Stafylokokker lever fredelig på huden – helt til de ikke gjør det lenger. Se tegnene på infeksjon og lær hvordan du kan forebygge de utbredte og stadig mer resistente bakteriene.
SMÅ VÆSKENDE BLEMMER RUNDT MUNNEN KAN VÆRE ET TEGN PÅ INFEKSIØSE BARNESÅR (IMPETIGO). rundt munnen kan være et tegn på infeksiøse barnesår (impetigo).
Har du hatt små sår rundt munnen eller neseborene som har problemer med å gro? Kjenner du til utslett rundt en rift i huden, eller har du opplevd å bli matforgiftet noen timer etter at du har spist et oppvarmet måltid?
Da kan du ha støtt på staphylococcus aureus.
Stafylokokker er blant de mest utbredte bakteriene hos mennesker, og de finnes i mange ulike varianter. Når det er snakk om en infeksjon med stafylokokker, er det som regel gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) som står bak – og det er også disse du kan lære mer om her.
Stafylokokker er en gruppe bakterier som vanligvis lever på huden og i slimhinnene hos mennesker og enkelte dyr. Navnet stammer fra gresk, der første del av ordet kommer fra “stafyle”, som betyr drue, og andre del fra “kokkos”, som betyr bær.
Navnet viser til bakteriens utseende – den er kuleformet som et bær og klumper seg sammen med artsfrender i drueklaselignende formasjoner.
STAFYLOKOKKER klumper seg sammen i druelignende klaser. De fleste er ufarlige, men de gule stafylokokkene kan forårsake alvorlige infeksjoner.
Det finnes 20 ulike arter av stafylokokkbakterier.
De fleste er ufarlige og lever som en helt naturlig del av vårt mikrobiom (eller mikrobiota) – betegnelsen på det økologiske fellesskapet av mikroorganismer som lever på og i menneskekroppen.
Et eksempel er de hvite stafylokokkene (Staphylococcus epidermidis), som sjelden gir sykdom – og da som regel hos personer med svekket immunforsvar.
Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) finnes, akkurat som andre arter, naturlig på huden og i neseslimhinnen, der de kan leve uten nødvendigvis å gjøre skade.
Faktisk bærer omtrent én av tre personer bakterien uten å merke noe til det. De fleste har et velfungerende immunforsvar som holder bakteriene i sjakk.
Men hvis stafylokokkene får adgang til kroppens indre – for eksempel gjennom et sår eller en sprekk i huden – kan de forårsake store problemer. Det kan være alt fra en liten byll eller betent hudskade til mer alvorlige tilstander som lungebetennelse eller – i sjeldne tilfeller – blodforgiftning.
Stafylokokker kan også forårsake brennkopper (impetigo), matforgiftning og i sjeldne tilfeller toksisk sjokk-syndrom, også kjent som «tampongsyken».
Det kan virke rart at stafylokokker ikke alltid fører til problemer – selv når de for eksempel kommer i kontakt med en rift eller et åpent sår.
Her er fire gode grunner til det:
Immunforsvaret ditt bekjemper bakteriene.
Hvis immunsystemet fungerer godt, vil det raskt oppdage og slå tilbake uønskede bakterier. Når bakteriene prøver å trenge inn i kroppen via et sår, vil de bli angrepet av kroppens første forsvarslinje – de hvite blodcellene – før de rekker å formere seg og skape infeksjon.
Hudens naturlige barriere beskytter deg.
Det lokale miljøet på huden – den beskyttende mikrofloraen – kan hindre bakterier i å få fotfeste. Intakt hud, altså uten sprekker eller sår, er faktisk en av de beste måtene å beskytte seg mot inntrengende bakterier som stafylokokker.
Ikke alle sår er like sårbare.
Om stafylokokkene får muligheten til å spre seg, avhenger også av sårets størrelse, dybde, renhet og hvor det er plassert. Et lite, rent sår med god blodsirkulasjon gir sjelden problemer, mens dypere eller skitne sår gir bakteriene bedre vekstbetingelser.
Stafylokokker varierer i aggressivitet.
Ikke alle stammer av Staphylococcus aureus er like farlige. Noen er flinkere til å fremkalle sykdom og produsere toksiner (giftstoffer) enn andre.
Infeksjoner oppstår som regel når flere faktorer er til stede:
Det finnes ikke én enkelt måte stafylokokker viser seg på i huden.
