Altfor ofte ender mat det ikke er noe galt med i søppelbøtta. Det er unødvendig. Her får du en oversikt over hva de ulike datomerkingene reelt betyr for matens holdbarhet.
SJEKK MATEN OG UNNGÅ MATSVINN Har melken gått over "best før"-datoen? Hvis den verken luker dårlig, er klumpete eller smaker vondt, kan du fint drikke den
Det er irriterende å kjøpe for mye mat og ikke rekker å spise spekepølsa eller kålhodet før det er blitt dårlig. Men det er minst like ergerlig å kaste mat det ikke er noe galt med, fordi vi tror at den er for gammel.
Denne type unødvendig matsvinn er dessverre ganske utbredt. Folkene bak matsvinn-appen "Too good to go" estimerer at hver tredje av oss ikke har kontroll på de ulike datomerkingene på matvarene - og derfor kaster maten så fort det står på emballasjen at den er gått ut på dato. Det til tross for at en svært stor del av denne maten fint kan holde seg lenger.
LES OGSÅ: Reduser matsvinnet – slik gjør du det
I Danmark har folkene bak nevnte matsvinn-app tatt initiativ til å tilføye en presisering i den eksisterende "best før"-merkingen. I Norge startet blant annet Q-meieriene sitt bidrag til matsvinn-kampen for to år siden. Det betyr at det i stedet for "best før" står
Men hva betyr de ulike datomerkingene egentlig? Hvor lenge kan mat med "best før - men ikke dårlig etter"-dato holde seg? Og hva med holdbarheten på matvarer helt uten datomerking? Her får du svar på spørsmålene du har om holdbarhet, datomerking og matsvinn.
“Best før” betyr det at datomerkingen er veiledende. Er datoen overskredet, skal du bruke sunn fornuft og selv vurdere om maten fortsatt kan spises.
Datomerking forteller deg bare at varen i uåpnet og ellers korrekt oppbevart tilstand kan holde seg MINST til den datoen som står på maten - men at den ofte også kan spises etter. Sjekk maten og unngå matsvinn.
MAT MED "BEST FØR"-DATO Selv om maten har passert "best før"-datoen, kan den kanskje spises likevel. Sjekk alltid før du kaster den.
På en del produkter kan du møte på datomerkingen "best før - men ikke dårlig etter".
Merkingen betyr akkurat det samme som "best før". Tilføyelsen "men ikke dårlig etter" er utelukkende satt i et forsøk på å unngå matsvinn og understreke for forbrukerne at vi IKKE automatisk trenger å kaste maten i søpla så fort datoen er overskredet. I stedet skal vi vurdere selv om maten fortsatt kan spises.
Bruk sunn fornuft og sansene dine for å vurdere maten hvis den har gått over "best før"-datoen:
Ser den råtten, slimete eller misfarget ut? Er det mugg på den? Noen ganger holder deg at du skjærer et godt stygge rundt muggen (jo fastere matvaren er, desto mindre sprer mugg seg) - andre ganger bør alt kastes i søpla (som regel alle myke, fuktige og flytende matvarer. Her er noen eksempler:
Kast alt hvis det er mugg på:
Skjær av et godt stykke, men ta vare på resten
Lukter den dårlig, surt eller rart? Hvis den gjør det, er det lurt å kaste den.
Hvis maten verken ser dårlig ut eller lukter dårlig, så kan du smake på litt av den. Smaker maten fint, kan du trygt spise den.
Og ta det med ro: Du blir ikke syk av å smake på en matvare som har overskredet "best før"-datoen hvis den ellers lukter greit og ikke har synlige tegn på at den er fordervet.
"Siste forbruksdag" bør du passe godt på. Denne datomerkingen settes nemlig på matvarer du kan bli skikkelig syk av å spise hvis varen er for gammel. Disse matvarene er mer utsatt for helsefarlig bakterievekst, og det er ikke alltid lett verken å se eller lukte om matvaren er dårlig.
Hvis "siste forbruksdag" er overskredet, skal maten alltid i søpla – også selv om den umiddelbart ser fin ut.
MAT MED "SISTE FORBRUKSDAG" Hvis maten har passert "siste forbruksdag" skal den alltid kastes rett i søpla.
Noen matvarer eller produkter blir ikke datomerket i det hele tatt. Dette kan skyldes to ting:
1. At holdbarheten ikke kan overskrides, fordi varen nærmest kan holde seg i det uendelige, og at varen derfor ikke kan bli for gammel ved korrekt oppbevaring. Dette gjelder for eksempel salt, sukker, vin og alkohol med en alkoholprosent over 10 prosent.
2. Det er vanskelig å fastsette en holdbarhetsdato. Dette gjelder for eksempel fersk frukt og grøtn. Mange ting kan påvirke holdbarheten (For eksempel oppbevaring, temperatur, støt både under transport og i butikken osv.), så det er nesten umulig å sette en generell holdbarhetsdato.
Det er imidlertid ganske enkelt å se, merke eller lukte på frukt og grønnsaker om de er friske.