Det er helt sprøtt hva folk har forsøkt i årenes løp for å kvitte seg med uønskede kiloer. Sigaretter, babymat og amfetamin er bare noen groteske eksempler. Les om tidenes mest bisarre dietter, og hvorfor kroppen din vil unngå dem for alt i verden.
Starten av 1900-tallet
Slankeguruen Horace Fletcher fant opp en populær diett som gikk ut på å tygge maten skikkelig godt, helt til det ble en flytende masse. Da var det bare å lene hodet tilbake, og la massen gli ned i halsen mens restene i munnen ble spyttet ut. Hver bit skulle tygges minst 32 ganger, men noen matvarer krevde enda mer tygging for å bli flytende.
Problem: Egentlig hadde Fletcher et poeng, for det å tygge maten godt og spise langsomt gir bedre metthetsfølelse. Men han dro den litt for langt med sine bisarre regler.
1920-årene
Den amerikanske tobakksindustrien fant i 1920-årene på et smart salgstriks, nemlig å framheve sigarettenes slankeeffekt. ”Ta en Lucky i stedet for en bit godteri” lød det fra Lucky Strike, og antallet kvinnelige røykere eksploderte. Det har senere kommet fram at flere tobakksgiganter tilsatte sterke appetittdempende stoffer i sigarettene for å gjøre røyking attraktivt for dem som ville gå ned i vekt.
Problem: Tesen om at man kan røyke seg slank, er fatal. Selv om man kanskje går ned noen kilo av å blåse i vei, øker samtidig risikoen for blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer, og kroniske lungesykdommer betydelig.
1930-årene
Grapefrukt morgen, middag og kveld. Det er den enkle oppskriften på grapefruktkuren som siden 1930-årene har dukket opp i flere varianter. Denne kuren er i familie med ananas- og kålsuppekuren, og en rekke andre slankekurer som er basert på bare én eller noen få matvarer. De såkalte monodiettene som for alvor ble populære på 1970-tallet.
Problem: Et så ensidig kosthold fører til feilernæring og øker risikoen for sykdom. Og så mister man trolig lysten på grapefrukt for alltid ...
1940-årene
Benzedrin som var amfetamin i tablettform, ble opprinnelig brukt til å holde soldatene våkne i krig, fordi det virker svært oppkvikkende. Ellers i befolkningen fant man fort ut at pillene kunne brukes som slankemiddel, fordi de undertrykker sultfølelsen. Effekten viste seg å være beskjeden, og dessuten hadde pillene langt flere bivirkninger enn fordeler.
Problem: Stoffet er avhengighetsskapende. Det medfører hjerte- og søvnproblemer, og i verste fall hallusinasjoner og paranoia.
1964
Budskapet til Robert Cameron var forlokkende, da han i 1964 ga ut boken “Drinking Man’s Diet”. Han mente, som mange før og etter ham, at man burde unngå karbohydrater, men han valgte å sprite opp slankekuren med alkohol i stedet. Gin, vodka og whisky inneholder svært lite karbohydrater, så det kan man trygt drikke hvis man vil ned i vekt, lød forklaringen.
Problem: Et stort alkoholforbruk øker risikoen for en rekke alvorlige sykdommer og virker definitivt ikke slankende, siden det er masse kalorier i alkohol.
1976
Drikk deg tynn, lyder filosofien bak limonadekuren som for alvor slo igjennom i 1976. Den går egentlig ut på å spise absolutt ingenting, men bare drikke limonade med vann, lønnesirup, kajennepepper og sitronsaft i 10 dager. Det gir et kaloriunderskudd som monner, så kuren ga en god effekt på kort sikt.
Problem: I starten vil du bli sliten, uopplagt og få hodepine av kuren, og i det lange løp vil den redusere muskelmassen og tære på organene. Kuren mangler også vitaminer, mineraler og proteiner.
1990-årene
Peter D’Adamos bok ”Eat Right 4 Your Type” ble en bestselger i 1996. Budskapet er at blodtypen bestemmer hvilke matvarer som er best for helsen – og hvilke vi bør holde oss unna. Personer med blodtype 0 bør for eksempel spise mye protein, men være forsiktige med meieriprodukter og korn.
Problem: Dietten er ikke farlig, men det finnes heller ikke noe bevis for at den fungerer. Derfor virker den mest som et forsøk på å lure og tjene penger på overvektige.
2010-årene
Hollywood er alltid et fint sted å se etter crazy slankekurer. Stjerner som Jennifer Aniston og Reese Witherspoon skal ha prøvd babymatkuren med gode resultater, noe som har fått mange andre kvinner til å gjøre det samme. Men denne kuren er like sprø som den høres ut: Erstatt ett eller flere måltider med (most) babymat.
Problem: Babymat er ikke voksenmat, og du går glipp av viktige næringsstoffer hvis det erstatter mye annen mat. Visse typer babymat inneholder også svært mange kalorier per gram, så hvis du spiser like mye som vanlig, legger du trolig heller på deg. Mangelen på både protein og tyggearbeid, gjør at magen skriker av sult.
