Se hvor mye tarmbakteriene påvirker helsa

Tarmbakterier påvirker helsen, men kan de også brukes til å behandle sykdom? Se tarmforskerens gjennomgang av ti sykdommer og lidelser, for eksempel anoreksi, fedme, gikt og depresjon.

Grafikk av tarm med tarmbakterier

TARMBAKTERIER | Jo flere tarmbakterier, du har – og jo flere forskjellige – desto bedre for helsen. Du kan selv gjøre noe ved å spise så grønt og grovt som mulig.

© iStock

Noe av det forskerne er mest sikre på når det gjelder tarmbakteriene, er at det fremdeles er enormt mye de ikke vet. For tiden er svært mange mikroskoper rettet mot tarmen og de billioner av mikroskopiske beboere som holder til der, og vi lærer stadig mer.

– Det formelig velter fram med forskningsresultater, men de stritter i mange forskjellige retninger. På mange områder må man si at effekten fremdeles er uavklart, sier Andreas M. Petersen, som er forskningslektor og overlege.

“Det formelig velter fram med forskningsresultater, men de stritter i mange forskjellige retninger.”
— Andreas Munk Petersen, forskningslektor og overlege

Forskerne er ikke i tvil om at det er en sammenheng mellom tarmbakterier og en lang rekke sykdommer og lidelser som for eksempel inflammatorisk tarmsykdom, diabetes, fedme, autisme, depresjon og leddgikt. Sammenhengen er for en stor del dokumentert i såkalte assosiasjonsstudier, hvor man undersøker tarmmikrobiomet til en gruppe helt friske personer og en gruppe pasienter. Da ser man at det er en del vesentlige forskjeller.

– Det er helt klart sammenheng, men hva kom først? Er det sykdommen som har ført til en forandring i tarmbakteriene, eller er det bakteriene du er blitt syk av? Det vet vi ikke ennå. Og det er en lang vei å gå fra å konstatere at det foreligger en sammenheng, til at det kan brukes i en behandling som hjelper pasienter, sier Andreas M. Petersen.

Her får du et innblikk i hvor langt forskerne har kommet, når vi retter søkelyset mot noen av de sykdommene og lidelsene hvor man vet at tarmbakteriene spiller en rolle – som oftest med svært mange forbehold.

Gjør deg klar til å lære mer og kanskje til og med bli overrasket.

10 sykdommer som er i tarmforskernes søkelys:

Har du lyst til å spise mer tarmvennlig? Følg I FORMs tarmkur her

1 Antibiotikautløste sykdommer med diaré


Diaré og tarmbakterier

Tarmbakterier
© iStock

Diaré er en velkjent bivirkning når du tar antibiotika. Ofte forsvinner problemet av seg selv, men diareen kan også føre til sykdom. Den mest kjente er Clostridioides difficile-sykdom.

HVA VET/TROR FORSKERNE?
Det er ingen tvil om at risikoen for å få diaré av antibiotika er større jo færre forskjellige tarmbakterier du har i kroppen. Og omvendt: Jo flere forskjellige bakterier du har, jo lavere er denne risikoen.

Disse sykdommene er noen av de få hvor forskerne har funnet fram til en behandlingsform med tarmbakterier som fungerer, nemlig såkalt fekaltransplantasjon. Her blir tarmbakterier transplantert fra en frisk donor ved hjelp av feces, altså avføring, til pasienten. Denne overføringen ble opprinnelig gjennomført med kikkert eller sonde, men i dag holder det å ta kapsler.

Forskernes neste utfordring er å utvikle tarmbakteriepiller som er like effektive, men som ikke inneholder donoravføring. Det er nemlig ikke helt risikofritt å få avføring fra en annen person, siden man i tillegg til sunne tarmbakterier også kan komme til å overføre uønskede bakterier.

HVOR SOLID ER FORSKNINGEN?
Behandlingen og effekten på mennesker er ganske godt dokumentert. Ifølge overlege Andreas Munk Pedersen kan fekaltransplantasjon med tarmbakterier holde diareen unna for opptil 90 prosent av pasientene.

Tykktarmskreft
© iStock

TEST: Lever du tarmvennlig?

Svar på 13 spørsmål og finn ut hvor tarmvennlig du lever.

Ta testen

2 Autisme


Autisme og tarmbakterier

Tarmbakterier
© iStock

Autisme er en utviklingsforstyrrelse. Personer med autisme opplever verden på en annen måte, og kan ha redusert evne til å sette seg inn i andre menneskers tanker og følelser.