Her ser du eksempler på hvordan stafylokokker kan arte seg som byller, brennkopper, hudinfeksjon eller betennelse i hårsekker.
Stafylokokker kan gi mange ulike symptomer – fra milde hudreaksjoner til alvorlige sykdommer som blodforgiftning.
Som en tommelfingerregel: Hvis du har et sår eller en byll som blir rød, varm eller begynner å danne puss, kan det være et tegn på en stafylokokkinfeksjon.
Et annet faresignal er hvis infeksjonen blir mer smertefull og har problemer med å gro.
Infeksjonen viser seg ofte som et rødt, varmt og hovent hudområde. Det berørte området kan være ømt og føles fastere enn normalt.
Mulige tilstander/komplikasjoner: Rødhet og hevelse kan være tegn på en lokal hudinfeksjon, som et infisert sår, brennkopper, en byll eller cellulitt (infeksjon i underhuden).
Stafylokokker fører ofte til pussfylte byller. Hvis huden sprekker, kan det sive ut gulhvit væske. Puss er et klassisk tegn på at kroppen bekjemper en bakteriell infeksjon.
Mulige tilstander/komplikasjoner: Byller og infiserte sår er vanlige. I mer alvorlige tilfeller kan puss samle seg i vevet under huden eller i indre organer.
Området der infeksjonen sitter, vil som regel være ømt og vondt.
Mulige tilstander/komplikasjoner: Sterke smerter kan skyldes dype byller eller sår, men også forekomme ved cellulitt, beninfeksjon (osteomyelitt) eller leddinfeksjon (artritt).
Symptomene oppstår kort tid etter at du har spist eller drukket noe som inneholder giftstoffer produsert av stafylokokker.
Mulige tilstander/komplikasjoner: Dette er typiske symptomer på matforgiftning forårsaket av stafylokokker. Det kan være kraftig, men går som oftest over i løpet av 1–2 døgn.
Hvis infeksjonen sprer seg til blodet eller indre organer, kan du få feber og frysninger. Det kan være et tegn på at infeksjonen ikke lenger er lokal, men har blitt systemisk – noe som krever rask behandling.
Mulige tilstander/komplikasjoner: Feber er et alvorlig faresignal og kan tyde på tilstander som blodforgiftning, lungebetennelse eller hjerteklaffbetennelse.
Ved mer alvorlige infeksjoner kan du oppleve slapphet, svakhet og en generell følelse av å være syk. Dette er kroppens reaksjon på infeksjonen.
Mulige tilstander/komplikasjoner: Slike systemiske symptomer oppstår ofte ved alvorlige stafylokokkinfeksjoner, som blodforgiftning, toksisk sjokk-syndrom eller infeksjoner i organer.
EN SPREKK i munnviken som gjør vondt og ikke vil gro, kan være et tegn på en stafylokokkinfeksjon.
Stafylokokker kan forårsake en lang rekke ulike komplikasjoner.
Det er vanligvis immunsvekkede og eldre mennesker som blir svært syke av stafylokokker. Her er de vanligste komplikasjonene eller sykdommene forårsaket av stafylokokker – fra milde til mer akutte.
Stafylokokker kan finnes overalt på kroppen, men det er noen steder de oftere slår seg ned. Det er gjerne områder som er varme og fuktige, eller der bakteriene lettere får tilgang til de underliggende hudlagene:
STAFYLOKOKKER finnes ofte i slimhinnene i nesen, hvor de kan forårsake gjentatte infeksjoner.
Hvis du er i tvil om du har fått stafylokokker i nesen, kan du se etter følgende symptomer:
Du trenger ikke ha alle symptomene for at stafylokokker kan være årsaken. Mistenker du stafylokokkinfeksjon, bør du alltid kontakte legen din.
God hygiene er viktig. Unngå også å pille deg mye i nesen eller å barbere deg inni neseboret. Det kan skape små rifter som gir stafylokokker adgang til dypere hudlag, hvor de kan formere seg og forårsake infeksjon.
Hvis du har en abscess eller et sår, kan legen din ta en prøve fra området. For å avgjøre om du er bærer av stafylokokker (dvs. smittet med stafylokokker uten sykdom eller symptomer), vil de vanligvis ta en prøve fra både huden og neseslimhinnen.
En blodprøve vil fortelle om du har et forhøyet infeksjonstall og om det er mistanke om bakterier.
