Har du hodepine eller er kvalm etter at du har slått hodet? Da har du kanskje fått en hjernerystelse. Kan du symptomene på hjernerystelse, og vet du hvordan du behandler den? Her får du svar på de viktigste spørsmålene om hjernerystelse.
HJERNERYSTELSE Vet du nøyaktig hva du bør gjøre hvis du får hjernerystelse?
Hjernerystelse rammer cirka 20 000 nordmenn årlig. Skaden oppstår som regel fordi du får et større slag mot hodet eller gjentatte ganger får mindre slag mot hodet. Men hva er egentlig hjernerystelse, og hvordan føles det? Hva bør man og hva skal man IKKE gjør hvis du har fått en hjernerystelse? Her får du svar på alle spøsmål du har om hjernerystelse.
Hjernerystelse er en større skade mot hodet, der nerveceller i hjernen strekkes til det ytterste etter et slag mot kraniet. Dermed blir deler av hjernens funksjoner koblet fra i større eller mindre grad.
Hjernerystelsen kan oppstå ved et stort slag eller ved gjentatte mindre skader mot hodet ved for eksempel kontaktsporter som håndball og boksing.
Risikoen for å få hjernerystelse avhenger i høy grad av hvor fysisk aktiv du er, ettersom hjernerystelse som oftest oppstår i forbindelse med fall eller ulykker – særlig innen idrett.
Følgende fire faktorer øker risikoen for hjernerystelse: fart, fall fra høyde, kollisjon og hardt underlag.
Forskning tyder på at kvinner er mer utsatt for hjernerystelse enn menn i forbindelse med kontaktsport, fordi vi har svakere nakkemuskulatur.
Ved hjernerystelse slynger det voldsomme slaget hjernen inn i det harde kraniet. Det strekker nervecellene til det ytterste og skader cellemembranene, og dette gjør at ioner og nevrotransmittere fosser ut. Dermed lammes hjernecellenes funksjon.
I en lang fase er hjernen tom for energi, mens likevekten i hjernecellene gjenopprettes. I denne perioden er det viktig å holde hjernen i ro. Unngå kraftig lys, skjermer, lesing og anstrengende mosjon, ettersom enhver hjerneaktivitet belaster gjenoppbygningen.
Hvor mye du bør holde hjernen i ro, kan imidlertid variere fra hjernerystelse til hjernerystelse. Det er særlig avhengig av hvordan ettervirkningene er. Les hvordan du kan behandle en hjernerystelse.
Hvis du ikke føler at symptomene er ille, og at de ikke blir verre av å jobbe, se på skjermer eller bevege deg, kan du fint gjøre det. Så lenge du kjenner etter hvordan du føler deg - og når du trenger pause.
Avhengig av styrken på slaget, viser symptomene seg som hodepine, svimmelhet kvalme, hukommelsestap eller bevisstløshet.
Symptomene blir ofte oversett, så du innser kanskje ikke med én gang at du har fått hjernerystelse.Dette skyldes at mange tror de må ha mistet bevisstheten rett etter slaget for at det skal være en hjernerystelse. Dette er en gal antakelse, og mange opplever ikke symptomer før i dagene etterpå.
I opptil flere uker etterpå kan du være plaget av trøtthet, konsentrasjons- og søvnproblemer, svimmelhet, synsforstyrrelser og/eller irritabilitet.
Jo eldre du er, desto mer tid tar det å komme til hektene igjen. For 10–20 prosent tar det måneder eller til og med år.
TEGN PÅ HJERNERYSTELSE De vanligste symptomene på hjernerystelse er hodepine, svimmelhet, kvalme og konsentrasjonsproblemer. Symptomene kan opptre i større eller mindre grad, og derfor kan behandlingen også være forskjellig fra hjernerystelse til hjernerystelse.
Sett eller legg deg ned øyeblikkelig, hold deg i hvert fall i ro. Har du balanseproblemer, har vært bevisstløs eller mistet hukommelsen, så gå til lege med en gang. Hvis ikke, så få noen til å kjøre deg hjem. Pass på at du ikke overser symptomer på hjernerystelse.
Sørg for fullstendig fysisk og mental hvile. En annen voksen bør passe på deg og sjekke minst én gang i timen at du kan redegjøre for navn, tid og sted – også om natta. Hvis du ikke kan det, så ring legen.
Hold kroppen i ro etter hjernerystelsen og unngå å konsentrere deg hvis symptomene blir verre. Du skal verken jobbe, spille spill eller skrive beskjeder. Du bør også unngå å lese, se på tv og surfe på nettet, ellers kan problemene bli langvarige.
Når du er symptomfri og kan konsentrere deg uten å få hodepine, kan du gradvis gå tilbake til en vanlig hverdag. Men ta det med ro og stopp i tide hvis hodepinen kommer tilbake.
De fleste opplever at hjernerystelsen og symptomene er verst de første 7-10 dagene. Og etter 1 måned er symptomene ofte borte.
I andre tilfeller kan en hjernerystelse vare over flere måneder og kanskje år – det skyldes som regel at man i første omgang har ignorert symptomene, og derfor fått feil behandling.
125 KALORIER ER DET MULIG Å FORBRENNE NÅR DU SYKLER ROLIG I EN HALVTIME. Du forbrenner like mange kalorier som ved 10 minutters løping høyt tempo. Det er en svært god star når man har hatt en hjernerystelse.
Det er en myte at man ikke skal sove etter en hjernerystelse. Hjernen trenger ro, så de fleste har et økt behov for å sove og slappe av etter en hjernerystelse.
Det er likevel lurt å bli overvåket av en voksen det første døgnet etter en hjernerystelse. En gang i time bør de sjekke at du kan redegjøre for navn, tid og sted - også om natta. Ring legen dersom det ikke er mulig.
Ganske mange sliter med søvnen i etterkant av en hjernerystelse. Noen sover ekstra mye, mens andre sliter med å sovne eller sover svært urolig. Søvn er imidlertid viktig for helingsprosessen etter en hjernerystelse.
Det er lurt å være forsiktig med alkoholinntaket etter en hjernerystelse.
Hjernen er satt ut av balanse og jobber allerede på høyt gir for å kompensere for skaden. Mange opplever derfor at alkoholen kan påvirke kraftigere eller annerledes enn den pleier.
Dessuten har ikke hjernen godt av store mengder alkolhol når den skal leges. Anbefalingen er derfor å holde seg helt unna alkohol.
Behandling av hjernerystelse – hva kan eksperten gjøre?
Legen vil undersøke om det har oppstått skader på nakken eller blødninger i kraniet som eventuelt krever spesiell behandling. Hun kan også vurdere hvor alvorlig hjernerystelsen er, og dermed si noe om eksakt hvor lenge du bør holde deg i ro.
Legen vil sjelden gi noen behandling eller skrive ut smertestillende de første dagene, ettersom det kan tilsløre viktige symptomer. I bortimot én prosent av tilfellene er det nødvendig med operasjon.
*Kilde: Center for hjerneskade*
Artikkelen er hentet fra I FORM nr. 18, 2017
