føles som en helt riktig ting å gjøre når kroppshatet vokser deg over hodet. Du lot kanskje være å dra på stranda i sommer for å slippe å vise deg fram i bikini, og de kroppsnære plaggene har du stuet vekk bakerst i skapet, bak de store genserne som er så deilige å gjemme seg i.
Trangen til å gjemme seg henger sammen med at du føler at du ikke har rett til å være her. Når du blir borte i store plagg, skjuler du deg også som menneske. Alle kan ha slike dager innimellom, men hvis du har gjort denne atferden til et mønster, kan det gå ut over selvfølelsen. Er du bekymret for at du er på vei i en usunn retning, hjelper det å snakke med noen om det.
Selvfølelse kan bygges opp. Du kan øve deg på å vise fram kroppen, men vær tålmodig. Start i trygge rammer. Er du hjemme hos en god venninne, kan du ta av deg genseren i ti minutter. Rett deg opp og skyv fram brystet. På den måten sier du: «Jeg har rett til å være her.»
Er du inne i en vanskelig periode, så vær bevisst på å ta vare på deg selv. Gjør ting som pleier å gjøre deg glad, som å meditere, gå en tur eller massere føttene. Poenget er at du skal lette på prestasjonspresset til overskuddet kommer tilbake.
*Kilde: Anne Katrine Hummelgaard, psykoterapeut*