HVA VET/TROR FORSKERNE?
De har konstatert at personer med autisme har et annerledes tarmmikrobiom enn raske. Museforsøk har også vist at dersom tarmbakterier blir overført ved hjelp av fekaltransplantasjoner fra en person med psykisk sykdom, for eksempel autisme, så utvikler musene den samme avvikende atferden som den personen de har fått tarmbakterier fra.

HVOR SOLID ER FORSKNINGEN?
Det er gjennomført fekaltransplantasjoner på mus som viser at det en sammenheng mellom tarmbakterier og autisme. Overlege Andreas M. Petersen vil ikke avvise at avføringsbehandlinger også kan ha en effekt på sykdommen.

Et liten studie med barn og unge som led av både autisme og kroniske tarmproblemer, viste at et daglig inntak av tarmbakterier i åtte uker, førte til så vel færre tarmplager som en mer normal tarmbakteriesammensetning og færre symptomer på autisme. Mer forskning er likevel påkrevd.

3 Depresjon og angst


Depresjon, angst og tarmbakterier

Tarmbakterier
© iStock

Angst er en av de mest utbredte psykiske sykdommene. Angst og depresjon er nært beslektet og henger ofte sammen med stress.

HVA VET/TROR FORSKERNE?
De vet at mennesker med depresjon og angst har et annerledes tarmmikrobiom enn friske personer. Teorien er at manipulasjon av tarmbakterier kan ha en gunstig effekt på depresjon.

HVOR SOLID ER FORSKNINGEN?
Det meste av forskningen er gjort med mus, så det trengs flere studier før man kan konkludere noe om effekten på mennesker. Forskerne har for eksempel sett at hvis man manipulerer tarmbakteriene til mus som har en depressiv atferd, kan man få dem til å oppføre seg på en «ikke-depresjonsaktig måte».

LES OGSÅ: Slik blir humøret påvirket av tarmene

Hvilke matvarer er gode og dårlige for tarmbakteriene? Sjekk svaret her

4 Irritabel tarmsyndrom (IBS)


Irritabel tykktarm (IBS) og tarmbakterier

Tarmbakterier
© iStock

Sykdommen skyldes en forstyrrelse i tarmfunksjonen. Man blir ofte oppblåst og får magesmerter og et forandret avføringsmønster.

HVA VET/TROR FORSKERNE?
De vet at sammensetningen av tarmbakterier er annerledes hos pasienter med irritabel tarmsyndrom enn hos friske personer. Teorien er at de riktige tarmbakteriene kan bedre tilstanden, men forskerne har foreløpig ikke funnet ut eksakt hvilke tarmbakterier som kan gjenopprette en sunn tarmfunksjon.

HVOR SOLID ER FORSKNINGEN?
Det er gjennomført studier med mennesker og fekaltransplantasjon, men resultatene peker i flere retninger. Enkelte studier viser effekt, og andre har ikke. Det er mer forskning på vei, så her får vi kanskje snart vite mer.

5 Leddgikt


Leddgikt og tarmbakterier

© iStock

Når du har leddgikt, har du en betennelsesreaksjon (betennelsestilstand) i leddene.

HVA VET/TROR FORSKERNE?
Kinesiske og danske forskere har påvist en sammenheng mellom leddgikt og så vel bakterier i tarmen som i munnen til mennesker. Det kan lette diagnostiseringen, men det er lenge før leddgikt kan behandles ved å påvirke tarmbakteriene.

HVOR SOLID ER FORSKNINGEN?
Det er gjort studier med fekaltransplantasjon på mennesker, uten at forskerne har kunnet konstatere at det har hatt noen effekt på leddgikten. Her er mer forskning påkrevd.

Ifølge overlege Andreas M. Petersen vil det muligens ha en effekt dersom en fekaltransplantasjon gjennomføres på et tidligere tidspunkt, før sykdommen for alvor har fått feste.

6 Anoreksi


Anoreksi og tarmbakterier

Anoreksi er en psykisk lidelse som er kjennetegnet av restriktive spisemønstre og et bevisst vekttap.

HVA VET/TROR FORSKERNE?
De tror at tarmbakterier kan påvirke anoreksi. Når mus får tilført tarmbakterier ved hjelp av en fekaltransplantasjon fra en person med en psykisk sykdom som for eksempel anoreksi, har man sett at musene utvikler en atferd som ligner på den personen de har fått tarmbakterier fra.

På samme måte som tarmbakterier kan forandres av mat, forandres de også når du faster og ikke spiser. Ifølge overlege Andreas M. Petersen foreligger det en teori om at tarmmikrobiomet kan bli så skadet av anoreksi at det har vanskelig for å komme seg igjen. Det trengs likevel mer forskning før man kan konkludere eller anbefale noe.

HVOR SOLID ER FORSKNINGEN?
Det er ikke forsket mye på dette området ennå, og mest med mus.

