Slik unngår du de farlige E-stoffene

Godteri, chips og brus smaker jo godt. Men det er faktisk noen av de matvarene som inneholder de farlige E-stoffene. Her er fem enkle tips for å unngå de farlige tilsetningsstoffene.

Barn med godteri, tilsetningsstoffer

E-STOFFER kan inneholde helt harmløse tilsetningsstoffer, mens andre mistenkes for å være direkte skadelige for helsa.

© iStock

Fem enkle tips for å unngå de farlige E-stoffene

E-stoffer finnes i mange matvarer, og det ville faktisk vært vanskelig å leve helt uten tilsetningsstoffer. Da måtte du ha framstilt alle matvarene fra bunnen, og inntatt dem i løpet av ganske få dager.

E-stoffer har fått et dårlig rykte, men faktisk er de fleste tilsetningsstoffene ganske harmløse og nærmest uunnværlige. Her ser du hvilke ufarlige tilsetningsstoffer som finnes i matvarene, og som du trygt kan spise.

Men det finnes også farlige E-stoffer, og derfor har vi lagd en guide som lærer deg hvordan du unngår de tilsetningsstoffene som muligens er skadelige for helsa og hvordan du generelt får i deg færre E-stoffer via kostholdet. Samtidig kan du glede deg over at færre E-stoffer automatisk medfører et sunnere kosthold.

1. Unngå E-stoffer som kan være farlige

Lær deg de mest tvilsomme E-stoffene utenat eller ta et bilde av denne siden med telefonen, så er det lett å sjekke varedeklarasjonen når du er i butikken. Les mer på naaf.no/allergiviten.

De tvilsomme e-stoffene

E 102, E 110, E 122, E 123 + E 124

Azofargestoffene skal kunne gjøre barn hyperaktive og føre til konsentrasjonsproblemer. En EU-undersøkelse har ikke påvist noen sammenheng.

E 104, E 32, E 133 + E 160b

Fargestoffene kan utløse en allergisk reaksjon.

E 120

Fargestoffet karmin kan utløse en allergisk reaksjon.

E 200 + E 202-203

Sorbinsyre og sorbater kan utløse ikke-allergisk overfølsomhet hos spesielt sensitive personer.

E 210-219

Benzosyre, benzoater og parahydroksybenzoater kan utløse ikke-allergisk overfølsomhet.

E 220 + E 221-224 + E 226-228

Svoveldioksid og sulfitter kan utløse ikke-allergisk overfølsomhet hos ekstra sensitive personer.

E 249 + E 250

Nitrat og nitritt kan danne stoffer som kan virke kreftfremkallende.

E 320 + E 321

Høye doser av antioksidantene BHA og BHT har ført til kreft i dyreforsøk. Stoffene har også vist seg å ha hormonforstyrrende effekter i dyreforsøk.

E 954

Dyreforsøk har påvist en sammenheng mellom blærekreft og høye doser sakkarin, men lovlige mengder skal ikke medføre noe fare.

E 621

Det tredje krydderet, mononatriumglutamat, kan utløse overfølsomhetsreaksjoner som rødhet og hodepine.

2. Kjøp økologiske varer

Hvis du konsekvent velger økologiske produkter, unngår du flere hundre tilsetningsstoffer. Bare cirka 40 E-stoffer er godkjent til bruk i økologiske matvarer, mens det samme gjelder over 350 konvensjonelle matvarer. Søtningsmidler og kunstige fargestoffer er for eksempel ikke tillatt i økoprodukter, og det samme gjelder BHA og BHT. Et omdiskutert stoff som nitritt E 250 kan brukes i økologiske kjøttprodukter i EU. I Norge ble dette stoffet forbudt i 1973 – før det ble lov igjen, fordi det skal være så vanskelig å erstatte det med noe annet. Prøv å unngå slike produkter.

3. Begrens mengden bearbeidede matvarer

Som en tommelfingerregel kan du gå ut fra at jo mer bearbeidet en vare er og jo lengre holdbarhet den har, desto flere E-stoffer inneholder den. Begrens spesielt inntaket av ferdigretter, pølser, kjøpekaker, bakemikser, ferdigdressinger og -sauser, og lag heller mat fra bunnen av med rene råvarer. I stedet for kjøttpålegg kan du også bruke hardkokte egg, avokado, banan, tomat, kokte poteter samt alt av restemat.

4. Spis variert

Jo mer variert du spiser, desto mindre får du i deg av de enkelte E-stoffene. De fleste stoffene som mistenkes for å kunne skade helsa er bare farlige i ganske store mengder.

5. Spis sunt

Hvis du følger de offisielle kostholdsrådene om å spise mer grønnsaker og mindre sukker, får du automatisk i deg færre E-stoffer. Sats gjerne på følgede erstatninger:

  • Spis fisk i stedet for kjøtt fra firbeinte dyr.
  • Spis frisk frukt i stedet for godteri.
  • Spis usaltede nøtter i stedet for potetgull.
  • Drikk vann i stedet for brus og leskedrikker.
  • Spis frisk frukt i stedet for tørket frukt.
  • Spis havregryn i stedet for grøt- og frokostblandinger.