Danske epler
Klimavennlig eller klimasynder?

Danske epler vokser på friland og har minimalt klimaavtrykk. Vi anser dem derfor som klimavennlig mat som er kommet for å bli. Vel bekomme. 

© iStock

Slik spiser du klimavennlig

Vet du hvor mye eller lite matvarene dine belaster klimaet? Hvis ikke viser vi deg her hva du bør spise mer av, og hvilke klimabelastende produkter du bør droppe.

25. april 2019 av Inge Eriksen
 

Grønt er godt - for både kroppen og klimaet

Spis miljøvennlig! Blir du sliten bare ved tanken, så ta det helt med ro. Hvis du spiser noenlunde sunt, er du allerede på god vei. Det handler i høy grad om å spise mye frukt og grønt, og mindre kjøtt. Er du klar for litt mer, så viser vi hva du bør spise mer av og hva du definitivt bør spise mindre av. I tillegg byr vi på ni miljøvennlige (og tre belastende) måltider.

Slik påvirker ulike matvarer klimaet

Matvareproduksjonen bidrar til økt utslipp av klimagasser. Det fører til en ubalanse i drivhuseffekten og stigende temperaturer.

Drivhuseffekt


Hva er drivhuseffekten?

  • Den skapes i atmosfæren, der den fungerer som et isolerende lag for Jorda.
  • Akkurat som glasset i et drivhus, gjør drivhuseffekten det mulig for solstrålene å trenge gjennom og varme opp Jorda, men samtidig holder den på en del av varmen.
  • Drivhuseffekten er en helt naturlig tilstand. Uten den ville temperaturen på Jorda ha vært minus 19 grader.
  • Solstrålene trenger gjennom atmosfæren og varmer opp Jorda.
  • Jorda utstråler varme som fanges opp av klimagassene i atmosfæren og sendes tilbake til Jorda, der de varmes opp enda mer.
  • Omtrent 30 prosent av solstrålene sendes rett tilbake til verdensrommet.

Spis deg til et bedre klima

Hvis du har lyst til å spise miljøvennlig, er den første deprimerende beskjeden at uansett hva du putter i munnen, belaster maten klimaet. Selv det mest uskyldige, nyplukkede norske eplet har sluppet ut klimagasser i form av enten energi til maskiner, emballasje eller transport til butikken.

Og det er ikke småtterier belastningen fra matforbruket utgjør. Hvis du legger sammen all den maten en nordmann tygger seg gjennom på ett år, er det en større belastning for klimaet enn vedkommedes totale forbruk av strøm, varme, bensin og diesel. Et regnestykke viser at det samlede forbruket av matvarer i EU skaper mellom en femdel og en tredel av alle drivhusgassene som slippes ut i Europa.

Før du kaster deg ut i en permanent miljøvennlig fastekur, har vi imidlertid en god nyhet: Du KAN nemlig oppnå noe ved å velge riktig mat. En like god nyhet er at den maten som er best for klimaet, ofte også er den som er best for kroppen. Vi kan godt avsløre det viktigste med én gang: Det handler i høy grad om å spise grønt. MYE grønt.

Skal du bare gjøre én ting på matfronten, bør du bli vegetarianer og si farvel til alt kjøtt, som er den matvaregruppa som belaster klimaet aller mest. Vil du ta skrittet helt ut, er det beste du kan gjøre å bli veganer og slutte å spise ikke bare kjøtt, men også alle andre former for produkter som kommer fra dyr, som egg, melk, yoghurt, ost, is og honning. Animalske produkter belaster nemlig klimaet gjennomgående mer enn vegetabilske produkter.

Er du ikke helt klar for å droppe kjøttet helt, finnes det andre, mindre ekstreme veier å gå. Du kan for eksempel nøye deg med fjærkre og svinekjøtt, og kvitte deg med storfe- og lammekjøtt, som belaster klimaet mest. Eller du kan bli fleksitarianer og ha én eller flere kjøttfrie dager i uka. 

Det er flere grunner til at dyr belaster klimaet mer enn planter, og slipper ut mye større mengder klimagasser. For det første skal dyr ha fôr, noe som legger beslag på store jordarealer. Det er faktisk bare hvert 10. jorde som blir brukt til å dyrke korn, frukt og grønt til menneskeføde. Resten brukes til dyrefôr eller såkalte energiavlinger.

Selve produksjonen etterlater seg også klimaavtrykk i form av for eksempel gjødsel og maskiner. Dessuten går det med energi til oppvarming av fjøs, til transport av dyrene først til slakt og så til butikker, samt til kjøling, nedfrysing og oppbevaring.

Sist, men ikke minst belaster dyrene klimaet i form av utslipp når de fordøyer maten og promper og raper. Kuer og sauer er klart verst, ettersom de er drøvtyggere og fordøyer maten i flere omganger. Dermed produserer de mye mer metan enn for eksempel griser og kyllinger, som bare har én mage. Kyr lever også vanligvis lenger enn svin og fjærkre før de slaktes, og det bidrar til å øke klimabelastningen enda mer. 

