Se hva som skjer i kroppen når du får korona
Hva skjer egentlig i kroppen når koronaviruset får feste? Vi har stilt spørsmålet til en professor i infeksjonssykdommer.
COVID-19 – gir ofte feber, hodepine, hoste og snørrete nese.
© iStock
Vi har alle hørt hvordan koronaviruset smitter, så det skal vi hoppe over her. Når skaden først er skjedd, og viruspartikler har trengt inn gjennom øynene, nesa eller munnen, vandrer partiklene ned og fester seg til celler i luftveiene. Her begynner de straks å formere seg, for å infisere så mange celler som mulig før immunsystemet oppdager at det er fare på ferde.
Når immunforsvaret slår alarm, aktiveres de hvite blodlegemene. Noen av dem danner antistoffer som er proteiner og som kan kjenne igjen virus. De finner de ubudne gjestene, klistrer seg til overflaten og forteller de såkalte mordercellene at her er det snakk om virusinfiserte celler som skal tilintetgjøres.
Hvor fort denne prosessen går, og dermed hvor fort du kommer deg på beina igjen, avhenger av om du er vaksinert mot korona eller har hatt sykdommen før, men også av alder og gener.
Hva skjer i kroppen når du får covid-19?
Hvis immunforsvaret rekker å bekjempe virus mens de bare har infisert de øvre luftveiene, slipper du unna med milde symptomer og er frisk igjen etter tre–sju dager.
Feber og hodepine
Det er vanlig å få feber når immunforsvaret bli aktivert – trolig fordi det jobber mer effektivt ved litt høyere kroppstemperatur. Sammen med feberen følger som regel hodepine.
Hoste
Du begynner å hoste, fordi virus sjenerer luftveiene og øker slimproduksjonen.
Irriterte slimhinner
Når virus invaderer cellene i slimhinnen, blir de irriterte og danner mer slim. Hvis viruspartiklene er kommet inn gjennom nesa, blir du snørrete.
Lungebetennelse
Hvis du er uheldig og viruset når lungene, får du lungebetennelse, som kan føre til åndenød og smerter når du puster dypt. I alvorlige tilfeller kan du få behov for oksygentilførsel eller pustehjelp i respirator. Det kan nemlig dannes så mye slim i lungene at de får problemer med å skifte ut oksygen og karbondioksid, slik at oksygentmetningen i blodet blir dårlig.
Kilde: Eskild Petersen, adjunkt og spesialist på infeksjonssykdommer
Artikkelen er hentet fra I FORM nr. 5/2022