Feber – immunforsvarets glovarme våpen

Kroppen kan reagere på flere måter når du blir syk, og å øke temperaturen er en av dem. Immunforsvaret jobber nemlig mer effektivt når kroppstemperaturen er høyere enn vanlig.

Når virus eller bakterier trenger inn i kroppen, frigir immunforsvaret såkalte pyrogener, som er feberfremkallende stoffer. De suser opp til hypothalamus, som er et område i hjernen som blant annet styrer temperaturen. Herfra sendes det beskjed til resten av kroppen om å øke temperaturen. Nå begynner musklene å trekke seg sammen. Det samme gjør blodkarene i huden, og du får veldig lyst til å krype sammen – alt sammen for å holde på varmen. Feber er altså et tegn på at du er i ferd med å bekjempe en infeksjon.

Les også: Hva er fotvorter?

Kroppstemperaturen ligger normalt rundt 37 grader, men den kan svinge med opptil en hel grad i løpet av dagen. Du har trolig lavere kroppstemperatur om morgenen enn om kvelden. Viser termometeret 38 grader eller mer, har du feber. Kontakt alltid lege dersom termometeret viser over 40 grader.

Feber er ikke en sykdom i seg selv, men derimot en reaksjon på sykdom. Når din indre radiator begynner å bli skikkelig varm, har du mest sannsynlig fått en infeksjon. Infeksjoner i de øvre luftveiene, som for eksempel forkjølelse eller halsbetennelse, er den vanligste årsaken til feber, men infeksjoner alle steder i kroppen kan gi feber. Både infeksjoner med virus og bakterier kan føre til temperaturstigninger, og du kan ikke finne ut selv hva du er rammet av. Med visse unntak får du imidlertid ofte høyere feber hvis du har fått en bakteriell infeksjon. De fleste sykdommer som gir feber er harmløse og går over av seg selv.

Her kommer det svaret du sikkert ikke håpet på. For ja, det er best å måle temperaturen i endetarmen. Her får du nemlig kjernetemperaturen. Hvis du derimot bruker et enkelt øretermometer, kan temperaturen utenfor kroppen påvirke resultatet. Derfor bør du som en hovedregel legge til 0,5 grader til det tallet som skjermen viser.

Mens du venter på at kroppen skal få kastet de ubudne gjestene på dør, skal du få tre gode råd som gjør ventetiden litt mer overkommelig.

Nei, kroppen er dessverre ikke så snedig at den gir en spesiell type feber hvis den skyldes covid-19. Som du sikkert allerede vet, kan du få symptomer som tørrhoste, feber, vondt i halsen og så videre – akkurat som ved mange andre sykdommer. Derfor er det helt umulig å finne ut selv om feberen skyldes korona.

Nei, det er fint å ta litt febernedsettende hvis du føler behov for å dempe ubehag. Da synker feberen med cirka 0,5–1 grader. Feber hjelper riktignok immunforsvaret med å bekjempe en infeksjon mer effektivt, men det er ikke slik at du ikke blir frisk hvis du tar medisiner som demper feberen. Merk at hvis du velger å ta febernedsettende, bør du gjøre det litt jevnlig – særlig i starten – slik at ikke temperaturen svinger hele tiden, for det er ubehagelig.

Hvilke typer reseptfrie smertestillende virker febernedsettende?

Det finnes en svært enkel forklaring på at små barn kan ha høy feber og likevel virke temmelig pigge, mens du selv ligger rett ut med akkurat samme temperatur. De er nemlig ikke nødvendigvis spesielt syke. Immunforsvaret deres er umodent, og derfor øker det temperaturen fortere enn hos oss voksne.

Feber er sjelden farlig, og derfor er det som regel ingen grunn til bekymring. Kroppen vil gjøre sitt beste for å regulere temperaturen slik at den ikke blir for høy. Det er først når termometeret viser over 41 grader at feberen blir farlig i seg selv.

I utgangspunktet er det viktigere hvordan du føler deg enn hva termometeret viser. Du kan for eksempel godt ha høy feber og samtidig være frisk nok til å lese en bok. Samtidig er det fullt mulig å være kjempesyk uten å ha særlig mye feber.

Ja, det kan du. Akkurat som ved covid-19 er det ikke sikkert at du får alle de symptomene som ofte følger med de tre sykdommene. Det er likevel sjelden at lungebetennelse ikke blir fulgt av feber, med mindre du er godt oppe i årene. Med alderen blir nemlig immunforsvaret dårligere til å bekjempe virus og bakterier, og det kan blant annet vise seg ved at du ikke får feber. Immunforsvaret er ganske enkelt for svakt. Så når du ligger der med feber og føler deg kjempeslapp, kan du tross alt glede deg over at du har et immunforsvar som virker.

Når hjernen gir beskjed om at temperaturen skal opp, setter kroppen i gang en rekke prosesser som gjør at du fryser. Musklene trekker seg sammen og blodsirkulasjonen i huden synker, slik at den blir kald. Det er faktisk ganske smart, ettersom det gjør at kroppen holder på varmen i stedet for å sende den ut til omgivelsene.

Når temperaturen synker igjen, vil du svette en del, for nå skal kroppen kvitte seg med varmen for å gå tilbake til den vanlige temperaturen.

Hvordan har du det? Det er faktisk det viktigste spørsmålet du kan stille deg selv. Hvis du har det bra og feberen ikke har vart i mer enn tre dager, er det vanligvis ingen grunn til å kontakte lege.

Nedenfor ser du hvordan du bør forholde deg når temperaturen stiger. Vær klar over at feber kan være et symptom på korona, og derfor bør du kanskje i disse dager ta kontakt med legen omgående. Følg med på helsemyndighetenes råd til enhver tid.