Forstå hvorfor du ikke klarer å gå ned i vekt

Du har kanskje ikke behov for å gå ned i det hele tatt, og det er supert. Denne artikkelen er imidlertid til deg som gjerne vil, men ikke får det til. Til deg som både overspiser og slanker deg, fordi du hater kroppen din. Ved å få bukt med selvbebreidelsene kan du begynne å behandle kroppen din på en god måte. Det begynner med egenkjærlighet.

Kvinne ser inn i et kjøleskap. Hun vil gå ned i vekt, men først må hun begynne å tenke positivt om kroppen sin.

EGENKJÆRLIGHET – Når du tenker positivt om kroppen din, får du samtidig mer lyst til å behandle den best mulig.

© iStock

Du kjenner kanskje følelsen av motvillig å gå opp på badevekten og bittert konstatere at du har lagt på deg noen kilo – men deretter skiller vi lag. Noen går temmelig nøkternt til verks. De finner en slankekur som kan hjelpe dem med å innta færre kalorier, eller en treningsmetode som øker forbrenningen. Vips, var problemet fikset. Hvis du er en av dem som pleier å lykkes med denne strategien, så fortsett for all del med den.

For ganske mange andre er imidlertid vekttap mye mer enn bare et spørsmål om kalorier og trening. Du har kanskje i flere år – og muligens hele livet – stanget hodet i veggen hver eneste gang du har gitt deg i kast med en slankekur. Kanskje du til og med har erfart at dietter gjør at du legger på deg enda mer. Du fatter rett og slett ikke hvorfor du ikke går ned i vekt, og hver eneste gang du prøver og mislykkes, tærer det på selvbildet. Denne artikkelen er skrevet spesielt til deg.

Mer enn fysiologi

– Slik jeg ser det, handler vekttap om mye mer enn å lukke munnen og løpe fortere. Det kan være en rent psykisk grunn til at man ikke klarer å bryte den onde sirkelen. Det finnes alltid en grunn hvis man har slåss mot vekta uten resultat, sier Tina Egevang, som er psykolog og har spesialisert seg på å dykke ned i de komplekse følelsene som står i veien for at vi andre skal få en vekt vi er fornøyde med.

Egevang skiller mellom fysiologiske og psykiske årsaker til overvekt.

– De fysiologiske årsakene har de fleste orden på. Det kan være for stort kaloriinntak, for mange måltider, for lite bevegelse, for lav forbrenning og så videre. Men de psykiske årsakene er også ekstremt viktige, og dem er det mange som ikke orker å se nærmere på, sier hun.

Sjekk om vanskelige følelser bremser vekttapet

Hvis du kan svare ja på ett eller flere av utsagnene nedenfor, kan det tyde på at du har et negativt syn på kroppen din. Det kan påvirke sjansen til å gå ned i vekt.

  1. Når jeg ser på meg selv i speilet, tenker jeg ofte negativt om kroppen min.
  2. Jeg utsetter mine mål for jobb, familie og så videre til jeg en dag har klart å gå ned i vekt. Overvekten er en slags unnskyldning for at jeg ikke behøver å gjøre noe akkurat nå.
  3. Noen ganger kjenner jeg en uro i kroppen som ikke er rasjonell eller mulig å forklare. Den blir mindre når jeg spiser.
  4. Jeg har vanskelig for å si fra til andre og føler at jeg ofte spiser etter en situasjon hvor jeg følte meg presset.

Når hun møter klientene sine første gang, prøver hun å finne fram til kilden til vektproblemene, nesten som en detektiv. De må svare på en lang rekke spørsmål som kan hjelpe dem med å forstå hva overvekten bunner i, og som kan avklare om de har en psykisk blokkering mot å gå ned i vekt. Hvis det er i stedet er fysiologiske faktorer som er hovedproblemet, sender hun dem videre til en annen fagperson, for eksempel en lege, ernæringsfysiolog eller fysioterapeut.

– De som kan få en aha-opplevelse av å jobbe psykologisk med vekttap, har ofte en del felles kjennetegn. De tenker negativt om kroppen sin, og de føler en uro som de avleder med mat. De er ofte veldig omsorgsfulle, søte og smilende mot andre, men unner ikke seg selv den samme omsorgen og pleien, forteller Tina Egevang.

– Det er veldig vanlig å gi all sin kjærlighet til andre, og glemme seg selv. En klassisk historie er at en slik kvinne først begynner å ta godt vare på kroppen sin når hun blir gravid. Da går hun over til å spise sunt og slutter å røyke og drikke alkohol, siden hun har ansvar for et annet menneske. Når barnet er født, gjenopptar hun ofte de dårlige vanene, sier psykologen.

Du trenger energi
Første trinn i behandlingen er å finne ut hvor du henter energi fra. For at vi skal ha det bra både fysisk og mentalt, er vi avhengige av overskudd på energikontoen.

Derfor anbefaler psykologen at du løfter blikket og analyserer hverdagen din, og spør deg selv hva du gjør når du trenger påfyll. Det er vanlig at det tar litt tid å finne svarene hvis du har satt deg selv til side i lengre tid og blitt vant til å nøye deg med lite. Gjør øvelsen til høyre og se hvordan du fyller begeret med såkalt følelsesmessig næring.

