Test av treningsklokker – slik velger du den rette
De rene treningsklokkene får flere og flere smartfunksjoner, mens smartklokkene får flere og flere treningsfunksjoner. Er du i tvil om hvilken klokke du bør satse på når du vil bruke klokka til både hverdags og trening, kan du få svaret her.
I vår guide til treningsklokker har vi samlet alt du trenger å vite før du investerer i din første eller kanskje din neste treningsklokke.
Her kan du få svar på de fleste av spørsmålene dine, se hvilke klokker som har vunnet Aktiv Trenings tester og få oversikt over hva du egentlig har behov for.
Slik tester Aktiv Trening: Alle klokkene er testet med den nyeste programvaren på testtidspunktet (juni og juli). Testerne våre har både brukt klokkene til trening, resten av dagen og mens de har sovet. Vi har først og fremst testet klokkene til løpe- og sykkeltrening og til dels svømming.
Testerne våre har både tatt stilling til hvordan klokkene fungerer i hverdagen og hvordan de er å bruke til trening. Det siste har vi lagt mest vekt på. Dessuten har testerne sett på hvor gode muligheter man har for å finstudere alle treningsdataene etter at man har kommet hjem fra treningsturen.
En treningsklokke gir deg verdifulle opplysninger når du trener. Du kan for eksempel se hvor fort og langt du har løpt. Men like nyttig er den når du er ferdig å trene og vil se nærmere på dagens trening. Det kan du selvfølgelig gjøre på klokka, men du får et mye bedre overblikk hvis du laster opp informasjonen til den tilhørende appen på smarttelefonen. Det er der eller på datamaskinen du for alvor kan dykke ned i detaljene fra treningsturen. Her kan du for eksempel:
Se ruta. Enten på telefonskjermen eller på en datamaskin kan du se hvor du var da du trente. Det kan gi inspirasjon til andre ruter du kan prøve neste gang.
Sjekke pulsen. Hvordan var treningsinnsatsen egentlig? Hvilke pulssoner var du i når? Ved å sette deg ned å studere pulsdataene nærmere, kan du se om du skulle ha gitt på mer, eller om treningsøkten har vært bra nok.
Få oversikt over treningen. Får du trent nok, eller er det for mange hviledager imellom? De fleste treningsapper har en kalenderfunksjon som gir deg kjapt overblikk over for eksempel innsatsen den siste måneden. Her kan du se om du har en tendens til å skulke eller overtrene.
Kommunisere med andre. De fleste treningssidene har funksjoner vi kjenner fra sosiale medier. Det gjør at du kan gi kommentarer til vennene dine når de har vært ute og trent.
Eksportere til ekstern app. Hvis du også bruker andre apper, kan du eksportere dataene videre til eksterne apper som for eksempel Strava eller Endomondo.
GPS-SYSTEM SOM FORTELLER HVOR DU ER GPS-systemet kan fortelle din nøyaktige posisjon via satellitter.
Forkortelsen GPS står for Global Positioning System. Det er et system som kan registrere og fortelle deg din nøyaktige posisjon – uansett hvor du befinner deg – ved hjelp av satellitter.
TRENINGSKLOKKE i aksjon.
Hvilke funksjoner har en treningsklokke?
Treningsklokkene har en masse funksjoner, men hvis du ikke vet hvordan du skal bruke dem, er de ikke til stor hjelp. Tvert imot kan det være frustrerende og irriterende. Her er fem tips til å få mer ut av klokka
PULS – ikke stol på håndleddsmåleren. Pulsen er et godt verktøy til å sikre riktig intensitet og at du får det ut av treningen som du har planlagt. Men det krever at pulsmåleren måler riktig – og det gjør dessverre ikke pulsmålerne på håndleddet – i hvert fall ikke alltid. Alle har variasjoner og usikkerheter i større eller mindre grad, noe som gjør at du ikke kan stole på dem. Hvis nøyaktig pulsnivå er viktig for deg i treningen, bør du investere i et pulsbelte du kan ha rundt brystet.
