Det er hormonene som er i sving når du er i gledesrus etter en hard treningsøkt eller får en klem. Men hvor kommer dopamin, oksytocin og de andre naturlige lykkepillene fra? Hvilke oppgaver har de i kroppen, og ikke minst: Hva kan du gjøre for å øke mengden for å få det enda bedre?
Du er trøtt, tung og litt trist. Det krever alt du har av viljestyrke å snøre på deg løpesko ene og hale deg ut i disen av lette dråper fra blygrå skyer. Du starter uten å ha noe særlig tro på prosjektet, og sier til deg selv at det holder i massevis med en kort tur. En time senere danser du inn døra, gjennomvåt, men med masse overskudd og nærmest lykkelig. Hva skjedde?
Det korte svaret er at du blir glad av å be vege deg. Begrepet «exerhigh» er oppfunnet nettopp for å beskrive den følelsen du får når du har gitt gass og er kommet i mål.
Det mer utfyllende svaret krever at vi tar en titt på kroppens hormoner. Og det avslører noen knapper du selv kan trykke på, også når du ikke har tid til å fyke rundt i regnet for å bli begeistret
Hormoner er signalstoffer som regulerer kroppsfunksjonene når de spres via blodet. De frigis ofte ett sted i kroppen, for eksempel i skjoldbruskkjertelen, og fanges opp av celler ved hjelp av såkalte reseptorer andre steder. Totalt finnes det flere enn 100 kjente hormoner, men det er ingen grunnleggende kjemisk likhet mellom dem. De tilhører bare gruppa fordi de fungerer som signalstoffer.
Fysisk aktivitet gjør at det frigis en rekke kjemiske stoffer i kroppen. Du får blant annet en dose av hormonet endorfin, som gir naturlig smertelindring og løfter humøret. Endorfinene, for det finnes flere ulike typer, er likevel ikke alene om å bidra til lykkefølelsen. Det er snakk om minst tre hormoner til, nemlig oksytocin, serotonin og dopamin. Disse stoffene er så potente at de sammen kan gi like god smertelindring som en dose av det sterke legemiddelet morfin.
Lykkehormonene blir utløst i forskjellige situasjoner, og du merker det ved at en opplevelse blir fulgt av en følelse av glede eller velvære. Oksytocin blir for eksempel frigitt når du har sex og når du får en klem av den du elsker. Mens dopamin er det som står bak lykkerusen når du setter personlig rekord på fem kilometer løping eller fullfører et stort prosjekt som du har jobbet lenge med.
Men lykkehormonene er langt fra de eneste som utfolder seg i kroppen. Den produserer også en del hormoner som du kan reagere negativt på dersom konsentrasjonene er for høye for lenge. Det gjelder for eksempel adrenalin og kortisol.
Adrenalin produseres i situasjoner med hard fysisk eller psykisk belastning i form av for eksempel stress. På kort sikt hjelper det, fordi det bidrar til å sikre energiforsyningen til musklene i form av sukker og oksygen. Det øker pulsen og gjør kroppen klar til kamp. Det samme gjelder for stresshormonet kortisol, som for eksempel øker i perioder der du har for mye å gjøre på jobben eller føler deg utrygg i bestemte relasjoner. Begge stoffene er en del av kjemp-eller-flykt-systemet, men det er ikke alltid de to mulighetene er tilgjengelige i vår moderne verden. Da blir stoffene værende for lenge i blodbanen, og det kan gjøre deg engstelig og fysisk utilpass, svekke immunforsvaret og øke risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer.
Heldigvis forholder det seg annerledes med lykkehormonene enn med kortisol og adrenalin. Dem kan du nemlig ikke få for mye av, iallfall ikke på en naturlig måte. Mye trening og fysisk aktivitet betyr altså ikke at du får for mye endorfin, slik sex og kjærlighet heller ikke fører til usunt høye konsentrasjoner av oksytocin.