I så fall vil en blodprøvekultur avsløre om det er stafylokokkbakterien som er den skyldige, og hvilke antibiotika den er følsom for.
Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) kan overføres på flere måter:
Direkte kontakt:
Stafylokokker smitter ofte ved hud-mot-hud-kontakt, for eksempel når man gir hånd, klemmer eller kysser. Derfor ser man ofte at bakteriene sprer seg i familier, institusjoner eller blant nære venner, hvor det er hyppig og tett kontakt.
Indirekte kontakt via overflater:
Bakteriene kan overføres fra én person til en annen via gjenstander og overflater, som dørhåndtak, mobiltelefoner, fjernkontroller eller leker. Denne smittemåten er mindre vanlig, ettersom stafylokokker har vanskelig for å overleve lenge på tørre flater.
Inntrengning gjennom sår eller rifter:
Hvis man har åpen hud – for eksempel et sår, en rift eller en hudavskrapning – kan stafylokokker trenge inn og gi infeksjon. Dette er en av de vanligste årsakene til betente sår, byller eller hudinfeksjoner.
Smitte i helsevesenet (nosokomial smitte):
Det kan virke paradoksalt at man kan bli smittet nettopp på et sted man oppsøker for å bli frisk. Likevel skjer det dessverre jevnlig at innlagte barn og voksne – ofte med svekket immunforsvar – får stafylokokkinfeksjoner under sykehusopphold. Det kan for eksempel skje hvis bakteriene får adgang til kroppen via kirurgiske inngrep, katetre eller veneflon.
Matvarer som ikke er riktig oppbevart:
Hvis stafylokokker fra for eksempel hender eller nese overføres til mat etter at den er tilberedt, og maten ikke kjøles raskt nok ned, kan bakteriene produsere et giftstoff som fører til matforgiftning.
Alle kan få en infeksjon med gule stafylokokker, men noen grupper er mer utsatt enn andre.
Du bør være ekstra nøye med god hygiene hvis du tilhører én av følgende grupper:
Stafylokokker smitter først og fremst gjennom berøring, så god håndhygiene er det viktigste du kan gjøre for å forebygge smitte. Sørg også for å holde infiserte sår tildekket.
Såpe løser opp fett og smuss som bakterier fester seg til. Når du vasker hendene i 20–30 sekunder med såpe og skyller grundig, fjerner du de fleste bakteriene.
Vanlig håndsåpe fjerner stafylokokker fra huden, men dreper dem ikke nødvendigvis. Det viktigste er den mekaniske effekten av å gni hendene mot hverandre under rennende vann – det løsner og skyller bort bakteriene.
Slik gjør du det:
Håndsprit med minst 70–85 % alkohol dreper stafylokokker effektivt – også den resistente varianten MRSA.
Det er mest hensiktsmessig å bruke hånddesinfeksjon når hendene ikke er synlig skitne. Hvis de er det, bør du bruke såpe og vann i stedet.
Tekstiler bør vaskes ved minst 60 grader.
Hvis du mistenker stafylokokkinfeksjon i hjemmet, er det lurt å vaske overflater jevnlig – for eksempel med sprit – og å lufte godt ut og støvsuge regelmessig.
HÅNDVASK er fortsatt en av de beste måtene å unngå å spre eller pådra seg stafylokokker på.
I tillegg bør du:
Mange stafylokokkinfeksjoner går heldigvis over av seg selv. Men hvis infeksjonen er mer gjenstridig eller alvorlig, må den behandles:
Mindre hudinfeksjoner kan ofte behandles ved å drenere ut puss og rense området. Dette kan legen gjøre med en steril nål eller skalpell.
I noen tilfeller er en antibakteriell salve tilstrekkelig. Et infisert sår kan også med fordel vaskes daglig med desinfiserende klorheksidin-såpe.
Hvis infeksjonen er mer omfattende eller dypere – for eksempel lungebetennelse, beninfeksjon eller blodforgiftning – gis det antibiotika, enten som tabletter eller intravenøst på sykehus. Legen kan ta en blodprøve eller en prøve fra det betente området for å finne ut hvilken type antibiotika bakterien er følsom for.
Behandlingen må selvsagt tilpasses dersom bakterien er resistent mot vanlige midler (som ved MRSA).
Ja, stafylokokker kan overføres under behandlingen – spesielt i begynnelsen.
