Tallerken med E-stoffer
© iStock

Hva er E-stoffer?

E-stoffer har fått et dårlig rykte, men de fleste tilsetningsstoffer er harmløse og nærmest uunværlige. Her får du vite mer om hva E-stoffer er og hvilke E-stoffer du finner i matvarene du spiser.

19. februar 2018 av Inge Eriksen

Maten din er full av E-stoffer - men gjør det noe?

De hindrer at maten blir bedervet og at du blir syk De sørger for at de enkelte matvarene verken skiller eller klumper seg. De gir flott farge og god smak. De er gjennomkontrollerte, men likevel er både du og mange andre nordmenn langt fra trygge på dem. Kunstige tilsetningsstoffer er faktisk noe av det vi helst vil unngå. I en undersøkelse gjort av Synovate svarer hele 78 prosent at de er bekymret over bruken.

Det er likevel vanskelig å forestille seg et liv uten E-stoffer i matvarer. Det er for så vidt mulig, men vil være svært tidkrevende, ettersom du i utgangspunktet må lage absolutt all mat fra bunnen av og spise den i løpet av bare noen dager.

Men det skal heldigvis ikke være nødvendig. Eksperter ser på de aller fleste tilsetningsstoffene som harmløse og mener at vi er mer bekymret for dem enn det er grunn til. Det finnes over 350 godkjente E-stoffer i EU, og alle har vært gjennom en grundig kontroll. Før et tilsetningsstoff blir godkjent må det først bevises at det ikke er helsefarlig. Det er også grenser for hvor mye som kan brukes av de forskjellige stoffene.

Når det er sagt, finnes det likevel en rekke stoffer som får fram rynkene i panna. Det gjelder spesielt en del konserveringsmidler og fargestoffer som man mistenker kan føre til kreft eller ulike former for allergiske reaksjoner.

Her kan du lese om hvordan du unngår de mistenkelige E-stoffene.

Kjenn dine E-stoffer

E-en foran tallet betyr at stoffet er godkjent til bruk i matvarer i EU og at det er felles regler. Det første sifferet forteller hvilken kategori tilsetningsstoffet tilhører, for eksempel «fargestoffer». Produsenten velger selv om det er tallet eller navnet på stoffet som skal stå i varedeklarasjonen.

E 100–199: Fargestoffer

Brukes til å farge maten for å gjøre den mer innbydende. Brukes i for eksempel is, godteri og leskedrikker.

E 200–299: Konserveringsmidler

Hemmer bakterievekst og dannelsen av gjær- og muggsopp for å gi maten lengre holdbarhet.

E 300–399: Antioksidanter

Kan hindre oksidasjon. Sikrer at oljer og fett i maten ikke harskner, og at skrelt frukt og grønt ikke blir misfarget. Brukes også i brød.

E 400–499: Konsistensmidler

Stoffene sørger for at det blir behagelig å spise matvarene. De kan for eksempel brukes til å blande olje og vann for at syltetøy skal stivne, og til å hindre at partikler i melkeprodukter klumper seg.

E 500–530: Surhetsregu­lerende midler

Disse syrene, basene og saltene påvirker smaken og virker som fortykningsmiddel. Brukes blant annet i lakris og smelteoster.

E 535–586: Antiklumpningsmidler

Sørger for at pulver som for eksempel salt ikke klumper seg.

E 620–540: Smaksforsterkere

Brukes til å framheve smak og lukt i matvarer. Det handler ofte om å forsterke smaken av kjøtt.

E 901–927: Overflatebehandlingsmidler

Brukes til å gi for eksempel epler en blank overflate og til å hindre at eksempelvis godteri klumper seg i forpakningen.

E 938–949: Drivgasser og emballasjegasser

Gasser som oksygen og karbondioksid brukes til å pakke matvarer som for eksempel kjøtt. De hemmer mikroorganismer og forlenger holdbarheten, og gjør dessuten at kjøttet beholder den flotte rødfargen. Emballasjen er nødt til å være merket med «Pakket i beskyttende atmosfære».

E 950–968: Søtningsmidler

Brukes til å søte maten og som en kalorifattig erstatning for vanlig sukker. Vanlige stoffer i alt fra is og brus til yoghurt og tyggegummi.

E 999–1520: Diverse tilsetningsstoffer

Tilsetningsstoffer som ikke tilhører en bestemt kategori.

Hvilke E-stoffer finner du i maten?

Pålegg
Pålegg

E 250: Nitritt bremser bakterieutviklingen i pålegg.

© iStock
Cola light
Cola light

E 951: Aspartam søter cola light.

© iStock
Ost
Ost

E 905: Parafin forsegler osten.

© iStock
Salt
Salt

E 559: Aluminiumsilikat sørger for at saltet ikke klumper seg.

© iStock
Mysli
Mysli

E 330: Sitronsyre balanserer smaken på myslien og hindrer at fruktbitene blir brune.

© iStock
Syltetøy
Syltetøy

E 440: Pektin gjør syltetøy mindre tyntflytende.

© iStock
Brød
Brød

E 300: Askorbinsyre (C-vitamin) gjør deigen mer elastisk og gjør brødet luftigere.

© iStock
Epler
Epler

E 901: Bivoks gir epler en blank overflate.

© iStock
Vaniljeisen
Vaniljeisen

E 160a: Syntetisk betakaroten farger vaniljeisen kremgul.

© iStock
Rødvin
Rødvin

E 221-28: Sulfitter hemmer bakterievekst i rødvin.

© iStock
Aprikoser
Aprikoser

E 220: Svoveldioksid gjør at tørkede aprikoser holder seg oransje.

© iStock
Kjøttdeig
Kjøttdeig

E 948: Oksygen gjør at kjøttdeigen bevarer den røde fargen.

© iStock
Yoghurt
Yoghurt

E 951: Aspartam søter sukkerfri yoghurt.

© iStock
Lakris
Lakris

E 510: Ammoniumklorid (salmiakk) setter smak på lakris.

© iStock
Bearnés på pose
Bearnés på pose

E 410: Johannesbrødkjernemel sørger for at bearnés på pose ikke skiller seg.

© iStock
Kaker
Kaker

E 500: Natriumhydrogrenkarbonat (natron) brukes som hevemiddel i kaker.

© iStock
Øl
Øl

E 290: Karbonoksid (kullsyre) lager bobler i øl.

© iStock
Skrelt frukt
Skrelt frukt

E 302: Kalsiumaskorbat sørger for at frukten ikke blir brun når den er skrelt. 

Nå målet ditt i 2018!

Kanskje du er interessert i...

I FORM anbefaler