Alt storfekjøtt er imidlertid ikke helt likt. Hvis det kommer fra melkefe, som har levert melk til meieriprodukter, er klimaavtrykket fra produksjonen bortimot en tredel lavere enn om det kommer fra kjøttfe. I Norge kommer omtrent en tredel av alt storfekjøttet fra melkefe.

 

Ni klimavennlige måltider

Blant de største kjøttspiserne

Hvis du nå sitter og lurer på om det virkelig har noen betydning for klimaet om du spiser biff eller ikke, så er det korte svaret ja.

Hver nordmann slapp i 2017 i gjennomsnitt ut 8,4 tonn CO2, ifølge Norsk klimastiftelse, og det er langt over det globale gjennomsnittet på 4,8 tonn. En betydelig del av dette kommer fra mat, og mesteparten fra (storfe)kjøtt og meierivarer. Heldigvis er det totale klimaavtrykket til norsk kjøtt bedre enn kjøtt fra utlandet. Det viser beregninger av gjennomsnittlig utslippsintensitet per kilo slaktevekt for ulike dyreslag som FAO, FNs organisasjon for landbruk og bærekraft, har gjort.

Nordmenns kjøttforbruk er omtrent doblet siden 1950-tallet. I dag spiser hver av oss cirka 53,3 kilo rent kjøtt. Tallet omfatter både rødt og hvitt kjøtt. Og vi kvinner belaster klimaet minst. Mens over halvparten av norske menn spiser mer rødt kjøtt enn anbefalt av helsemyndighetene, spiser hele 67 prosent av kvinnene mindre enn anbefalingen – i snitt 89 gram per dag.

Ferske tall tyder også på at kjøttforbruket synker litt, og omtrent 3 av 10 nordmenn sier at de vil spise mindre rødt kjøtt i 2019, ifølge en undersøkelse avisa Nationen har gjennomført.

Men skal vi redde kloden, må vi spise mye mindre kjøtt, ifølge den ferske EAT Lancet-rapporten som 37 forskere fra 16 land og den norske legen Gunhild Stordalen står bak. De har lansert en global diett som skal bremse global oppvarming, skape en bærekraftig matvareproduksjon og gi bedre folkehelse. Målet er å halvere kjøtt- og sukkerforbruket og doble inntaket av frukt, grønt, belgfrukter og nøtter. Helst bør hver av oss bare spise 14 gram rødt kjøtt (fra okse, svin og lam) om dagen, eller én liten biff i uka.

Hvis ikke klimaargumentet er nok til å få deg til å droppe kjøttet helt eller spise mindre, vil vi minne om at det også er bra for helsa. Et høyt inntak av rødt kjøtt øker risikoen for kreft i tykk- og endetarm, og derfor anbefaler myndighetene at du av helsemessige årsaker begrenser inntaket til maksimalt 500 gram i uka.

«Da spiser jeg da bare fisk i stedet for kjøtt», tenker du kanskje. Og ja, fisk og skalldyr er generelt et mer miljøvennlig valg enn kjøtt. Men før du fyller tallerkenen med godsaker fra havet, er det greit å vite at det ikke er fritt fram hvis du skal ta hensyn til miljøet. Generelt er fisk som lever nær kysten, mindre belastende. Dermed har for eksempel sild og blåskjell et lavt klimaavtrykk, mens avtrykket til reker og flatfisk er mye høyere. Når vi snakker om (vill) fisk fra havet, er det drivstofforbruket til selve fiskingen som utgjør størst klimabelastning, mens det for oppdrettsfisk først og fremst er fôret som belaster. Hvis fisken fryses, er klimabelastningen ekstra stor, så velg helst fersk fisk hvis du kan.

 

Har du kontroll på miljøskurkene?

Sats på grønne proteiner

Hvis du fjerner både kjøtt, meieriprodukter og fisk fra menyen, kan det lett ende med at du får for lite av en del proteiner som kroppen trenger hver dag. Et miljøvennlig alternativ er såkalt grønne proteiner. Belgfrukter som linser, kikerter og hvite og brune bønner bugner av proteiner og har en klimabelastning som er nesten 50 ganger lavere enn for oksekjøtt. Velger du belgfrukter i stedet for kjøtt, får du også en real dose mettende fiber.

Hvis du ikke er så lysten på å spise et berg av brune bønner hver dag, så begynn med å lure inn litt i salater, supper og gryteretter, slik vi har gjort i oppskriftene på side 58.

Nå har du full kontroll over proteinene. Når det gjelder stivelse, har vi nordmenn i flere generasjoner fylt tallerkenen med betydelige mengder poteter. Det betyr at vi kan rette opp ryggen litt, for poteter er faktisk et skikkelig godt klimavalg. De dyrkes i landet vårt, på friland, og krever ingen bearbeiding.

Det dårligste klimavalget når det gjelder stivelse, er ris, som har et klimaavtrykk som er cirka 16 ganger høyere enn poteter. Det skyldes at ris dyrkes i vann på oversvømmede arealer som har vist seg å slippe ut store mengder metan.