Smitterisikoen er lavere når antibiotikaen har virket i noen dager og symptomene avtar. Det er også en fordel hvis bakteriene er «fanget» i for eksempel en abscess som ikke har sprukket.
Smitterisikoen er større hvis du har en stafylokokkinfeksjon med MRSA – resistente stafylokokkbakterier. Derfor kan det hende at du må isoleres enten på sykehuset eller hjemme til infeksjonen er bekjempet.
De fleste stafylokokkinfeksjoner går over av seg selv, så det er bare i sjeldne tilfeller og hos personer med svekket immunforsvar at bakterien faktisk er farlig.
Det er tre hovedegenskaper ved stafylokokkbakterier som gjør at de kan forårsake problemer:
Stafylokokker i mat er en av de vanligste årsakene til bakteriell matforgiftning. I motsetning til infeksjoner i sår, indre organer og lignende, skyldes en stafylokokkrelatert matforgiftning ikke bakteriene i seg selv, men giftstoffene (toksinene) som bakteriene kan produsere.
Fordøyelsessystemet og immunforsvaret ditt tåler som regel små mengder stafylokokkbakterier uten at det fører til sykdom.
Sørg for god håndhygiene, spesielt hvis du har sår på hendene. Bruk eventuelt hansker. Har du et infisert eller væskende sår, bør du ikke lage mat (jobber du med mat profesjonelt, skal du i slike tilfeller ikke håndtere mat i det hele tatt).
Ikke la mat stå ute for lenge – bakterier formerer seg raskt i romtemperatur og kan begynne å produsere toksiner.
Oppbevar mat under 5 grader, eller varm den opp til minst 75 grader.
Bruk rene kjøkkenredskaper og skjærebrett – og hold rå og ferdig tilberedt mat adskilt.
Både ja og nei. Selve bakteriene dør ved koking, altså ved temperaturer over ca. 70 grader.
Men hvis bakteriene allerede har produsert toksiner (giftstoffer), kan disse ikke ødelegges ved koking. Toksinene kan dannes hvis maten har stått for lenge i romtemperatur.
OPPKAST OG MAGEKRAMPER er spesielt kraftige, men ufarlige hvis du får stafylokokkmageforgiftning.
Noen gule stafylokokker er motstandsdyktige (resistente) mot penicillin, inkludert meticillin – det første spesialutviklede penicillinet for behandling av nettopp Staphylococcus aureus.
MRSA står for meticillinresistente Staphylococcus aureus og betegner en variant av de gule stafylokokkene som er motstandsdyktig mot behandling – selv med modifiserte penicilliner.
Inntil nylig har det vært noe uklart hvor MRSA opprinnelig kommer fra. Nyere forskning tyder imidlertid på at bakterien kan ha utviklet seg hos pinnsvin, og altså ikke utelukkende er et resultat av økt og ukritisk bruk av penicillin hos husdyr som gris og ku.
I Danmark utgjør MRSA omtrent 1,5–2 % av de registrerte tilfellene av gule stafylokokker – både på sykehus og i samfunnet. Til sammenligning er MRSA langt mer utbredt i for eksempel USA, hvor opptil halvparten av alle stafylokokkinfeksjoner skyldes den resistente varianten.
MRSA er i seg selv ikke farligere enn andre typer gule stafylokokker og gir de samme typene infeksjoner. Men fordi bakterien er så vanskelig å behandle, kan sykdomsforløpet bli mer alvorlig og vare lenger dersom man blir smittet.
I 2023 ble det registrert 2544 tilfeller av MRSA i Norge.
MRSA i et infisert sår.
MRSA-stafylokokker er som nevnt resistente mot vanlig antibiotikabehandling. I stedet brukes andre preparater, som for eksempel fucidin lokalt eller vancomycin som injeksjon.
Ved gjentatte infeksjoner med MRSA settes det i gang samme prosedyre som tidligere beskrevet i denne artikkelen, der hele familien må behandles for å utrydde bakteriene fra hjemmet.
Hvis man er bærer av MRSA og blir lagt inn på sykehus, vil man bli isolert for å hindre at bakteriene sprer seg til andre pasienter.
ISOLASJON kan forhindre at stafylokokker sprer seg på et sykehus.
KILDE: Niels Høiby, spesialist i klinisk mikrobiologi og professor ved Institutt for Immunologi og Mikrobiologi ved Københavns Universitet.