Uansett hvor stor innflytelse hjernen har på prestasjonen til maraton, kommer du ingen vei uten godt tilrettelagt trening og en ordentlig strategi for mat og væske.
Unngå bisfenol-A, velg riktig drikkeflaske.
Spis nok karbohydrater
Spis en liten porsjon ekstra pasta eller brød til de siste måltidene før det store løpet. Det fyller opp karbohydratlagrene, slik at du utsetter det tidspunktet da lagrene går tomme. Sørg også for å tilføre kroppen karbohydrater under selve løpet, se skjemaet til "Energi under trening".
Drikk godt underveis
Dehydrering tvinger kroppen til å spare på væsken og skru ned svetteproduksjonen. Det forringer kroppens kjøleevne og øker risikoen for overoppheting, som vil styre deg mot veggen. Se skjemaet nedenfor.
Disponer farten godt
Hvis du starter for hardt, risikerer du å tære altfor mye på karbohydratreservene, og da vil musklene begynne å sende trøtthetssignaler tidligere. Øv deg på å holde et konstant tempo, og benytt pulsklokke og/eller fartsmåler til å holde tempoet nede. Husk at de fleste rekorder settes av utøvere som klarer å holde samme fart på siste del som på første del av løpet.
Løp mange kilometer
Musklenes evne til å tåle løpebelastningen er ytterst påvirkelig. Derfor er det viktig at du herder vevet ved å sørge for å tilbakelegge lange distanser. Tenk gjerne på å ”få mange kilometer i beina” ved å krydre maratonprogrammet med et par ekstra småturer hvis du har mulighet til det.
Væske- og energibehovet under et langt løp henger sammen med kroppsvekt. Her kan du se hvor mye du bør spise og drikke for hver femte kilometer for å holde kroppen så frisk og opplagt som mulig.
