Feber gjør deg klam, slapp og sløv. Men hvorfor får man feber i det hele tatt, og når bør man oppsøke lege? Vi tar temperaturen på din innebygde radiator og svarer på de viktigste spørsmålene.
FEBER forteller deg at kroppen din trenger hvile. Så bli i sengen hvis det er der du føler deg best.
Utmattet, svimmel og vekselvis svett og iskald. Vi har alle opplevd feberen, og det er ikke akkurat behagelig. Heldigvis er det et tegn på at immunforsvaret ditt fungerer. Temperaturstigningen er kroppens måte å bekjempe sykdom på.
Vanligvis vil man bare kose seg under dynen til man føler seg bedre - og det er absolutt ikke det verste stedet å bekjempe feberen. Men bør man svette ut feber? Eller er det bedre å kjøle ned kroppen? Og hva med panodil - er det egentlig bra å ta smertestillende og febernedsettende midler?
Her forteller vi deg mer om feber, slik at du vet hva du skal gjøre når den indre temperaturen stiger.
Du har feber når kroppstemperaturen er 38 grader eller høyere.
Den normale kroppstemperaturen ligger rundt 37 grader, men kan svinge med så mye som én grad i løpet av dagen. Du har sannsynligvis lavere temperatur om morgenen enn om kvelden.
Nei, hvis du har en temperatur mellom 37,1 og 37,9 grader, har du ikke feber, men temperaturen din regnes som «forhøyet».
Ja, hvis termometeret viser 38 grader eller mer, har du feber.
Hvis displayet viser mer enn 40 grader, bør du alltid oppsøke lege.
NÅR HAR DU FEBER? Feber defineres som en kroppstemperatur over 38 grader.
Kroppen kan reagere på flere måter når du blir syk - en av dem er at temperaturen stiger. Immunforsvaret arbeider mest effektivt når temperaturen er høyere enn normalt.
Når virus eller bakterier kommer inn i kroppen din, frigjør immunforsvaret såkalte pyrogener, som er feberfremkallende stoffer. De beveger seg opp til hypothalamus, som er et område i hjernen som blant annet kontrollerer temperaturen vår. Herfra sender den beskjed til resten av kroppen om å heve temperaturen.
Nå begynner musklene å trekke seg sammen, blodårene i huden trekker seg sammen, og du vil også krympe deg - alt for å holde varmen.
Feber er et tegn på at du bekjemper en infeksjon.
Les også: Forkjølelse - hva du bør gjøre
Feber er ikke en sykdom i seg selv, men en reaksjon på sykdom. Når den indre radiatoren begynner å slå seg løs, er det mest sannsynlig at du har en infeksjon. Infeksjoner i øvre luftveier - som forkjølelse eller halsbetennelse - er den vanligste årsaken, men infeksjoner hvor som helst i kroppen kan forårsake feber.
Les også: Listeria – slik unngår du å bli smittet
Både virus- og bakterieinfeksjoner kan føre til temperaturstigning, og du kan ikke vite hvilken av de to som har rammet deg. Med noen unntak vil du imidlertid ofte få høyere feber hvis du har fått en bakteriell infeksjon. De fleste sykdommer som forårsaker tilstanden, er ufarlige og går over av seg selv.
Les også: Hvordan kjenne igjen kikhoste
Du har kanskje opplevd at feberen føles verre om kvelden og natten, for så å forsvinne helt om morgenen. Det kan være flere årsaker til at du har det man kan kalle fluktuerende feber:
STIGENDE FEBER om kvelden? Dette er ikke uvanlig og kan skyldes naturlige endringer i hormonbalansen din.
En viktig årsak er kroppens sirkadiske system - det indre urverket som regulerer døgnrytmen og hormonbalansen vår.
Dette innebærer blant annet å justere mengden av stresshormonet kortisol, som normalt vil synke mot kvelden og tidlig på natten når kroppen og hjernen trenger å finne søvn. På samme måte vil kortisolnivået naturlig nok stige mot morgenen når du skal våkne og være klar for dagens aktiviteter.
Kortisol har imidlertid også en dempende effekt på immunforsvaret. Når kortisolnivået synker, har immunforsvaret større frihet til å gå «all in» for å bekjempe virus eller bakterier.
Den høyere aktiviteten i immunforsvaret fører til økt sykdomsfølelse i form av feber, hodepine og ømme ledd - og dette er en av grunnene til at du kan føle deg mer sliten om kvelden og natten.
Det finnes også en psykologisk forklaring på hvorfor feberen stiger om kvelden og natten. Selv om du er syk og ligger ned, gir dagtimene ofte en kjærkommen distraksjon fra sykdommen.
Du har kanskje vært oppe og gått, spist litt mat, drukket litt væske og pratet med familie eller venner - mens kvelden som regel tilbringes i sengen, der du virkelig kan kjenne hvor dårlig du egentlig har det.
I tillegg gjør den litt økte aktiviteten i løpet av dagen nå også den syke kroppen din ekstra trøtt.