Derimot kan du godt få for lite, og det er vi moderne mennesker ekstra utsatt for. Hormonsystemet er nemlig skapt for et helt annerledes liv enn det du lever. Oksytocin var for eksempel fantastisk til å sikre at alle individene i gamle dagers små familiegrupper tok vare på hverandre både i hverdagen og når en fare truet. Når de hjalp hverandre og selv fikk hjelp, fikk de en dose lykkehormoner som var en sterk drivkraft til å gjøre det igjen.
Denne strømmen av lykkehormoner får du selvfølgelig i dag også når du har så tette bånd til noen som forfedrene våre hadde til hverandre, men mange motarbeider den. En av de største syndere i denne sammenhengen er alle digitale enheter og de allestedsnærværende sosiale medier, som Instagram og Facebook. Du sitter kanskje alene i sofaen med telefonen og har ingen som helst form for direkte personlig kontakt med noen som helst. Og får bare akkurat så mye innblikk i livet til familien og vennene dine som de er villige til å gi deg.
Kanskje de liker et bilde eller innlegg fra deg – det føles alltid bra. Men det blir fort mindre viktig når du skråller gjennom bildene av fete ferier, flotte kaker og litt for fantastiske kropper som fyller informasjonsstrømmen. Det trekker ned i regnskapet, utløser null oksytocin og gir deg kanskje heller en dose av de kjipe stresshormonene. Det ender med andre ord med at du sitter igjen med et minus på kontoen.
Veien til et hormonsystem i balanse er imidlertid verken kronglete eller uframkommelig. Råstoffer til hormonene får du automatisk hvis du spiser sunt og variert. Hvis du kombinerer det med gode personlige relasjoner og en begrenset bruk av sosiale medier, får nok og regelmessig søvn, og ikke minst trening, er du på riktig spor. Fysisk aktivitet er attpåtil den beste måten å svi av et overskudd av kortisol og adrenalin på. Nedenfor kan du lese mer om fire av lykkehormonene og se hvordan du kan få flere av dem.
LES OGSÅ: Slik påvirker hormonene produksjonen av appelsinhud
Det er spesielt fire hormoner som påvirker humøret positivt. Her ser du hvordan du på en enkel måte kan få kroppen til å produsere mer av dem og øke lykkefølelsen.
… produseres av binyrene og små grupper med spesialiserte nerveceller, særlig i hjernen der det fungerer som nevrotransmittere – som gjør det mulig for hjernecellene å kommunisere med hverandre. Dopamin kalles for belønningshormonet og spiller en aktiv rolle i målrettet atferd og motivasjon. Når det blir frigjort, føler du gledesrus.
SLIK FÅR DU MER
OKSYTOCIN
… produseres i hypothalamus i hjernen, og er i likhet med dopamin en såkalt nevrotransmitter. Få av kroppens stoffer får så mye pen omtale som oksytocin, som kalles for kjærlighetshormonet og klemmehormonet. Selv en liten dose gjør deg både mer tillitsfull, empatisk, sjenerøs og samarbeidsvillig.
SLIK FÅR DU MER
… produseres i sentralnervesystemet og i hypofysen, i en liten kjertel på størrelse med et bær som sitter under hjernen. Endorfin er kroppens naturlige smertestillende medisin. Den kjemiske strukturen minner om morfin og søsterstoffet opium, og endorfiner virker på omtrent samme måte ved at de påvirker de hjernecellene som vanligvis sender beskjed om smerte opplevelser til andre deler av hjernen.
SLIK FÅR DU MER
SEROTONIN
… produseres først og fremst i tarmsystemet. Det påvirker alt fra humøret og hukommelsen til appetitten og fordøyelsen. Produksjonen av serotonin er forbundet med vitaminet B6 og den essensielle aminosyren tryptofan. Kroppen kan ikke produsere essensielle aminosyrer selv, og må få dem gjennom maten. Egg, ost, laks og nøtter er gode kilder til tryptofan
SLIK FÅR DU MER