Rødvin er bra for hjertet, motvirker demens og påvirker vekta positivt, viser studier. Samtidig står alkohol på WHOs liste over kreftfremkallende stoffer, og norske myndigheter opererer ikke med noen nedre grense for hva som er greit. Så skal du drikke rødvin eller la være? Les dette før du bestemmer deg.
RØDVIN TIL MATEN Flere norske kvinner velger rødvin framfor hvitvin på en gjennomsnittlig dag, når det er vin til maten.
Er det sunt å røyke en sigarett om dagen? Svaret er entydig nei. Hva så med en av de andre store lastene mange har, nemlig rødvin?
Ett glass om dagen skal være sunt – eller? Tja, kanskje, men likevel. Det finnes faktisk ikke noe klart svar på om det er bra å drikke rødvin.
– Mens det er klart negativt for helsa å røyke, og klart positivt å være fysisk aktiv, er det litt mer uklart når det gjelder alkohol, og særlig hvis man ser på spesielle typer alkohol. Noen studier sier at rødvin er bra – andre at det er skadelig. Budskapet er nyansert, og det finnes ikke noe klart svar, sier professor og alkoholforsker Morten Grønbæk, som er direktør ved det danske folkehelseinstituttet.
Hvis du ser på en kurve over dødeligheten til en befolkning totalt sett, er den lavere blant dem som har et lavt alkoholforbruk enn blant dem som drikker mye eller ikke i det hele tatt.
Men bak den oppløftende kurven for dem med et lavt forbruk skjuler det seg noen andre faktorer. I realiteten har bitte litt alkohol en positiv effekt på noen sykdommer og en skadelig effekt på andre.
Dette gjør det vanskelig for nasjonale helsemyndigheter å gi entydige offisielle anbefalinger for hvor mye alkohol det er greit å drikke hver uke. Derfor har man i Norge valgt ikke å operere med en slik nedre grense.
For hvordan skal man egentlig vekte den forebyggende effekten av bitte litt alkohol på eldres hjerte- og karsykdommer mot alkoholens kreftfremkallende effekt?
At det ikke finnes et gyllent antall enheter der de positive effektene oppveier eller overstiger de negative, blir tydelig av at anbefalingen i Sverige er ni enheter i uka for kvinner, mens den er sju i Danmark. For menn er tallet likt i de to landene, nemlig 14.
Forskjellen skjuler at noen alkoholforskere mener at du ikke bør drikke i det hele tatt, siden alkohol er et organisk oppløsningsstoff – det vil si et giftstoff. Andre mener at regnestykket heller mot en liten samlet helseeffekt ved én–to enheter om dagen.
– Men det er fremdeles god evidens for at et beskjedent alkoholforbruk på én–to eller maks tre enheter om dagen har en beskyttende effekt på spesielt hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. Den beskyttende effekten på hjertet er der selv om du drikker fire–seks enheter om dagen, og her finnes det kanskje ikke noen øvre grense, forklarer Morten Grønbæk.
Men! Det er som kjent en lang rekke andre sykdommer som kan ta livet av oss, og her veier sykdommer som skrumpelever og kreft tungt i regnestykket om alkohol.
Alkoholens beskyttende effekt på hjertet ble faktisk oppdaget av patologer. Når de obduserte døde som hadde hatt et svært høyt alkoholforbruk, kunne legene konstatere at de hadde helt rene blodkar uten en skygge av forkalkning — selv om de døde av skrumpelever.
– Det er et godt bilde på at du ikke bare kan kjøre i deg 5 eller 10 enheter om dagen selv om det beskytter hjertet. Det er cirka 60 sykdommer som er forbundet med alkohol, for eksempel kreft i munnhulen og magesekken, samt spesielt brystkreft, som kan være dødelige, forklarer Grønbæk.
Helt siden 1988 har alkohol stått på Verdens helseorganisasjons liste over stoffer vi vet helt sikkert er kreftfremkallende. Risikoen øker i takt med mengden, og for flere kreftformer finnes det ingen nedre grense. For brystkreft øker risikoen allerede fra en halv alkoholenhet om dagen.
Apropos mengde: I 2016 hadde litt over 80 prosent av voksne nordmenn drukket alkohol det siste året. Men de 10 prosentene som drakk mest, sto for om lag halvparten av det totale forbruket, ifølge Folkehelserapporten.
Her ser du hva som skjer med den alkoholen du drikker.
Kilde: sundhed.dk
Én ting forskerne har et klart svar på, er hvordan du bør fordele et eventuelt alkoholinntak.
Drikker du mye på én gang, øker nemlig risikoen for en rekke av de sykdommene som alkohol er forbundet med.
Dødeligheten er med andre ord lavere for dem som fordeler inntaket jevnt over uka enn for dem som «rølpedrikker», det vil si tømmer hele vinflaska på én gang.
