Det finnes mange myter om tilsetningsstoffer, men hva er egentlig sant og hva er direkte usant? I FORM ser nærmere på sju utbredte forestillinger.
E-STOFFER er forbundet med mange myter. Vi sjekker sju av de mest utbredte.
Har du kontroll på E-stoffene? Her avliver vi sju myter om E-stoffer.
Kanskje
Antioksidantene BHA (E 320) og BHT (E 321) har vist seg å virke hormonforstyrrende i dyreforsøk. BHA er med på EUs liste over potensielt hormonforstyrrende stoffer. De to stoffene virker konserverende og brukes i for eksempel sauser, supper, buljong og tyggegummi.
Sant
Konserveringsmidler har faktisk reddet liv og uten tvil hindret mange tilfeller av matforgiftning som følge av bedervet mat. Det omdiskuterte stoffet nitritt er for eksempel blitt brukt i kjøtt for å motvirke den bakterien som kan føre til dødelig pølseforgiftning, botulisme.
Kanskje
Man mistenker at en rekke azofargestoffer, som blant annet brukes i såkalt matsminke for å gjøre maten mer tiltalende, kan gjøre barn hyperaktive og føre til konsentrasjonsproblemer. En EU-undersøkelse har imidlertid ikke klart å påvise noen sammenheng. Stoffene det gjelder er E 102, E 110, E 122, E 124 og E 129 samt E 104 – som imidlertid ikke er et azofargestoff.
I 2010 kom det en EU-regel som krever at matvarer som inneholder disse stoffene skal merkes med advarselen «Kan ha en negativ effekt på barns atferd og konsentrasjon». I dag brukes stoffene mest i alkoholholdige drikker.
Kanskje
Nitritt E 250 og nitrat E 249, som brukes til å konservere kjøtt, kan danne nitrosaminer som har vist seg å virke kreftfremkallende i dyreforsøk. Derfor er det gode grunner til å begrense inntaket av salt og bearbeidet kjøttpålegg.
En del dyreforsøk har påvist en sammenheng mellom kreft og høye doser av antioksidantene BHA E 320 og BHT E 321, samt søtningsmidlet sakkarin E 954. Stoffet skal imidlertid ikke være farlig for mennesker ved anbefalte mengder. Søtningsmidlet aspartam E 951 har vært omdiskutert når det gjelder kreftfaren, men ifølge Mattilsynet er ikke aspartam i tillatte mengder farlig for mennesker, bortsett fra de få som har Føllings sykdom. Det europeiske mattilsynet (EFSA) har vurdert aspartam flere ganger med tanke på helsefaren.
Grenseverdien for aspartam er satt til 0–40 milligram per kilo kroppsvekt per dag. Det tilsvarer 2400 milligram, eller fire–fem liter lettbrus, for en som veier 60 kilo. Les mer på fhi.no.
Er aspartam og lightbrus farlig? Her får du forskernes svar.
Usant
Tilsetningsstoffer må godkjennes av det europeiske mattilsynet, EFSA, før de kan brukes i matvarer. Først må det framlegges vitenskapelige undersøkelser som viser at det ikke er noen problemer forbundet med å bruke stoffet. Alle E-stoffer får en såkalt ADI-verdi (akseptabelt daglig inntak) som slår fast hvor mye av det konkrete stoffet du kan få i deg hver dag hele livet per kilo kroppsvekt uten at det skal få helsemessige konsekvenser.
Usant
Du unngår ikke tilsetningsstoffer ved å velge økologisk, men antallet reduseres betydelig. I konvensjonelle matvarer er det tillatt å bruke over 350 E-stoffer – i økovarer bare cirka 40. Les mer om hvilke på for eksempel oikos.no.
Usant
Matallergi utløses av bestemte proteiner i matvarer og stort sett ikke av tilsetningsstoffer. Hvis du reagerer på E-stoffer, betegnes det som ikke-allergisk overfølsomhet for en matvare. Stoffer som er kjent for å utløse reaksjoner er de omdiskuterte azofargestoffene samt en rekke andre fargestoffer (se pkt.1 på høyre side). En rekke konserveringsmidler kan også gi symptomer: benzosyre, benzoater, parahydroksybenzoater, sorbinsyre og sorbater. Spesielt astmatikere kan være overfølsomme for svoveldioksid og sulfitter.
Noen av de få unntakene som kan utløse allergiske reaksjoner er fargestoffet karmin. Det inneholder protein fra et insekt samt antioksidanten lecitin, som blant annet framstilles av egg eller soya (se eksakt hvilke E-stoffer i pkt.1 på høyre side).