Øvelse: Har du mange nok ting i livet ditt som du blir glad av?
Øverst skriver du det som fyller begeret med følelsesmessig næring som du blir glad av, som å gå tur eller strikke. Nederst skriver du det som tømmer begeret, for eksempel bekymringer.

Øvelse der du skal skrive ord som hhv. gir og tapper deg for energi.

VEKTTAP Har du tenkt å gå ned i vekt, kan det være lurt å reflektere over hva som henholdsvis gir og tapper deg for energi.

© I FORM

– Hvis det blir sugd ut mer følelsesmessig næring enn det blir fylt på, skriker hjernen etter fett og sukker. Det er en så sterk kraft at man ikke har noe å stille opp med. Det er et ufravikelig krav fra psyken om at det mangler noe som gjør deg glad, forklarer Tina Egevang.

Det fører til at du spiser de usunne tingene, og da får du det litt bedre. Men den dårlige samvittigheten innhenter deg fort, og så spiser du kanskje igjen for å døyve følelsen. På den måten oppstår det en ond sirkel.

Ikke flykt fra følelsene dine

For å forstå hvorfor en trist følelse kan føre til at du tømmer en pose potetgull på null komma niks, er det hjerteskjærende og litt forenklede svaret at maten fyller det hulrommet hvor det mangler glede.

– Du kjenner en uro inni deg, og den har noe den vil fortelle deg. Men hvis du ikke er klar for å se på smerten, kan du håndtere den ved å spise. Det er omtrent som å bruke smokk. Derfor kaller jeg også maten en form for selvmedisinering, sier psykologen.
I det øyeblikket du putter maten i munnen, flytter du fokus bort fra de vanskelige følelsene. Å spise blir i siste instans din respons på for eksempel tristhet, sinne, ensomhet og så videre.

– Disse menneskene er eksperter på å overse sine egne følelser og kroppssignaler. De døyver den indre uroen med mat. Jeg hjelper dem med å forstå uroen i stedet for å avlede den, og med å finne ut hvor den kommer fra, sier Tina Egevang.

Det kan være tøft å tillate seg selv å være lei seg hvis man har feid følelsene langt inn under teppet i mange år. Men desto mer har du å vinne på å bearbeide følelsene, forstå dem og slutte fred med dem. For noen er denne erkjennelsen nok til å komme videre. Andre trenger profesjonell hjelp med å forstå og akseptere bagasjen sin. Poenget er at du er mye bedre rustet til å lykkes med et vekttap når du ikke lenger blander inn følelser som omsorgssvikt, mindreverd og ensomhet.

Finn kjærlighet til kroppen

En god prosess med psykologisk slanke­terapi ender der du har åpnet for å se på kroppen din på en ny måte, og begynner å lytte til signalene.

– Det er så mange som avskyr kroppen sin. Vi må lære oss å behandle den med omsorg, og ikke som en fiende, og forandringen må komme fra et sted inni deg selv. Kjernekjærlighet må være utgangspunktet, sier Egevang.

Målet er å gi kroppen de beste forutsetninger for å trives. Du skal se på deg selv som et lite barn som skal passes og stelles. Hvis du får lyst til å spise sjokoladekake klokka 2200 om kvelden, så spør deg om du ville ha latt et lite barn spise kake rett før sengetid.

Jeg vil spise sunnere, fordi...

Hvis du forbinder en slankekur med savn av alt du blir glad av, er det utrolig vanskelig å gjennomføre den. Prøv å gjøre tankesettet mer positivt med disse utsagnene:

  1. Egentlig blir jeg glad hver eneste gang jeg tar et valg som er bra for kroppen min.
  2. Kroppen min fortjener omsorg, vedlikehold og næringsrik mat.
  3. Jeg vil gjøre alt jeg kan for å få en sunn og velfungerende kropp, og en følelse av overskudd.

Det kan være heftig å sette i gang med en streng diett hvis du forbinder det med straff og savn. Men hvis det i stedet er et oppgjør med en mangeårig overbevisning om at du ikke har fortjent å ha det bra, kan du føle en sterk motivasjon.

– Fokuser på trivsel og din kjærlighet til deg selv, og spør: Hvordan får jeg mer av det i hverdagen? Hva pleide å gjøre meg glad? Hvis du ikke liker å dure rundt i treningsklær, så start med å gå tur, sier Egevang.

Se på hver eneste lille handling som en byggestein i din nye omsorg for kroppen din. Det kan være å spise grønnsakstaver i stedet for kaker, gå tur i stedet for å se på tv, og gå på kino i stedet for å gå til en burgersjappe.

– Mange slike små tiltak fører til flere ting. En dag vil du se på kroppen din som et viktig redskap som for eksempel kan bringe deg fra A til B. Det er din trofaste følgesvenn som selvfølgelig må behandles med kjærlighet og omsorg, sier eksperten.

Kilde: Tina Egevang, autorisert psykolog og spesialist på behandling av overvekt

Newsletter background