WATT – disponér kreftene optimalt. Watt, eller running power, er et ganske nytt målepunkt for løpere. I motsetning til farten, som påvirkes av bakker og vind, og pulsen, som reagerer forsinket på endringer i intensiteten, er watt et uttrykk for hvor mye energi du bruker akkurat her og nå – uavhengig av ytre forhold. Watt er derfor et ypperlig redskap når kreftene skal disponeres optimalt, for eksempel under et løp. Ved å holde deg til et bestemt watt-tall sikrer du at kreftene holder. Klokker fra Coros og Polar kan måle watt, ellers krever det en ekstern sensor fra f.eks. Stryd, som kan kobles til alle nyere treningsklokker.
RUNDETEMPO – mer nøyaktig fart. Mange treningsklokker har problemer med å angi den aktuelle farten din riktig. Den kan fort svinge med 10–20 sekunder per km, og det er problematisk hvis du forsøker å holde et jevnt tempo. I stedet bør du bruke det som heter rundetempo, eller lap pace. Det angir gjennomsnittsfarten på runden (ofte 1 km, men det kan du endre) du er i gang med, og er mer nøyaktig.
GPS – ja, klokka kan måle feil. Tenk på at satellittene som måler distanse og hastighet på løpeturen flyr rundt 20 000 km over hodet på oss med en hastighet på 14 000 km/t. At de kan måle distanser relativt nøyaktig, er imponerende. Men de kan også ta feil. Det er spesielt tett skog eller tett bebyggelse som kan skape utfordringer. Regn derfor med GPS-distansene som cirka-distanser, og løp på en oppmålt rute hvis det er viktig at distansen er nøyaktig
OPPDATÉR – og få flere funksjoner. En treningsklokke er en liten datamaskin, og som alle datamaskiner må den oppdateres. Det gir bedre stabilitet og sikkerhet, i tillegg til at mange funksjoner forbedres gjennom oppdateringer. Det gjelder faktisk alt fra batteritid til GPS- og pulspresisjon. Av og til introduseres også helt nye funksjoner i programvareoppdateringer, så vær sikker på at klokka er oppdatert.
HØR PÅ KLOKKA – og få bedre trening. Mange moderne klokker har avanserte funksjoner til beregning av restitusjonstid og planlegging av treningen. De bør aldri trumfe din egen følelse av hvordan kroppen har det, men de kan være gode verktøy, så ikke vær redd for å bruke dem.
TRENINGSKLOKKE FRA SIGMA Sigma ID.TRI er et eksempel på en fornuftig, billig treningsklokke.
Bør man velge dyrt eller billig?
La det være sagt med én gang: Det er ikke vanskelig å finne en god treningsklokke til en rimelig penge for tiden. Den nyeste generasjonen klokker, som kan måle fart og distanse under trening, er veldig bra.
Det viktigste, som GPS-presisjon og hastighet, har alle god kontroll på, og selv de billigste modellene måler like nøyaktig som de dyreste. Alle klokkene har også innebygget pulsmåler, og selv om flere av de dyre angivelig bruker mer avanserte og fintfølende sensorer, er det fortsatt utfordringer med pulsmålingen på håndleddet. De måler pulsen fint i det daglige, men har for stor variasjon og for mange feilmålinger under trening. Det gjelder alle. Så hvis pulsnivået er viktig for deg, bør du fortsatt bruke pulsbelte.
Funksjonelt får du nå svært mye for pengene, og de fleste mosjonister vil klare seg fint med en klokke fra den billige kategorien. Det er egentlig bare hvis du har spesielle behov du bør bruke mer penger. Gjør du det, får du også bedre materialkvalitet. Mens de billige klokkene er laget av plast, er det brukt titan, safirglass og karbon i de dyre klokkene.
Smartklokke eller treningsklokke?
Smartklokker blir mer og mer egnet for trening, men er de egentlig en fullgod erstatning for treningsklokka?
For få år siden var valget selvsagt: Skulle klokka brukes til trening, måtte det være en treningsklokke. Så enkelt er det ikke lenger. De fleste smartklokkene fra Apple, Samsung, Huawei og andre kommer nå med nødvendige sensorer for å kunne fungere som treningsklokker. De har både GPS, høydemåler, pulsmåling og alt man ellers måtte behøve når man ser på spesifikasjonslista.
