Hva er E-stoffer?

Maten din er full av E-stoffer - men gjør det noe?

De hindrer at maten blir bedervet og at du blir syk De sørger for at de enkelte matvarene verken skiller eller klumper seg. De gir flott farge og god smak. De er gjennomkontrollerte, men likevel er mange av oss utrygge på tilsetningsstoffer. Kunstige tilsetningsstoffer er faktisk noe av det vi helst vil unngå. I en undersøkelse gjort av Synovate svarer hele 78 prosent at de er bekymret over bruken.

Det er likevel vanskelig å forestille seg et liv uten E-stoffer i matvarer. Det er for så vidt mulig, men vil være svært tidkrevende, ettersom du i utgangspunktet må lage absolutt all mat fra bunnen av og spise den i løpet av bare noen dager.

Men det skal heldigvis ikke være nødvendig. Eksperter ser på de aller fleste tilsetningsstoffene som harmløse og mener at vi er mer bekymret for dem enn det er grunn til. Det finnes over 350 godkjente E-stoffer i EU, og alle har vært gjennom en grundig kontroll. Før et tilsetningsstoff blir godkjent må det først bevises at det ikke er helsefarlig. Det er også grenser for hvor mye som kan brukes av de forskjellige stoffene.

Når det er sagt, finnes det likevel en rekke stoffer som får fram rynkene i panna. Det gjelder spesielt en del konserveringsmidler og fargestoffer som man mistenker kan føre til kreft eller ulike former for allergiske reaksjoner.

UNNGÅ DE E-STOFFENE: Sjekk hvordan du unngår de problematiske tilsetningsstoffene.

Kjenn dine E-stoffer

E-en foran tallet betyr at stoffet er godkjent til bruk i matvarer i EU og at det er felles regler. Det første sifferet forteller hvilken kategori tilsetningsstoffet tilhører, for eksempel «fargestoffer». Produsenten velger selv om det er tallet eller navnet på stoffet som skal stå i varedeklarasjonen.

E-stoffene 100–199: Fargestoffer

Brukes til å farge maten for å gjøre den mer innbydende. Brukes i for eksempel is, godteri og leskedrikker.

E-stoffene 200–299: Konserveringsmidler

Hemmer bakterievekst og dannelsen av gjær- og muggsopp for å gi maten lengre holdbarhet.

E-stoffene 300–399: Antioksidanter

Kan hindre oksidasjon. Sikrer at oljer og fett i maten ikke harskner, og at skrelt frukt og grønt ikke blir misfarget. Brukes også i brød.

E-stoffene 400–499: Konsistensmidler

Stoffene sørger for at det blir behagelig å spise matvarene. De kan for eksempel brukes til å blande olje og vann for at syltetøy skal stivne, og til å hindre at partikler i melkeprodukter klumper seg.

E-stoffene 500–530: Surhetsregu­lerende midler

Disse syrene, basene og saltene påvirker smaken og virker som fortykningsmiddel. Brukes blant annet i lakris og smelteoster.

E-stoffene 535–586: Antiklumpningsmidler

Sørger for at pulver som for eksempel salt ikke klumper seg.

E-stoffene 620–540: Smaksforsterkere

Brukes til å framheve smak og lukt i matvarer. Det handler ofte om å forsterke smaken av kjøtt.

E-stoffene 901–927: Overflatebehandlingsmidler

Brukes til å gi for eksempel epler en blank overflate og til å hindre at eksempelvis godteri klumper seg i forpakningen.

E-stoffene 938–949: Drivgasser og emballasjegasser

Gasser som oksygen og karbondioksid brukes til å pakke matvarer som for eksempel kjøtt. De hemmer mikroorganismer og forlenger holdbarheten, og gjør dessuten at kjøttet beholder den flotte rødfargen. Emballasjen er nødt til å være merket med «Pakket i beskyttende atmosfære».

E-stoffene 950–968: Søtningsmidler

Brukes til å søte maten og som en kalorifattig erstatning for vanlig sukker. Vanlige stoffer i alt fra is og brus til yoghurt og tyggegummi.

E-stoffene 999–1520: Diverse tilsetningsstoffer

Tilsetningsstoffer som ikke tilhører en bestemt kategori.

Hvilke E-stoffer finner du i maten?