Kvinne med burgerbrød i hånda
Bytt ut burgerbrødet

for eksempel med en plantebiff eller en portobellosopp.  

© Jakob Helbig

Kutt ned på rødt kjøtt

Rødt kjøtt er på vei inn i skammekroken - og særlig oksekjøtt fordi det belaster klimaet og øker risikoen for sykdommer som kreft. Her viser vi deg hvorfor det er lurt å kutte ned på kjøttet og hvordan du gjør det.

13. april 2020 av Inge Eriksen og Tine Sandorf

Kjøtt i krise

Spagetti med kjøttsaus, karbonade med stekt løk, burger med bacon ... Retter med kjøtt har tradisjonelt hatt høy status på det norske kjøkkenet, men snart blir det sannsynligvis mer spagetti med grønnsaksaus, plantebiff med løk og linseburger med grønt på landets middagsbord. Det er i hvert fall mye som tyder på at kjøttet blør for tiden. 

Det betyr ikke nødvendigvis at vi går rett fra å være ihuga kjøttspisere til reinspikkede vegetarianere eller veganere. Men det ser ut til at vi er på vei mot en tid der kjøtt bare står på menyen et par dager i uka. 

Tall fra Norske Spisefakta 2018 viser at 24 prosent av Norges befolkning – og hele 36 prosent av oslofolk, er opptatt av å spise mindre kjøtt. Kjøttfrie dager er blitt et begrep i mange norske hjem – og det bekrefter I FORMs store helseundersøkelse fra i år. Den viser at to tredeler enten har droppet kjøttet helt, kuttet ut visse typer kjøtt, eller prøver å begrense forbruket på andre måter. Og tallene fra både Norske Spisefakta og I FORM viser at ønsket spesielt bunner i hensynet til først helsa, og så miljøet.

Vegetardag? Her finner du masse inspirasjon til vegetariske oppskrifter.  

Rødt kjøtt én gang i uka

En av dem som har fulgt trenden og skåret ned kjøttforbruket en god del, er Mai Nielsen, som er gift og har to bonusdøtre i tenårene. 

På et tidspunkt bestemte familien seg for bare å spise fisk og skalldyr, og ikke noe kjøtt, men etter halvannen måned begynte det å bli vanskelig. 

– Vi følte at vi måtte gi avkall på for mye, og det ble vanskelig i forhold til sosiale sammenkomster og middager ute. Så i dag har vi funnet en balanse der vi spiser vegetarisk to–tre ganger i uka. I tillegg er det et par dager der vi har kylling eller fisk til middag, og kanskje én dag der vi spiser rødt kjøtt. Til lunsj spiser vi som regel rugbrød med en form for fisk, men ikke kjøttpålegg, sier hun. 

At det nettopp er rødt og bearbeidet kjøtt familien har skåret ned på, er et lurt trekk. Det er nemlig disse kjøttypene som det er viktig å spise mindre av med tanke på både helsa og miljøet.

Slik spiser du klimavennlig


Vi får for mye kjøtt

Både kvinner og menn spiser mer enn de anbefalte 500 grammene med rødt og bearbeidet kjøtt i uka


Du senker risikoen for kreft

Når det gjelder helsa, er grunnen at rødt og spesielt bearbeidet kjøtt øker risikoen for flere alvorlige sykdommer og tidlig død, blant annet visse kreftformer.

For store mengder rødt kjøtt, og spesielt bearbeidet kjøtt, ser ut til å påvirke helsa negativt. Det betyr ikke at du er nødt til å bli vegetarianer eller veganer, eller at du skal være redd for å sette tennene i en karbonade. Men det kan være lurt å være forsiktig med rødt kjøtt og heller satse på kylling, for fjærkre medfører ikke samme risiko. Og det gir spesielt god mening å droppe bearbeidet kjøtt helt eller begrense inntaket mest mulig. 

Og når du skal spise leverpostei, kjøttpålegg, ferdigretter eller lignende bearbeidet kjøtt, er det veldig lurt å velge økologiske produkter, ettersom de ikke inneholder nitritt, som kan danne kreftfremkallende stoffer.

De største kjøttsynderne

Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er de to formene for kjøtt du absolutt bør begrense. 

Rødt kjøtt er alt kjøtt fra firbeinte dyr, enten det er rødt eller gjennomstekt. Det gjelder altså følgende kjøttyper: 

  • Oksekjøtt 
  • Kalvekjøtt 
  • Svinekjøtt 
  • Lammekjøtt 
  • Viltkjøtt

Bearbeidet kjøtt er alt kjøtt som er blitt saltet, røykt, fermentert eller lignende for å forbedre smak og/eller holdbarhet, som:

  • Kjøttpålegg – f.eks. spekepølse, skinke, leverpostei, kalkun- og kyllingpålegg, og paté
  • Pølser – alle typer pølser uansett kjøttype
  • Bacon – så vel bacon av svine- kjøtt som av kalkun
  • Ferdigretter – f.eks. boksmat, frossenpizza og ferdige middagsretter
  • Større stykker bearbeidet kjøtt – f.eks. røykt hamburgerrygg og kylling i saltlake
  • Hurtigmat – f.eks. pølse (med brød), pizza med kjøtt, kebab og kyllingnuggets