De skiller seg likevel ut på flere vesentlige punkter. Ofte er ikke brukerflaten beregnet for trening, og det merker man spesielt ute på løpe- eller sykkelturen, der det ofte er få datafelter på skjermen, det kan være vanskelig å starte og stoppe treningen eller markere en runde. Man merker det også i de tilhørende appene, som de aller fleste vil mene savner vesentlig informasjon og verktøy for å kunne analysere treningen og formutviklingen.
Men den største forskjellen er batteritiden. Smartklokker kan som regel skryte av en feiende flott fargeskjerm med fintfølende berøringsfunksjon. Det er veldig flott å se på, men det sluker enormt med strøm. Selv de beste smartklokkene holder sjelden mer enn et par timer når GPS-en er på. Det kan fort bli kritisk på lengre løpe- eller sykkelturer.
Et siste punkt er holdbarheten. Treningsklokkene er som regel mer robust bygget, så de tåler at du faller på sykkelen eller treffer bassengkanten når du trener svømming.
Skal du først og fremst bruke klokka til trening, vil vi derfor anbefale å kjøpe en treningsklokke. Trener du ikke så mye, eller ikke er så opptatt av treningsinformasjonen, kan du få stor glede av en smartklokke.
FORDELER OG ULEMPER VED SMARTKLOKKER OG TRENINGSKLOKKER Her kan du se hvilke fordeler og ulemper det er ved de to klokketypene.
Hvor lang er batteritiden på en treningsklokke?
En stor forskjell på eldre og nyere klokker er batteritiden. Mens de eldre modellene i testen har problemer med å klare 10 timer med GPS og Bluetooth, kan de nyeste levere det dobbelte. Det skyldes i høy grad en ny GPS-chip i klokker fra rundt 2018 og nyere. Den bruker mindre batteri enn den som ble brukt tidligere. Om lang batteritid er viktig, må være opp til deg. De fleste klokker har i hvert fall mer enn nok strøm til selv svært lange treningsøkter hvis de er ladet opp før start.
Alternativer til rimelige klokker
Bedre modeller
Dobler du budsjettet nærmer du deg toppmodellene til Garmin, Polar og Suunto. Da får du flere funksjoner, ofte i form av ulike form- og restitusjonsberegnere, barometrisk høydemåler samt flere smartfunksjoner som betaling og musikk. Enkelte klokker har også kartfunksjoner. De dyre klokkene har nødvendigvis ikke mer nøyaktig GPS- eller pulssensorer, men batteritiden er bedre. Tømmer du kontoen og kjøper de aller dyreste modellene får du også super kvalitet – titan, safirglass og mulighet for remmer i skinn eller stål.
Smartklokker
En annen mulighet er en ren smartklokke fra for eksempel Apple eller Samsung. De fleste av dem har etter hvert fått GPS og pulsmåler og gode treningsfunksjoner. Du får en super skjerm og integrasjon med telefonen. Men batteritiden er ofte mye dårligere enn på treningsklokkene (3-5 timer med GPS), og styringen med berøringsskjerm fungerer ikke like bra som ordentlige knapper. I tillegg er smartklokkene ofte dyrere og mindre solide enn en skikkelig treningsklokke.
Eldre modeller
Er budsjettet stramt, kan det være lurt å gå for en litt eldre klokke. Innstegsmodeller med et par år på baken (for eksempel Garmin FR30 eller Polar M200) kan fås til under 1200 kroner. Vil du bare ha en klokke til å måle fart og distanse på løpeturen, fungerer de helt fint. Men du vil mangle god integrasjon med mobilen, i tillegg til at du må se langt etter avansert intervalltrening og mange andre trenings- og helsefunksjoner.
Aktivitetsmålere
Et siste alternativ er en aktivitetsmåler. Poenget med dem er at de registrerer hvor mange skritt du går, hvor mye pulsen svinger, hvor godt du sover, osv. Målerne er diskrete og billige, og et godt valg hvis du vil ha oversikt over aktivitetsnivået og motivasjon til bedre helse. Men til trening kan de ikke måle seg med rene treningsklokker. De færreste har GPS, og du må derfor ha med mobilen hvis du vil måle nøyaktig distanse og fart. I tillegg er skjermen liten, og data under trening begrenset og vanskelig å se på den lille skjermen.
