Hva er en hjernerystelse?
Derfor oppstår en hjernerystelse
Risikoen avhenger i høy grad av hvor fysisk aktiv du er, ettersom hjernerystelse som oftest oppstår i forbindelse med fall eller ulykker – særlig innen idrett. Følgende fire faktorer øker risikoen for hjernerystelse: fart, fall fra høyde, kollisjon og hardt underlag. Forskning tyder på at kvinner er mer utsatt enn menn ved kontaktsport, fordi vi har svakere nakkemuskulatur.
Dette skjer i hodet når du får hjernerystelse
Et voldsomt slag slynger hjernen inn i det harde kraniet. Det strekker nervecellene til det ytterste og skader cellemembranene, og dette gjør at ioner og nevrotransmittere fosser ut. Dermed lammes hjernecellene. I en lang fase er hjernen tom for energi, mens likevekten i hjernecellene gjenoprettes. I denne perioden er det viktig at du ikke tenker for mye, ettersom enhver hjerneaktivitet belaster gjenoppbygningen.
Her sitter smerten ved en hjernerystelse
Avhengig av styrken på slaget, viser symptomene seg som hodepine, svimmelhet kvalme, hukommelsestap eller bevisstløshet. Symptomene blir ofte oversett, så du innser kanskje ikke med én gang at du har fått hjernerystelse. I opptil flere uker etterpå kan du være plaget av trøtthet, konsentrasjons- og søvnproblemer, svimmelhet, synsforstyrrelser og/eller irritabilitet. Jo eldre du er, desto mer tid tar det å komme til hektene igjen. For 10–20 prosent tar det måneder eller til og med år.
Hva kan du gjøre selv når du har fått hjernerystelse?
Gjør opp status
Sett eller legg deg ned øyeblikkelig. Har du balanseproblemer, vært bevisstløs eller mistet hukommelsen, så gå til lege. Hvis ikke, så få noen til å kjøre deg hjem. Pass på at du ikke overser symptomene.
Time 0–24: ikke vær alene
Sørg for fullstendig fysisk og mental hvile. En annen voksen bør passe på deg og sjekke minst én gang i timen at du kan redegjøre for navn, tid og sted – også om natta. Hvis du ikke kan det, så ring legen.
Dag 1–7: hvil hjernen
Hold kroppen i ro fremdeles og unngå å konsentrere deg. Du skal verken jobbe, spille spill eller skrive beskjeder. Du bør også unngå å lese, se på tv og surfe på nettet, ellers kan problemene bli langvarige.
Dag 8–21: kom i gang igjen
Når du er symptomfri og kan konsentrere deg uten å få hodepine, kan du gradvis gå tilbake til en vanlig hverdag. Men ta det med ro og stopp i tide hvis hodepinen kommer tilbake.