14 gram rødt kjøtt om dagen per person

– eller en liten biff i uka. Det mener en rekke forskere er sunt og bærekraftig


En liten biff i uka

Det er også all grunn til å spare på kjøttet hvis du vil ta vare på miljøet. Kjøtt er nemlig den typen mat som belaster miljøet aller mest, og det er okse- og lammekjøtt som setter størst klimaavtrykk. Svin belaster miljøet i mye mindre grad, mens kylling er det kjøttet som veier minst i klimaregnskapet. 

Ifølge ekspertene bør kjøttforbruket langt ned. I den ferske EAT-rapporten, der norske Gunhild Stordalen har vært en viktig bidragsyter, kommer forskere fra 16 land med et felles forslag til hvordan et miljøvennlig og sunnere kosthold kan se ut. Her er det bare plass til 14 gram rødt kjøtt per person per dag, hvilket tilsvarer en liten biff i uka. 

Den mengden passer godt overens med det Mai Nielsen spiser, og hun har funnet følgende måte å holde mengden nede på: 

– Vi kjøper bare rødt kjøtt i ferskvaredisken, og satser på lite, men godt. De ekstra pengene vi bruker på kvalitet, sparer vi på de kjøttfrie dagene, som ofte er ganske billige.


TIPS! Du kan putte grønnsaker i de fleste kjøttretter, for eksempel i kjøttkakedeigen eller kjøttsausen, og dermed spare litt på kjøttet. 

Nok å ta av

Hele 53,3 kilo rødt og bearbeidet kjøtt blir det hvert år for en gjennomsnittsnordmann, viser tall fra Animalia for 2017. Det tilsier et gjennomsnitt på 117 gram – 146 gram for menn og 89 gram for kvinner – per dag. Tallet er på vei ned, men er fremdeles for høyt i forhold til de offisielle kostrådene, som lyder på maksimalt 500 gram tilberedt kjøtt fra firbeinte dyr per uke. Det tilsvarer to–tre middager og litt pålegg. 

Er du en av dem som har lyst til å spise mindre kjøtt, er det ingen grunn til å være redd for at du skal gå glipp av noe rent ernæringsmessig. Riktig nok inneholder kjøtt proteiner og en rekke vitaminer og mineraler, men de fleste kan godt spise mindre kjøtt og uten problemer få dekket behovet for næringsstoffer. 

Det er også mulig å ha et fullverdig kosthold helt uten kjøtt, så lenge du har fokus på å få nok av de næringsstoffene som finnes i kjøtt. 

Miljøet vil spesielt takke deg hvis du spiser mer grønnsaker, som er den matvaregruppa som belaster jordkloden minst. Men også fisk og skalldyr kan være et bedre valg enn rødt kjøtt. Her bør du spesielt gå etter ferske varianter, for da er det ikke brukt energi på å fryse fisken. 

Hjemme hos Mai Nielsen begynte de også å legge mye mer fisk og grønt på tallerkenen etter hvert som kjøttet fikk en mindre fremtredende rolle. 

– Det er blitt plass til mer fisk og skalldyr, og vi spiser gjennomgående mer grønnsaker. For å være sikre på at vi skal bli mette, bruker vi mye grove grønnsaker, som kål, og så har vi begynt å spise mer av belgfrukter – spesielt kikerter. Når det skal gå litt unna, bruker vi plantefarse. 

Hva er plantefarse? 

Du og magen din er vanedyr

Når du går fra et kosthold med lite grønnsaker til retter med mye belgfrukter og grove, fiberrike grønnsaker, får tarmene litt å jobbe med, og bivirkninger kan være mer luft og oppblåsthet. Men det går over etter en viss tilvenning, og med tiden vil du kanskje oppleve at det er kjøttet som skaper de største problemene. 

– En uke der det skjedde mye sosialt, spiste vi rødt kjøtt fire dager i strekk. Jeg ble utrolig sliten og oppblåst, og skjønte ikke hvorfor, før det plutselig gikk opp for meg at jeg hadde spist mye mer kjøtt enn ellers, forteller Mai, og legger til at de nye matvanene også har gitt positive resultater på vekta. 

Alle nye vaner krever en viss grad av tilvenning, og ikke bare for magen. Det handler i høy grad også om tilvenning for hjernen hvis du skal gå over til å spise mindre kjøtt og mer grønt. 


Kilder: Sisse Fagt, seniorrådgiver i det danske mattilsynet, og Maria Felding, klinisk ernæringsfysiolog


Artikkelen er hentet fra I FORM nr. 16/2019 


Mindre kød, mere grønt

Nå målet ditt i 2020!

Kanskje du er interessert i...

Hvordan slapper du av i en hektisk hverdag?


I FORM anbefaler