Light eller ikke? Det spørsmålet har forbrukere og eksperter stilt seg siden lightbrusen dukket opp på 80-tallet. Vi hiver nemlig innpå uten egentlig å vite hvordan den kalorifrie drikken påvirker helsa. Her får du vite mer om hva forskningen sier om lightbrus og det kontroversielle søtningsstoffet aspartam.
FARLIG ASPARTAM? Lightbrus og aspartam har lenge blitt beskyldt for mange ting - men hva er egentlig riktig?
Siden de første lightbrusene kom på markedet på starten av 80-tallet, har det vært utallige teorier og spekulasjoner om hva det betyr for helsa å få det i seg.
I en lightbrus finner du stort sett de samme tingene som i en vanlig brus, men sukkeret er byttet ut med kunstig framstilte søtningsmidler - i de fleste tilfeller aspartam - som er det klart mest omdiskuterte.
Ekspertene er generelt ganske uenige om hvorvidt det er lurt eller ikke å bruke lightbrus for å spare kalorier og det evig utskjelte hvite sukkeret. Her får du svar på hva vi vet - og ikke vet - om aspartam og lightbrus.
Aspartam er et kunstig søtningsmiddel som framstilles av aminosyrene fenylalanin og asparaginsyre. Det inneholder samme mengde kalorier som sukker, men søter ca. 200 ganger mer og skal derfor bare brukes i en veldig liten mengde i matvarer for å oppnå samme søteevne som sukker.
Når aspartam blir brutt ned i kroppen, dannes det metanol - også kjent som tresprit. Metanol kan i store mengder føre til forgiftning, men ikke i de mikroskopiske mengdene som kommer av å drikke lightbrus.
Aspartam ble godkjent for bruk i matvarer i 1981, blant annet i USA under navnet Nutrasweet. Siden den gang har det blitt brukt i en lang rekke matvarer, som fruktyoghurt, godteri, kaker, syltetøy, sauser og ikke minst lightbrus.
I 2013 lagde det europeiske panelet European Food Safety Authority (EFSA) en rapport, som var basert på den hittil mest omfattende gjennomgang av studier om aspartam. Her er hovedbudskapet at aspartam ikke er skadelig i de tillatte mengdene. Du kan derfor føle deg sikker, så lenge du holder deg til maks 40 mg aspartam per kilo kroppsvekt om dagen, ifølge de offisielle anbefalingene.
En liter lightbrus kan maksimalt inneholde 600 mg aspartam, så hvis du veier 60 kilo bør du holde deg under fire liter daglige. Det bør imidlertid nevnes at mange forskere verden over er uenige i myndighetenes konklusjon.
Aspartam er godkjent som tilsetningsstoff i matvarer av helsemyndighetene, og er dermed betraktet som ufarlig for helsa i tillatte mengder.
Det forskes imidlertid mye på hvordan aspartam og lightbrus påvirker helsa, og konklusjonen er ikke alltid entydig. Her er to alvorlige sykdommer som aspartam er eller ha vært mistenkt for å øke risikoen for:
Aspartam har blitt anklaget for mange helseskadelige ting opp gjennom årene, men mye av det kan man fortsatt ikke slå fast med sikkerhet. Det gjelder blant annet i forhold til kreft. Rotteforsøk har vist at aspartam øker risikoen for den utbredte sykdommen, men det er ikke blitt bekreftet og i en EU-rapport fra 2013 avviser ekspertene sammenhengen med kreft.
Dessverre er ikke det ensbetydende med at du trygt kan helle innpå, for det finnes fortsatt ikke nok eller riktig forskning på området til å vite konsekvensene av aspartam på sikt. Lightbrus er fortsatt et såpass nytt fenomen på markedet, at det mangler grundige, lengre studier for å gjøre oss klokere.
Det har vært mange skriverier om sammenhengen mellom depresjon og lightbrus etter at amerikanske forskere offentliggjorde en stor studie på området i 2013. De hadde fulgt mer enn 250 000 personer gjennom 10 år, og resultatet viste at de som drakk mer enn fire bokser lightbrus daglig, hadde 30 prosent større risiko for å utvikle depresjon enn dem som ikke drakk det.
Resultatene fra denne studien er imidlertid ikke blitt bekreftet siden, og svakheten ved studien er blant annet at de overvektige deltakerne som allerede har større risiko for depresjon, generelt også er mer tilbøyelige til å velge lightbrus.
Ja, det gjør den. Tennene er ikke særlig glade i å skvulpe rundt i brus uansett om det er med eller uten sukker. Det har ikke noe med aspartam å gjør, men lightbrus inneholder så mye syre at de stort sett gjør like mye skade på tennene som vanlig sukkerholdig brus.
Faktisk opplever 70 prosent av tannlegene at antallet pasienter med syreskader har økt de siste 10 årene. Det viser en rundspørring fra Tandlægeforeningen i Danmark, som blant annet forklarer utviklingen med at salget av leskedrikker øker.
Det finnes en del forskning som tyder på at beina dine blir avkalket av cola - både light og vanlig - så hvis du heller inn på av den sukkerfrie drikken, øker du risikoen for beinskjørhet. Som kvinne er du allerede ekstra utsatt, fordi overgangsalderen generelt er tøff for skjelettet.
Det smarte med lightbrus er at den sparer deg for kalorier og stiller søtsuget samtidig. Dermed blir de ofte brukt som en slags slankedrikk, og i vitenskapens verden har dette gitt grobunn for utallige studier - og minst like mange opphetede diskusjoner.
I 2008 offentliggjorde amerikanske forskere en undersøkelse med over 5000 deltakere. Den viste at de som drakk mer enn 21 bokser lightbrus i uka, hadde dobbelt så stor risiko for å bli overvektige som dem som ikke drakk de ti det hele tatt. Flere andre studier har pekt på den samme koblingen mellom light og fedme.
Teorien er blant annet at den søte smaken lurer hjernen til å tro at det er kalorier på vei. Når det så ikke kommer noe, kan det stimulerer appetitten og få deg til spise mer. En annen frykt er at et stort forbruk av kunstige søtningsmidler øker sukkerbehovet og reduserer lysten på sunne og ikke så søte matvarer som frukt og grønt.
Igjen er forskningen ikke entydig, og i den motsatte leiren er det eksperter som avviser teoriene og argumenterer for at de tikke nødvendigvis er light-inntaket som gjør forsøkspersonene tjukke. Men det er kanskje en sammenheng den andre veien - at fedmen får dem til å velge kalorifri drikke. Forsøk fra Aarhus Universitet har faktisk vist at det ikke er noen sammenheng mellom light og overvekt.
Det er i dag aspartam i alle de mest utbredte lightbrusene på det norske markedet. Det gjelder for eksempel Pepsi Max, Coca Cola Light, Coca Cola Zero, Fanta Zero og Sprite Zero.
Det fremgår alltid av varedeklarasjonen hvis det er tilsatt aspartam.
Aspartam har e-nummer E 951. Hvis det er aspartam i en matvare står det som regel "aspartam" i varedeklarasjonen. Men ellers kan du se etter e-nummeret E 951.