Nå er det imidlertid gjennomført en ny studie ved Københavns Universitet som omfattet 77 jenter og unge kvinner. I den har en internasjonal gruppe av forskere kommet til at kvinner med anoreksi har en betydelig ubalanse i bakteriesammensetningen i tarmen sammenlignet med befolkningen for øvrig, og at denne ubalansen bidrar direkte til anoreksi.

Forskerne forsøkte dessuten å belyse en mulig årsakssammenheng ved å gi avføring fra pasienter med anoreksi til bakteriefrie mus. Da så man at musene fikk problemer med å legge på seg og at det skjedde betydelige endringer i de områdene av hjernen som regulerer musenes appetitt og sosiale adferd.

7 Inflammatorisk tarmsydom


Kronisk inflammatorisk tarmsykdom og tarmbakterier

Tarmbakterier
© iStock

Det finnes to typer kronisk betennelse i tarmen: Crohns sykdom, som vanligvis angriper nedre del av tynntarmen, og ulcerøs kolitt, som finnes i tykktarmen. Forekomsten øker i hele verden, og spesielt i vestlige land.

HVA VET/TROR FORSKERNE?
De antar at tarmbakterier kan påvirke inflammatorisk tarmsykdom i ganske stor grad.

Det gjelder ved hjelp av så vel fekaltransplantasjon som ved hjelp et kosthold som retter opp tarmmikrobiomet. Det er for tiden stor interesse for å gjennomføre studier hvor man prøver å korrigere den enkeltes tarmmikrobiom for å se om det kan bedre tilstanden.

HVOR SOLID ER FORSKNINGEN?
Det foreligger etter hvert en del dokumentasjon på at fekaltransplantasjon har en effekt på disse to kroniske betennelsessykdommene, og det ser også ut til at et tarmvennlig kosthold kan ha ha en viss effekt. I begge tilfeller er det snakk om en effekt som lindrer sykdommen, men som dessverre ikke helbreder den.

Den sterkeste sammenhengen er for ulcerøs kolitt. Her er det gjort studier på både mennesker og dyr.

8 Type 2-diabetes


Type 2-diabetes og tarmbakterier

Tarmbakterier
© iStock

En kronisk sykdom hvor blodsukkeret er forhøyet, enten fordi kroppen ikke klarer å utnytte insulin optimalt, eller ikke produserer tilstrekkelig mye.

HVA VET/TROR FORSKERNE?
Det er påvist en sammenheng mellom diabetes og tarmbakteriene. Et studie har for eksempel dokumentert at en høy forekomst av to konkrete tarmbakterier kan medføre insulinresistens, noe som øker risikoen for å utvikle type 2-diabetes.

Framtidig forskning skal prøve å finne ut hvordan disse tarmbakteriene kan reguleres, eventuelt gjennom kostholdet.

HVOR SOLID ER FORSKNINGEN?
Den ovennevnte studien er gjort med både mennesker og mus. Studier med fekaltransplantasjon ved behandling av diabetes er underveis.

9 Kreft


Kreft og tarmbakterier

Kreft er en sykdom i cellene som oppstår hvis cellene et sted i kroppen begynner å dele seg ukontrollert og uten formål.

HVA VET/TROR FORSKERNE?
De vet at det er en sammenheng mellom tarmbakteriene og visse kreftformer, for eksempel tarmkreft. Undersøkelser tyder på at pasienter med tarmkreft muligens har en annen bakteriesammensetning enn friske personer.
Forskerne har også sett at hvis man har en blodforgiftning med visse typer tarmbakterier, har man økt risiko for å få konstatert tarmkreft senere.

Ifølge overlege Andreas M. Petersen fokuserer forskerne på å forebygge kreft. Her er en av mange utfordringer at det tar mange år å utvikle for eksempel tarmkreft, og at det dermed er vanskelig å finne ut når det skal settes inn tiltak for å endre tarmmikrobiomet og forebygge sykdom mest mulig effektivt.

Et annet spørsmål som også får stor oppmerksomhet, er om tarmmikrobiomet påvirker hvor godt kreftpasienter som får cellegift tåler behandlingen.

HVOR SOLID ER FORSKNINGEN?
Også i Norge forskes det på effekten av å transplantere avføring fra friske til syke mennesker, blant annet ved universitetet i Bergen. Håpet på sikt er å få mer kunnskap om hvorvidt det er mulig å tilpasse kostråd til den enkeltes tarmbakteriesammensetning for at det skal bli mulig å forebygge tarmkreft helt optimalt.

LES OGSÅ: Kjenner du til de sju vanligste tegnene på kreft?