NESTEN ALLE MODELLER HAR OGSÅ EN INNEBYGGET PULSMÅLER Men en brystrem kan være en fordel
Hva bør du velge til løping?
Nesten alle treningsklokker har basisfunksjoner som tid, fart, distanse, kalorier og skritt. Men du bør vurdere hvilke funksjoner du egentlig trenger til løping. De billige modellene inneholder ofte de nødvendige funksjonene til vanlige mosjonister, men hvis du ønsker mer avanserte funksjoner, bør du se på dyrere treningsklokker. Flere av de store merkene – for eksempel Garmin, Suunto og Polar – har for eksempel funksjoner som avansert intervalltrening, konditionstester, VO2 max-test, beregning av restitusjonstid og lignende.
Nesten alle modellene har også innebygget pulsmåler, slik at du slipper å ha en pulsmåler rundt brystet, men du må være oppmerksom på at de innebygde pulsmålerne ikke er like nøyaktige som en brystrem.
Watt, som du kanskje kjenner fra sykkelsporten, har også dukket opp i løpeverdenen, ofte under betegnelsen Running Power. Det er en funksjon som kan hjelpe deg som løper med å disponere kreftene optimalt. Watt forteller deg hvor mye krefter du bruker i øyeblikket – uten at du må ta forbehold om ytre faktorer som vind, stigning eller underlag.
FLERE AV KLOKKENE HAR EN FUNKSJON TIL SYKLING - Du burde riktignok velge en som kan måle nøyaktig og er uavhengig av GPS-signal
Hva bør du velge til sykling?
Når det gjelder sykling, har flere av treningsklokkene en funksjon til sykling. Men hvis du ønsker å koble til en watt- og kadensmåler, bør du se etter en treningsklokke med nettopp den funksjonen. Dessuten bør du vurdere om du skal gå for en klokke med barometrisk høydemåler, som måler mer nøyaktig og ikke er avhengig av GPS-signal. Ofte kan det være store variasjoner, hvis du er et sted med dårlig dekning – for eksempel oppe i høyden – og der kan den barometriske høydemåleren være en stor fordel.
De fleste som trener sykling – spesielt dem som sykler lenge eller trener flere ganger i uka – er i gang i mange timer, og derfor bør man vurdere batteritiden. På de fleste modellene holder batteriet i flere dager i vanlig smartmodus, men når du bruker GPS-en eller hører på musikk, reduseres batteritiden på noen av klokkene til bare noen få timer.
TRENINGSKLOKKE TIL GÅTURER BØR INNEHOLDE: Kart- og navigasjonsfunksjoner, og en stor og god skjerm, da det er viktig for funksjoner som kart, navigasjon og kompass.
Hva bør du velge til friluftsliv?
Hvis du ser etter en klokke til lange fotturer og andre aktiviteter i naturen, er det flere funksjoner du bør være oppmerksom på. Først og fremst bør du se etter en klokke med kart- og navigasjonsfunksjoner, og en skjerm med god, stor størrelse, da det er nyttig for funksjoner som kart, navigasjon og kompass. Du bør også sjekke batteritiden, da de nevnte funksjonene kan sluke mye strøm, og du kanskje skal være i aksjon i mange dager uten å være i nærheten av en stikkontakt.
Hva bør du velge til triatlon?
Det opplagte valget til ambisiøse triatleter er en treningsklokke med multisportsfunksjon. Med denne funksjonen er det enkelt å bytte problemfritt mellom de tre øvelsene – og du er godt dekket inn med treningsklokkas utallige funksjoner til både løping, svømming og sykling.
En av de største utfordringen hos produsentene er hvor presise de er i åpent hav, derfor bør du undersøke grundig om treningsklokka klarer å måle nøyaktig når du svømmer i åpent hav. Hvis du derimot bruker de fleste treningstimene i en svømmehall, er det nok at klokka har en svømmefunksjon.
Batteritiden med GPS er dessuten viktig å være oppmerksom på, da du som regel vil ha lengre treningsøkter enn mosjonister som er ute på en 5-kilometers løpetur. Derfor bør du vurdere hvor lenge du trener, slik at batteritid og treningsøkt stemmer overens.