Uansett om du gjør det for å gå ned i vekt, få større muskler, forbedre kondisjonen, holde deg frisk eller bare fordi det er gøy, forandrer treningen deg.
STERKERE MUSKLER, BEDRE IMMUNFORSVAR OG BEDRE SØVN - er bare noe av det som skjer når du trener
Etter 10–15 minutter oppvarming er kroppen oppe i optimal temperatur. Det gjør at de kjemiske prosessene og energiprosessene går raskere, slik at du kan prestere bedre. Oppvarmingen sørger også for at det produseres mer leddvæske, og muskler, sener og bindevev blir mer elastiske. Det reduserer skaderisikoen betydelig.
Derfor får du vondt etter trening.
Så høyt kan temperaturen i musklene komme opp i under hard trening. Den høye temperaturen øker musklenes arbeidsevne, men mesteparten av varmen ledes ut til huden for at du ikke skal bli overopphetet. Varmen transporteres med blodet, så det er ikke bare de aktive musklene som krever ekstra blod, men også blodkarene rett under huden. Derfor må hjertet pumpe enda raskere, og pulsen stiger ytterligere.
Vektbærende trening som løping styrker skjelettet, senene og leddbåndene. Det er ikke nødvendigvis noe du merker i begynnelsen, men du vil merke effekten på lang sikt. Et sterkt skjelett er viktig for helsa. Etter 35-årsalderen begynner avkalkingen av skjelettet, og da kan mosjon fungere som en effektiv bremsekloss.
STERKT SKJELETT - kan gi deg bedre helse på sikt
Musklene har en liten energireserve som kan frigis uten bruk av oksygen, men du kommer ikke langt av gårde i løpeskoene før kroppen begynner å forbrenne karbohydrater og fett. Ved lett til moderat belastning vil en relativt større andel av drivstoffet komme fra fett, mens hard belastning, som tempoløping, vil hente mer fra karbohydratlagrene.
Test hvor mye du forbrenner ved å trene.
Mosjon holder hjernen ung. Når du er fysisk aktiv, dannes det nye hjerneceller, og de forskjellige sentrene i hjernen blir bedre til å kommunisere med hverandre. Mosjon øker nemlig produksjonen av signalstoffet IL6, som sørger for at cellene lettere kan kommunisere. Trening gir deg både bedre konsentrasjon og en skarpere og mer effektiv hjerne.
Denne treningsformen påvirker hjernecellene effektivt.
Et veltrent hjerte jobber langt mer effektivt, og det gjør at hvilepulsen faller. Med 2–3 kondisjonsøkter i uka kan du senke hvilepulsen med cirka 10 slag i minuttet, sammenlignet med en person som er utrent. Det betyr rundt 100 000 færre slag hver uke og veldig mange færre slag i løpet av et helt liv. Så ved å presse hjertet kortvarig med jevne mellomrom, vil du skåne det på lang sikt.
Visste du at pulstrening kan bidra til at du presterer bedre?
HVILEPULS Som tommelfingerregel ligger en gjennomsnittlig hvilepuls mellom 60 og 80. Og en hvilepuls mellom 40 og 100 er ikke unormalt.
En aktiv kropp trenger masse oksygen. Oksygenforbruket kan stige fra 250 ml per minutt når du sitter stille til 5000 ml når du presser deg med hard trening. Pustefrekvensen kan gå fra cirka 12 ganger i minuttet til mer enn 40.
Mosjon er effektiv sovemedisin, så lenge du ikke får høy puls rett før du skal legge deg. Musklene trenger hvile for å bygge seg opp igjen når du har belastet dem med trening, og det skjer best mens du sover. De slitne musklene hjelper derfor hele kroppen med å slappe av, slik at du kan sovne.
Mengden av stresshormonet kortisol minker, og adrenalinet flyttes fra hjernen til musklene, slik at kroppen blir klar til å yte.
Er du stresset? Les hvordan du trener vekk stresset.
Hjertet er en fantastisk pumpe. I hvile sender det cirka 5 liter blod rundt i kroppen hvert minutt, men under hard trening (hos svært veltrente personer) kan det såkalte minuttvolumet stige til hele 40 liter. Til sammenligning kommer det cirka 10 liter vann per minutt ut av en vannkran på fullt trykk.
TRENING KAN STYRKE IMMUNFORSVARET Du kan unngå, eller i hvert fall komme lettere gjennom sykdom, hvis du trener ofte.
Det er dokumentert at regelmessig trening styrker immunforsvaret, så lenge du ikke overdriver og trener deg helt i senk. Sørg også for å komme deg ut av det våte treningstøyet så fort som mulig.
Derfor er trening effektivt mot forkjølelse.
Mens muskler, lunger, hjerte og hjerne må jobbe hardt når du trener, er det annerledes med mage-tarmsystemet, som nærmest går i stå. Fordi musklene krever så mye oksygen, blir blodsirkulasjonen i fordøyelsessystemet satt på sparebluss. Derfor bør du alltid spise i god tid før en løpetur, ellers vil maten bli liggende mer eller mindre ufordøyd i magen og sjenere når du løper.
Mosjon – spesielt i form av styrketrening – gjør musklene sterkere og mer utholdende. Det gjør deg bedre i alle idretter, og det blir lettere å utføre vanlige hverdagsbevegelser. Samtidig beskytter sterke muskler mot den funksjonssvekkelsen som kommer snikende med alderen.
STYRKETRENING - gir deg både større og mer veltrente muskler.
Når du trener, stiger pulsen, og fordi hjertet er en muskel, vil den økte aktiviteten etter hvert få hjertet til å vokse. Styrkeidretter som vektløfting skaper høyt trykk i hjertet og kan gjøre hjerteveggene tjukkere. Hjertet blir rett og slett mer muskuløst. Utholdenhetsidrett vil derimot gi økt hjertevolum, ettersom hjertet må levere mer blod.
Utallige studier har vist at trening som utfordrer kretsløpet, reduserer risikoen for å utvikle livsstilssykdommer som type 2-diabetes, hjerte- og karsykdom og kreft. En stor amerikansk-europeisk studie over en periode på 11 år har vist at de 10 prosent mest aktive forsøkspersonene hadde mye lavere forekomst av 13 forskjellige kreftformer sammenlignet med de 10 prosent minst aktive.
REDUSER RISKOEN FOR DIVERSE SYKDOMMER. Ved daglig mosjon kan du redusere riskoen for å utvikle livsstilssykdommer