Periodontitt – er tannkjøttet sykt?

Livsstilssykdommer som diabetes og kreft får ofte mest oppmerksomhet, men periodontitt er mye mer utbredt. Anslagsvis halvparten av alle nordmenn får det en eller annen gang i løpet av livet.

Kort forklart er periodontitt en videreutvikling av tannkjøttbetennelse. Hvis denne betennelsen ikke slås ned, kan den utvikle seg til periodontitt.

Det skjer når den sprer seg fra det overfladiske vevet rundt tanna til mer dypereliggende vev nede ved selve tannrota. Det oppstår dype lommer i tannkjøttet hvor bakteriene får stort spillerom, og knokkelen rundt tennene brytes gradvis ned. Tennene kan løsne og risikerer i siste instans å falle ut.

Den aller vanligste årsaken til periodontitt er smuss i tannkjøttlommene, det vil si mellomrommene mellom tenner og tannkjøtt. Dersom du ikke rengjør tennene godt hver dag, blir de et drømmested for bakterier, og tannkjøttet blir betent.

Det oppstår tannstein, som gjør tannoverflaten ru, og dermed holder den lettere på bakterier. Uten behandling kan betennelsen og bakteriefesten i tannkjøttlommene spre seg helt ned til tannrøttene og den tannbærende kjeveknokkelen. Vips, er du utsatt for et ganske så utrivelig periodontittangrep.

Tidligere har ikke periodontitt vært sett på som en direkte farlig sykdom. Nyere forskning har imidlertid avslørt at det kan være skadelig for helsa å gå rundt med ubehandlet periodontitt.

En svensk studie ved Karolinska Institutet i 2021, viser at personer med periodontitt har 49 prosent høyere risiko for å få hjerte- og karsykdommer enn dem som har et sunt tannkjøtt. Det skal skyldes at de skadene periodontitt gjør på vevet, letter overføringen av bakterier og betennelse til blodbanene, slik at de spres i kroppen.

Det er også bevist at periodontitt forverrer diabetes, ettersom kroppen er mindre følsom for insulin når man har en betennelse i kroppen. Ubehandlet periodontitt kan også medvirke til utvikling av både leddgikt, alzheimer og ulike kreftsykdommer.

Hvis man sammenholder denne kunnskapen med hvor mange nordmenn som går rundt med uoppdaget periodontitt, er situasjonen bekymringsfull. Forskerne mener nemlig at mens en stor andel av befolkningen har varierende grader og stadier av periodontitt, er det et fåtall som kommer seg til tannlegen og får behandling.

Resten vet trolig ikke at de har det, og dermed får sykdommen uforstyrret lov til å utvikle seg til alvorligere lidelser langt unna munnhulen.

Nesten alle kan få det, og man anslår at cirka halvparten av alle nordmenn får periodontitt i løpet av livet. En mindre del av befolkningen utvikler sykdommen trass i god munnhygiene, fordi de er arvelig disponert. Denne gruppa får ofte periodontitt allerede før de fyller 30.

De fleste utvikler imidlertid ikke sykdommen før etter fylte 40 år. I de fleste tilfellene skyldes den en uheldig kombinasjon av flere faktorer, som for eksempel bakterier, en usunn livsstil og et dårlig immunforsvar. Derfor er også de seks gruppene til høyre ekstra utsatt for å få periodontitt.

Det er ikke alltid lett å oppdage symptomene på periodontitt. De viser seg ofte ikke før sykdommen er kommet så langt at den har gjort en del skade på knoklene, og tennene har løsnet. Betennelsen beveger seg gradvis via dype tannkjøttlommer ned i vevet, der den bryter ned knoklene. Følg med på disse faretegnene:

Symptomer – periodontitt

• Tannkjøttbetennelse
  En tannkjøttbetennelse er et forstadium til periodontitt, så hold øye med om tannkjøttet blør, og om det er mørkerødt og ømt når du pusser tennene. Denne tilstanden kan føre til, eller har kanskje allerede utviklet seg til periodontitt.

• Dype lommer
  Tannkjøttlommer er noen skikkelige sladrehanker. En sunn tannkjøttlomme er én–tre millimeter dyp. Er den dypere, er det svært sannsynlig at du har periodontitt. Jo dypere tannkjøttlommen er, jo mer alvorlig er det. Det er bare tannleger og tannpleiere som kan måle lommene.

• Dårlig ånde
  Har du ofte dårlig ånde om morgenen? Det kan være et tegn på at du er i ferd med å utvikle periodontitt.

• Løse tenner
  Når det er snakk om periodontitt i et framskredent stadium, har betennelsen begynt å bryte ned knoklene for alvor. Det gjør at tennene flytter seg eller til og med løsner, og i verste fall mister du noen av dem.

• Se på røttene
  Langt framskreden periodontitt kan også vise seg ved at tannkjøttet trekker seg tilbake, slik at tennene ser lengre ut og røttene kommer til syne.

Det er verken spesielt komplisert, dyrt eller tidkrevende å forebygge periodontitt. Disse metodene holder den kroniske tannkjøttbetennelsen unna.

• Ikke røyk
  Røykere er ekstra mottakelige for periodontitt, siden nikotin gjør at blodkarene i tannkjøttet trekker seg sammen. Det stresser immunforsvaret i munnen, og tannkjøttet blir ekstra utsatt for bakterier.
  Hvis du har periodontitt allerede, gjør røykingen at sykdommen utvikler seg fortere og blir vanskeligere å behandle.

• Tannlegebesøk
  Det er viktig å supplere tannpussen med rens hos tannlegen et par ganger i året. Det gjelder selv om du ikke har noen spesielle problemer med tannkjøttet, siden du kanskje ikke merker at det er betent.
  En profesjonell tannrens fjerner plakk og tannstein som du ikke får bukt med selv. Tannlegen måler også tannkjøttlommene, slik at eventuelle dype lommer blir raskt oppdaget.

• Tannpuss
  Det aller mest effektive tiltaket du kan sette inn for å unngå tannkjøttbetennelse og periodontitt, er å være flittig med tannbørste og tannkrem. Hvis du er nøye med å fjerne plakk og sørger for å holde tannoverflatene glatte i det daglige, får bakteriene dårlige betingelser, og hoper seg ikke opp.

Nøkkelen til effektiv behandling er å handle raskt. Jo fortere du setter inn tiltak, jo større sannsynlighet for å unngå skrekkscenariet med løse tenner. Men merk at det ikke er mulig helt å gjenopprette den skaden sykdommen har forårsaket. Hvis tennene har mistet festet, kan det ikke gjenskapes.

Behandling av periodontitt krever både tannlegebesøk og god munnhygiene. Behandlingen går gjerne over 6–12 måneder og kan være ganske dyr. Folketrygden gir refusjon ved operative inngrep, og til rens ved tannkjøttsykdom. Ved tap av tenner grunnet periodontitt kan en tannerstatning dekkes delvis.

Hvis du sliter med å få bukt med en tannkjøttbetennelse eller har andre symptomer på periodontitt, må du ta turen til tannlegen. Husk at jo fortere du reagerer, desto mindre skade rekker sykdommen å gjøre.

Diagnosen blir stilt ved at tannlegen måler dybden til tannkjøttlommene og vurderer om de blør. Dersom denne undersøkelsen fører til en mistanke om periodontitt, blir det tatt røntgenbilder av både tennene og kjeveknokkelen. Det vil vise om det foreligger et beintap rundt tennene.