Hvis du elsker pasta, kan du derimot glede deg over at det er et helt greit valg, ettersom klimaavtrykket er cirka tre ganger lavere enn for ris. Velg fullkornvariantene for å få fiber og størst mulig helsegevinst.

Fersk frukt og grønt er de råvarene som har lavest klimaavtrykk, blant annet fordi de verken krever fôr eller bearbeiding. Men selv i denne kategorien er enkelte varianter bedre enn andre.

Aller lavest klimaavtrykk har grønnsaker som er dyrket på friland i stedet for i drivhus som bruker store mengder energi til oppvarming. Så spis mye mer poteter, gulrøtter, løk, purre, kål og rotfrukter enn for eksempel tomat og agurk. En ekstrabonus ved grove grønnsaker er at de er ganske robuste og har lang holdbarhet sammenlignet med for eksempel salat. Dermed blir det mindre matsvinn, som nordmenn er blitt veldig opptatt av å bekjempe. Frukt dyrket ute, som epler og pærer, kan du også trygt fråtse i. 

 

Tre klimabelastende måltider

Spis sesongens varer

Et annet miljøvennlig kriterium er å satse på lokale frukter og grønnsaker når det er sesong for dem, slik at det ikke er brukt energi på oppvarming eller transport fra den andre siden av kloden. Fråts i norske bær om sommeren, og velg bort bær om vinteren, da de kanskje er kommet med lastebil fra Spania eller med fly fra Sør-Amerika. Hvis du lurer på når det er sesong for de ulike grønnsakene, så spar guiden mellom side 50 og 51, som kan rives ut. Hvis du savner noe, finner du en detaljert sesongkalender på frukt.no.

Generelt bør du spise mindre av varer som er kommet til Norge med fly, siden det er den mest klimabelastende transportmåten. Det betyr at du gjør miljøet en tjeneste hvis du dropper for eksempel babymais fra Thailand og sukkererter fra Kenya. Vannveien er den minst belastende transportformen, mens lastebil ligger et sted midt imellom. Man skulle kanskje tro at det er best å holde seg unna en tropisk frukt som banan, men her er klimaavtrykket faktisk ganske lavt, ettersom bananer vanligvis kommer til Europa med båt. Selv om den bruker en del drivstoff, er det mulig å transportere veldig mange bananer om gangen, og det betyr at det likevel slipper ut relativt lite klimagasser per banan.

Dessverre er det ikke så lett å vite hvordan grønnsaker transporteres til Norge. Et godt tips er å velge (lokale) norske varer i den grad det er mulig når det er sesong for dem, for de har garantert ikke reist med fly. Selv om det representerer en viss utfordring i vårt langstrakte land med varierende klima og ikke minst dårlige vekstbetingelser helt i nord.

Men du kan også med fordel spørre hvor frukt og grønnsakene kommer fra i butikken der du handler til vanlig, og generelt sørge for at ditt eget transportklimaavtrykk er lavest mulig. Det kan du få til ved for eksempel å gjøre det til en vane å ta sykkelen i stedet for bilen når du skal handle – eller hente og levere barn i barnehagen og på skolen.

Et godt eksempel på at det ikke alltid er så lett å vite hvor miljøvennlig en matvare er, er tomater. Her slår nemlig spanske frilandstomater norske gartnertomater, selv om de spanske godsakene har reist gjennom hele Europa i lastebil.

Når det er sagt, er det enda bedre å dyrke sine egne tomater, men vel å merke ikke i et oppvarmet drivhus. 

Vil du ha mer enn belgfrukter, frukt og grønt på klimatallerkenen, kan du også trygt fylle på med andre vegetabilske varer som korn (ikke ris), gryn, brød, planteoljer og nøtter.

Og så bør du definitivt skylle ned alt sammen med den klart mest miljøvennlige drikken, som samtidig er mest tilgjengelig og klart billigst – nemlig vann. Og da snakker vi selvsagt om vann fra springen. Kjøpevarianten har et klimaavtrykk som er over hele 35 ganger større enn vannet i springen.

Kort og godt

Hvis du synes dette ble vel mye informasjon, kan du nøye deg med å fokusere på tre enkle tiltak:

  • Spis mindre kjøtt, spesielt storfekjøtt.
  • Spis færre animalske produkter, som ost, smør og melkeprodukter.
  • Spis mer belgfrukter, frukt og grønt.

«Grønne valg er gode valg», er et av I FORMs mottoer, men selv om vi elsker frukt og grønt, vil vi også lage innhold som passer inn og fungerer i hverdagen din. Derfor vil du også framover finne oppskrifter med eksempelvis ost og storfekjøtt i magasinet, men det blir stadig færre av dem. Vi vil nemlig hele tiden bevege oss i en mer miljøvennlig retning og håper at du har lyst til å bli med.

Nå målet ditt i 2019!

Kanskje du er interessert i...

I FORM anbefaler