Hver uke dukker det opp ny forskning om tarmen og dens mange beboere. Vi gir deg en oversikt over hva man inntil videre vet sikkert, hva man tror og hva man har en teori om.
Tarmbakterier snakker hjernen og styrer hukommelsen og humøret ditt.
sannsynlig sammenheng
Når det gjelder astma og allergi har tarmbakteriene kanskje en avgjørende betydning. I mange utviklingsland med tvilsomme hygieniske forholdt, etter vår standard, er astma og allergi nærmest ukjente fenomener. Astma, høysnue, eksem og andre allergiske tilstander blir stadig hyppigere i den vestlige verden på grunn av vårt fokus på rengjøring, pasteurisering, desinfisering, samt det høye forbruket av antibiotika.
sannsynlig sammenheng
Når forskere transplanterer tarmbakterier fra overvektige mennesker til bakteriefrie, slanke mus, blir musene plutselig tjukke selv om de spiser det samme som før.
Noe tyder på at det også gjelder mennesker. Kroppen tar opp mer fett, musklene forbrenner fettet dårligere og fettet hoper seg mer opp i lever og fettvev hos mennesker med ubalanse i tarmbakteriene.
sannsynlig sammenheng
Hvis sammensetningen av tarmbakteriene dine er i ubalanse, vil det sannsynligvis også forstyrre kolesterolet og blodfettet, samt øke blodsukkeret og blodtrykket. Disse risikofaktorene kalles til sammen for metabolisk syndrom og er en stor helsetrussel fordi faren for blodpropp og type 2-diabetes øker voldsomt. Hos mennesker forbedres kolesterolet, blodets fettinnhold og andre skadevirkninger av overvekt, når de i forsøk får overført tarmbakterier fra slanke, friske personer.
sannsynlig sammenheng
De fleste har opplevd å få sommerfugler i magen når de møter den rettet, eller eksamensmage før et viktig foredrag. Men signalene går også andre veien - fra magen til hjernen. Man vet at tarmbakteriene danner signalstoffer som serotonin som gjør deg i bedre humør. Dyreforsøk avslører at stressede mus får det bedre når man behandler dem med sunne, probiotiske bakterier som dem man finner i noen surmelksprodukter. Hos mus med depressiv og angstfylt atferd, motvirker transplantasjon av sunne tarmbakterier symptomene og senker mengden av stresshormonet kortisol i blodet. Små forsøk på mennesker viser det samme mønsteret.
Solid vitenskapelig dokumentasjon
Den livstruende tarminfeksjonen med bakterien Clostridium difficile kan være vanskelige å få bukt med, da den er motstandsdyktig for en del antibiotika. Men nå har legene funnet ut at den fryktede sykdommen kan behandles ved å overføre sunne tarmbakterier fra et friskt menneske. Dette kalles fekal transplantasjon og virker ifølge foreløpige studier forbausende godt.
sannsynlig sammenheng
I dyreforsøk har man lykkes med å mildne leddgikt hos mus ved å behandle dem med bestemte sunne tarmbakterier. Det samme gjelder for sklerose, som også er en autoimmun lidelse. Hvordan forholdene er hos mennesker, vet man foreløpig ikke.
Les også: Leddgikt og tarmbakterier
.
sannsynlig sammenheng
Kreftrammede har ofte en annen sammensetning av tarmbakterier med mindre diversitet enn friske. Blant annet har kreftpasienter ofte mange Fusobacterium-bakterier som skaper betennelse i tarmen, og de har få av de bakteriene som omdanner kostfibre til kreftbeskyttende stoff.
Kræftramte har ofte en anden sammensætning af tarmbakterier med mindre mangfoldighet end raske. Bl.a. har kræftpatienter ofte mange Fusobacterium-bakterier, der skaber inflammation i tarmen, og få af de bakterier, som kan omdanne kostfibre til kræftbeskyttende stoffer.
sannsynlig sammenheng
Personer med type 2-diabetes blir bedre til å regulerer blodsukkeret umiddelbart, når de får transplantasjon av tarmbakterier fra en frisk person. En usunn sammensetning av bakteriene ødelegger nemlig slimhinnen i tarmen, noe som gir betennelse og en nedsatt følsomhet overfor hormonet insulin. Insulin er alfa og omega for å holde blodsukkeret stabilt.
fortsatt bare teoretisk sammenheng
Barn med forstyrrelser innen autismespekteret kan ha tarmbakterier som skiller seg fra andre barn. Kanskje fordi fordøyelsessystemet bryter ned karbohydrater på en annen måte.