Forebygg demens ved å lese tunge og krevende saker.
Forebygg demens og Alzheimers

Du kan forebygge demens ved å utfordre hjernen - for eksempel ved å løse kryssord eller lese tunge artikler. 

© iStock og Jakob Helbig

Seks viktige spørsmål om demens og Alzheimers

Hvor er jeg? Hvem er du? Noen av de sykdommene vi frykter mest er de der hjernecellene visner, slik at vi til slutt ikke kjenner igjen verken oss selv eller andre. Alzheimers er den vanligste, og både det og andre sykdommer i hjernen fører til demens. Men det er mye du kan gjøre selv for å forebygge.

28. mai 2019 av Niels Halfdan Hansen

NO_


Kvinner rammes hardest

To av tre som får demens er kvinner.


Demenssykdommer påvirker personligheten

Ingen har lyst til å bli gammel og syk, men de fleste frykter trolig aller mest de sykdommene som kan ramme topplokket. De forandrer personligheten din, og tanken på ikke å kjenne igjen sine nærmeste, er ganske skremmende. Den gode nyheten er at du kan gjøre en god del selv for å forebygge.

Å styre unna risikofaktorene for hjernesykdommer er den beste muligheten til ikke å få dem. Derfor skal vi ikke bare snakke om sykdommene og se på hvorfor de oppstår, men også fokusere på alt du selv kan gjøre for å unngå dem.

De aller fleste som får demenssykdommer er riktignok over 65 år og ofte enda eldre. Men det er tidligere i livet du for alvor kan gjøre noe for å forebygge.

Det er nemlig livsstilen din og de valgene du tar i 30-, 40-og 50-årene som i høy grad er med og avgjør om du skal få en god alderdom med tanke på topplokket, så begynn forebyggingen nå.

Alzheimers er den største demenssykdommen
50-70 prosent av alle demenssykdommer er Alzheimers

Alzheimers er den største demenssykdommen og utgjør opp mot 70 prosent av alle demenssykdommer.

Hva er forskjellen på Alzheimers og demens?

Betegnelsene Alzheimers og demens brukes ofte om hverandre, og selv behandlere kan ha problemer med å skille dem fra hverandre. Men de er ikke det samme. 

Demens er en paraplybetegnelse for en unaturlig rask reduksjon av kognitive funksjoner, mens Alzheimers er en sykdom der legene vet eksakt hvilke forandringer som skjer i hjernen, selv om de fremdeles er uenige om årsaken. 

Demens kan skyldes Alzheimers, men det finnes også andre årsaker til demens, for eksempel Parkinsons. Demens er med andre ord ikke en konkret sykdom, men en diagnose basert på kognitivt forfall. 

Hva skyldes demens og Alzheimers?

Årsaken til Alzheimers er fortsatt uklar, men forskerne har sett på en håndfull risikofaktorer, blant annet type 2-diabetes samt høyt blodtrykk og overvekt midt i livet. Røyking og for lite fysisk aktivitet bedrer heller ikke framtidsutsiktene. 

Mange av de samme risikofaktorene gjelder også for generell demens. Det finnes ikke overbevisende tegn på at Alzheimers er direkte arvelig, det er bare i de sjeldne tilfellene hvor sykdommen rammer personer under 60 år, at genetiske faktorer trolig er involvert. 

Demens er heller ikke direkte arvelig, med mindre det er for eksempel Huntingtons sykdom i familien. 

Hva er de første symptomene på demens og Alzheimers?

Tidlige symptomer på både Alzheimers og demens er svekket korttidshukommelse og tegn på depresjon. 

Dersom du føler at humøret er blitt dårligere og du får problemer med hukommelsen, så ta det opp med legen. Rask behandling kan nemlig stabilisere sykdommen delvis. 

Spesielt hos eldre blir symptomene ofte forvekslet med vanlige alderdomstegn. Men det er på ingen måte naturlig at humøret blir dårligere og at hjernen plutselig svekkes fort bare på grunn av alderdom. 

Alle eldre ville faktisk ha vært åndsfriske hvis ikke sykdom var i ferd med å bryte ned hjernen.

Prosentvis forekomst av demens i Norge
Prosentvis forekomst av demens i Norge

Kvinner rammes mye oftere av demens enn menn. Og risikoen stiger markant med alderen. 

Hvor mange blir rammet av demens og Alzheimers?

Mellom 80 000 og 100 000 nordmenn har en form for demens, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet. Tallene er basert på anslag fra Verdens helseorganisasjon, fordi vi ikke har noen detaljert oversikt for Norge. 

Mange er ikke klar over at de har det, og hvert år får 10 000 nye diagnosen. 

Forekomsten øker med alderen, og det er prosentvis flest kvinner, blant annet fordi vi lever lengst. Forskjellen i levealder forklarer imidlertid ikke helt hvorfor kvinner rammes i større grad enn menn, men andre faktorer som spiller inn er et mysterium for forskerne. 

Hjernen skrumper når vi rammes av Alzheimers
Alzheimers får hjernen til å skrumpe

[1] Frisk hjerne – [2] Mild  Alzheimers – [3] Alvorlig Alzheimers

En hjerne som er syk av Alzheimers, vil gradvis skrumpe inn og se ut som hjernen på det siste bildet. 

Hva skjer i hjernen når man har demens og Alzheimers?

Et symptom på både Alzheimers og demens er at hjerneceller dør. Det reduserer antallet forbindelser mellom hjernecellene, og hjernen skrumper ganske enkelt inn. 

Ved Alzheimers hoper proteiner seg opp i og mellom hjernecellene. Helt siden 1980-tallet har derfor den ledende hypotesen vært at proteinene er den bakenforliggende årsaken. 

I dag jobber forskere med en hypotese om at proteinene bare er et symptom – muligens på en betennelse forårsaket av bakterier.

Trening, hjernetrim som sudoku og god munnhygiene forebygger demens og Alzheimers
Forebygg demens med tannbørsting, sudoku og trening

Ta på deg treningsklær ofte eller vær bare aktiv i hverdagen, så reduserer du risikoen for både Alzheimers og demens. 

Hvordan forebygger jeg demens og Alzheimers?

Sunne matvaner, et normalt blodtrykk, null sigaretter og ikke minst mye fysisk aktivitet – gjennom en aktiv hverdag eller ved regelmessig trening – er det som skal til. 

For generell demens er det dessuten gode beviser for at det forskerne kaller "et høyt kognitivt aktivitetsnivå" reduserer risikoen. Du bør med andre ord hele tiden utfordre hjernen, for eksempel ved å lære et nytt språk, løse oppgaver eller utforske nye fysiske utfoldelser, som kajakkpadling, terrengsykling eller origami – brette papir i fine former. 

I 2018 dukket det opp enda en anbefaling for å forebygge Alzheimers: god munnhygiene. Det høres litt underlig ut, men forskere har faktisk funnet ut at de munnbakteriene som forårsaker periodontitt, trolig også spiller en viktig rolle. Så finn fram både tannbørsten og tanntråden som du har bakerst i skapet. 


Kilde: Nationalt Videnscenter for Demens, hjernesagen.dkfhi.no og lhl.no

Nå målet ditt i 2020!

Kanskje du er interessert i...

I FORM anbefaler