Ta testen her: Hvor godt beskytter du immunforsvaret ditt
Kilde: Sundhed.dk & Rigshospitalet, København
Les også: Nattesvette - årsaker og behandling
Her er svaret du ikke forventet. For ja - det er best å måle temperaturen i endetarmen. Det er her du får kjernetemperatur.
Hvis du bruker et øretermometer, kan imidlertid temperaturen utenfor kroppen påvirke resultatet.
Derfor bør du som hovedregel legge til 0,5 grader til det som vises på displayet.
Les også: Hvorfor får du hodepine?
Mens du venter på at kroppen din skal kaste ut inntrengerne, får du her tre tips som gjør ventetiden litt mer overkommelig.
Det er en myte at du kan svette bort feber ved å ta på deg mye klær. Og det er sannsynligvis mer behagelig for deg å bare ha på deg lette klær når du har det veldig varmt.
Du trenger ikke å bli liggende i sengen når temperaturen er over det normale. Hvis du har lyst til å stå opp og gå litt rundt, er det helt greit. Men kroppen din trenger hvile, så ikke overanstreng deg.
Les også: Forkjølelseslungebetennelse - slik oppdager du symptomene
Hvis du er varm og slapp, er det lett å miste matlysten. Selv om det er best å spise litt, kan kroppen lett klare seg uten å spise noe særlig i noen dager.
På den annen side er det viktig at du drikker rikelig med væske - inkludert kalorier - når du svetter.
VÆSKE ER DIN VENN, når du har feber.
Nei, dessverre er ikke kroppen så smart at den forårsaker en spesiell type feber hvis den er forårsaket av covid-19. Som du sikkert allerede vet, kan du få symptomer som tørr hoste, feber, sår hals osv. - akkurat som mange andre sykdommer.
Det er derfor umulig å finne ut selv om din forhøyede temperatur skyldes korona.
Ja, det er greit å ta febernedsettende midler hvis du trenger å bli kvitt ubehaget. Feberen din vil da synke med ca. 0,5-1 grader.
Feber hjelper immunforsvaret til bedre å bekjempe en infeksjon - men det er ikke slik at du ikke blir bedre hvis du tar medisin for å redusere den.
Hvis du velger å ta det, må du bare gjøre det litt kontinuerlig - spesielt i begynnelsen - slik at temperaturen din ikke fortsetter å svinge fordi det er ubehagelig.
Hva slags reseptfrie smertestillende midler reduserer feberen?
Det er en enkel forklaring på hvorfor små barn kan ha høy feber og likevel virke helt friske, mens du ligger brakk med samme temperatur.
De er rett og slett ikke nødvendigvis veldig syke. Immunforsvaret deres er umodent, og derfor stiger temperaturen raskere hos dem enn hos voksne.
Les også: Kjenner du symptomene på RS-viruset?
Feber er svært sjelden farlig, så det er vanligvis ingen grunn til bekymring. Kroppen gjør sitt beste for å regulere temperaturen slik at den ikke blir for høy. Det er først når termometeret viser mer enn 41 grader at feberen i seg selv blir farlig.
Generelt sett er det viktigere hvordan du føler deg enn tallet på displayet. Du kan for eksempel ha høy feber og likevel være frisk nok til å lese, og omvendt kan du være syk som en hund uten å ha veldig høy feber.
Ja, det kan du. Som med covid-19 er det ikke sikkert at du opplever alle symptomene som vanligvis følger med de tre sykdommene. Det er imidlertid sjelden at lungebetennelse ikke ledsages av feber - med mindre du er langt opp i årene.
Når vi blir eldre, blir nemlig immunforsvaret vårt dårligere i stand til å bekjempe virus og bakterier, og det kan blant annet vise seg ved at vi ikke får feber. Immunforsvaret er rett og slett for svakt.
Så når du ligger der med feber og er utslitt, kan du likevel være glad for at du har et immunforsvar som fungerer.
Når hjernen sender beskjed om at temperaturen må opp, setter kroppen i gang en rekke prosesser som gjør at du føler deg kald. Musklene trekker seg sammen, og blodgjennomstrømningen i huden reduseres, noe som gjør den kald. Dette er et smart triks, fordi det gjør at kroppen holder på varmen i stedet for å avgi den til omverdenen.
Når temperaturen synker, vil du derimot svette mye fordi kroppen nå må kvitte seg med varmen for å komme tilbake til normal temperatur.
Les også: Svetter du mye? Få legens råd for å bli kvitt svetteproblemer
BRRR... Du kan fryse som en hund, selv om temperaturen er høy.
Hvordan føler du deg? Dette er faktisk det viktigste spørsmålet du bør stille deg selv.
Hvis du føler deg bra og tilstanden ikke har vart i mer enn tre dager, er det vanligvis ingen grunn til å kontakte legen din.
Nedenfor kan du se hva du bør gjøre når temperaturen stiger.
KILDE: Cecilie Mølgaard Arildsen, lege og medlem av foreningen Læger Formidler
Denne artikkelen ble publisert i I FORM nr. 1/2021