10 Overvekt


Overvekt og tarmbakterier

En tilstand med for mye fett på kroppen, som kan føre til dårlig helse og tidlig død.

HVA VET/TROR FORSKERNE?
De vet at tarmmikrobiomet er annerledes hos overvektige enn hos normalvektige. En studie viser at når tynne mus får tarmbakterier fra tjukke mus ved en fekaltransplantasjon, blir de også tjukke, selv om de ikke spiser annerledes. En teori om tarmbakterienes påvirkning på vekta, er at noen av dem er «litt for gode» til å trekke næring ut av maten.

HVOR SOLID ER FORSKNINGEN?
Teorien over er underbygd av tidligere studier med mus, og i 2022 ble den bekreftet i en studie med 85 overvektige personer. Det er likevel lenge før denne kunnskapen kan brukes i behandlingen av fedme. Studier med fekaltransplantasjon ved behandling av overvekt er på vei.

Grafikk av forskellige tarmbakterier

7 hovedgrupper bakterier

Forskerne har identifisert bortimot 1000 forskjellige bakteriearter i tarmen. Artene kan deles inn i sju hovedgrupper. Generelt forekommer alle gruppene hos alle, men både den totale mengden som hvor mange forskjellige bakterier vi har, kan variere veldig.

PROTEOBAKTERIER OG FUSOBAKTERIER

Det er særlig i disse to bakteriegruppene man finner sykdomsfremkallende bakterier.

Er du syk, har du ofte flere bakterier fra disse to gruppene enn en som er frisk. Det betyr ikke at alle proteo- og fuso- bakterier er dårlige, for enkelte av dem har også positive funksjoner.

En av de mest kjente bakteriene er trolig salmonella, som tilhører den første gruppa.

FIRMICUTES OG BACTEROIDETES

Hvis du er frisk, har du ofte flere bakterier fra disse to gruppene enn personer som er syke.

Prevotella-bakterien, som tilhører Bacteroidetes-gruppa, er vanligvis i flertall hos dem som spiser forskjellige typer karbohydrater og fiber. Derfor har særlig vegetarianere og veganere mange Prevotella-bakterier.

ACTINOBACTERIA

Noen av de mest kjente bakteriene fra denne gruppa, er trolig bifidobakteriene. Når vi blir født, har vi mest av disse bakteriene i tarmen, siden de er gode til å utnytte de helt spesielle typene karbohydrater som finnes i morsmelk.

Personer som ikke spiser korn og kornprodukter, ser ut til å ha færre bakterier av slekta Bifidobacterium i tarmen.

VERRUROMICROBIA

En relativt lite kjent gruppe tarmbakterier.

CYANOBACTERIA

En relativt lite kjent gruppe tarmbakterier.

4 råd som styrker tarmbakteriene

Mer grønt

Spis mye grønnsaker og bær, helst til alle måltider.

Fyll særlig på med de grove og fiberrike, som for eksempel alle typer kål, erter, pastinakk og gulrøtter.

Mer grovt

Sats på fullkornprodukter, for eksempel grovbrød og havregryn, samt belgfrukter, som bugner av fiber.

Mindre sukker, kjøtt og fett

Vær forsiktig med sukker, hvitt brød, okse-, lamme- og svinekjøtt, samt mettet fett fra for eksempel fete meieriprodukter.

Mindre penicillin

Begrens bruken av antibiotika (hvis det er mulig).

Illustrasjon av avføringsprøve som avleveres til lege

TARMBAKTERIESJEKK | Om noen år kan du ta med en avføringsprøve til legen, som deretter finner den beste medisinen nettopp for deg, ifølge overlege Andreas Munk Petersen.

© Istock

Er du blitt nysgjerrig på tarmbakteriene dine?

I så fall er du nødt til å utstyre deg med litt tålmodighet. Du kan nemlig ikke gå til legen – foreløpig – og få klarlagt ditt personlige tarmmikrobiom.

Det finnes riktignok private firmaer som tilbyr denne innsikten ved hjelp av en avføringsprøve, men akkurat nå er det ikke så mye du kan bruke det til, sier forskningslektor og overlege Andreas M. Petersen.

– I stedet for å betale for en test, anbefaler jeg at du begynner å spise mer grønnsaker og fiber for å få de gode tarmbakteriene til å blomstre opp. Det er nok uansett det det ender med likevel, sier Petersen.

Overlegen tror likevel ikke at det vil gå mange år før du for eksempel må ta med en avføringsprøve når du skal til legen.

– Jeg tipper at det vil være aktuelt om fem år. Da kan legen ut fra ditt tarmmikrobion, dine gener og det preparatet du skal ta, si noe om hvor godt en medisin vil fungere for nettopp deg.