Her bør du spisse ørene: Ifølge en nordisk befolkningsundersøkelse fra årene 2011– 2014, har Norge den høyeste andelen rølpedrikkere blant de nordiske landene, og Island den laveste. Danskene drikker oftere, med et gjennomsnitt på 2,5 ganger i uka, mens vi i Norge, Finland, Sverige og på Island nøyer oss med 1,2–1,6 ganger i uka.
Ettersom det ikke er mulig å gi et klart svar på om et begrenset inntak av rødvin er verken bra eller dårlig, kan det være grunn til å droppe vinen helt for å være på den sikre siden.
Høres det lett ut? Det ser ikke sånn ut. I befolkningsundersøkelser som Folkehelseinstituttet har gjennomført, oppgir cirka 2 av 10 at de har drukket seks enheter eller mer ved samme anledning de siste 12 månedene. Denne andelen er omtrent dobbelt så stor blant menn som blant kvinner. Mens øl utgjør over halvparten av alkoholforbruket til menn, står vin for vel 60 prosent av alkoholforbruket til kvinner.
LES OGSÅ: Sprengte blodkar – forebygging og behandling
Men betyr det noe for helsa hva du drikker? Sannsynligvis ikke.
De gunstige effektene av rødvin kobles ofte til plantestoffet resveratrol, en kraftig antioksidant som sitter i skallet til røde druer. Men effekten på mennesker er ikke endelig dokumentert, og du måtte eventuelt ha drukket store mengder vin. De negative effektene av selve alkoholen er de samme enten du drikker rødvin, hvitvin, øl eller drinker.
Det er imidlertid en annen forskjell du kanskje kan dra fordel av. Forskjellige alkoholholdige drikkevarer inneholder nemlig ikke like mange kalorier per enhet.
Drinker inneholder generelt flest kalorier per enhet (250 for en gin-tonic), mens det er 125 i en pils og 98 i et glass rødvin.
Det er likevel ikke bare kaloriinnholdet du må tenke på hvis du er opptatt av å passe vekta. Studier viser at når du drikker vin til maten, har du en tendens til å spise mer enn når du drikker øl. Trolig fordi de ulike alkoholsortene påvirker metthetsopplevelsen på forskjellige måter.
Vin sto for over halvparten av kvinners alkoholforbruk i 2017, mens over 50 prosent av mennene foretrakk øl framfor vin (27 prosent). Færre kvinner enn menn drikker sprit: 11 prosent mot 14 prosent av mennene.
Kilde: Folkehelseinstituttet
En kvinne som elsker rødvin kan med noenlunde ro i sjela fortsette å nyte vin hvis du holder deg til maks sju glass som fordeles jevnt over hele uka.
Men ifølge professor Morten Grønbæk bør du bare drikke de røde dråpene hvis du virkelig nyter dem. – Du bør definitivt ikke drikke rødvin for helsas skyld, slår han fast.
Har du lurt på om menn tåler mer alkohol en kvinner? Eller om et lite glass gjør det vanskeligere å bli gravid? Vi tar for oss fleip og fakta om rødvin.
MYTER Når kroppen skal forbrenne alkohol, påvirker det søvnen negativt. Har du drukket om kvelden, våkner du kanskje før det er morgen, og det påvirker også de søvnstadiene du vanligvis skal gjennom i løpet av natta.
Eldre har mest nytte av alkohol
FAKTA Hjerte- og karproblemer rammer tidligst menn fra 40–45-årsalderen og kvinner etter overgangsalderen. Derfor er rødvinens hjertebeskyttende effekt bare relevant for voksne og eldre. Unge får ingen gunstige effekter av alkohol – bare skadelige.
En fuktig kveld gjør det vanskeligere å bli gravid
MYTER Leger fraråder et overdrevent alkoholforbruk, siden det skader fruktbarheten til både menn og kvinner. Men du behøver ikke å slutte å drikke helt selv om du prøver å bli gravid. En fest i ny og ne har ingen negativ effekt på fruktbarheten.
Alkohol virker avslappende
FAKTA Alkohol demper stress etter en travel dag, siden den utløser dopamin, som virker beroligende. Men forskning viser også at en person som er stresset har økt tendens til å få lyst på mer, og det kan fort ende med en ond sirkel.
En enhet forbrennes på én time
**MYTER Nei, det stemmer ikke. En kvinne på 65 kilo forbrenner én alkoholenhet på én time og 45 minutter, mens det tar én time og 15 minutter for en mann som veier 80 kilo.
Dessuten starter forbrenningen først etter 45 minutter. Og nei, badstue, trening og kaffe gjør ikke at du forbrenner alkohol fortere.
Menn tåler mest
FAKTA Alkohol fordeler seg i væsken i kroppen, og muskler inneholder mye mer vann enn fett. Ettersom menn er gjennomgående større og mer muskuløse enn kvinner, er det grunnen til at menn får lavere promille enn kvinner med samme mengde alkohol.
Kilde: Professor Morten Grønbæk, sundhed.dk
Artikkelen er hentet fra i I FORM nr. 19/2019 _NO