">
Unngå matsvinn - sjekk alltid "best før"-datoen
Sjekk maten og unngå matsvinn

Har melken gått over "best før"-datoen? Hvis den verken luker dårlig, er klumpete eller smaker vondt, kan du fint drikke den

Unngå matsvinn – slik sjekker du datomerkingen

Altfor ofte ender mat det ikke er noe galt med i søppelbøtta. Det er unødvendig. Her får du en oversikt over hva de ulike datomerkingene reelt betyr for matens holdbarhet.

26. februar 2019 av Mia Iken Sørensen og Eva Skjøde

Det er irriterende å kjøpe for mye mat og ikke rekker å spise spekepølsa eller kålhodet før det er blitt dårlig. Men det er minst like ergerlig å kaste mat det ikke er noe galt med, fordi vi tror at den er for gammel. 

Denne type unødvendig  matsvinn er dessverre ganske utbredt. Folkene bak matsvinn-appen "Too good to go" estimerer at hver tredje av oss ikke har kontroll på de ulike datomerkingene på matvarene - og derfor kaster maten så fort det står på emballasjen at den er gått ut på dato. Det til tross for at en svært stor del av denne maten fint kan holde seg lenger.  

I Danmark har folkene bak nevnte matsvinn-app tatt initiativ til å tilføye en presisering i den eksisterende "best før"-merkingen. I Norge startet blant annet Q-meieriene sitt bidrag til matsvinn-kampen for to år siden. Det betyr at det i stedet for "best før" står 

"BEST FØR – MEN IKKE DÅRLIG ETTER" 


Men hva betyr de ulike datomerkingene egentlig? Hvor lenge kan mat med "best før - men ikke dårlig etter"-dato holde seg? Og hva med holdbarheten på matvarer helt uten datomerking? Her får du svar på spørsmålene du har om holdbarhet, datomerking og matsvinn. 

 
 

Hva betyr "best før"?

Best før” betyr det at datomerkingen er veiledende. Er datoen overskredet, skal du bruke sunn fornuft og selv vurdere om maten fortsatt kan spises. 

Datomerking forteller deg bare at varen i uåpnet og ellers korrekt oppbevart tilstand kan holde seg MINST til den datoen som står på maten - men at den ofte også kan spises etter. Sjekk maten og unngå matsvinn. 

Slik sjekker du om maten holder seg


 

Eksempler på matvarer som har en "best før"-holdbarhetsdato

  • Melkeprodukter – inkl. fløte, yoghurt, crème fraîche, smør m.m.
  • Ost
  • Egg
  • Marmelade og syltetøy
  • Drikkevarer som juice, brus, øl og saft
  • Matvarer på glass og boks 
  • Korn- og melprodukter
  • Frokostprodukter, for eksempel cornflakes og havregryn
  • Ferdigpakkede brød, kjeks og kaker
  • Oljer og margarin
  • Nøtter og tørket frukt
Hvis maten har passert "best før"-datoen, bør du alltid sjekke den før du kaster.
Mat med "Best før"-dato

Selv om maten har passert "best før"-datoen, kan den kanskje spises likevel. Sjekk alltid før du kaster den. 

Hva betyr "men ikke dårlig etter"?

På en del produkter kan du møte på datomerkingen "best før - men ikke dårlig etter". 

Merkingen betyr akkurat det samme som "best før". Tilføyelsen "men ikke dårlig etter" er utelukkende satt i et forsøk på å unngå matsvinn og understreke for forbrukerne at vi IKKE automatisk trenger å kaste maten i søpla så fort datoen er overskredet. I stedet skal vi vurdere selv om maten fortsatt kan spises. 

Hvordan vet jeg om maten holder seg etter "best før"-datoen? 

Bruk sunn fornuft og sansene dine for å vurdere maten hvis den har gått over "best før"-datoen:

1. Se på maten

Ser den råtten, slimete eller misfarget ut? Er det mugg på den? Noen ganger holder deg at du skjærer et godt stygge rundt muggen (jo fastere matvaren er, desto mindre sprer mugg seg) - andre ganger bør alt kastes i søpla (som regel alle myke, fuktige og flytende matvarer. Her er noen eksempler: 

Kast alt hvis det er mugg på:

  • Flytende meieriprodukter
  • Sopp
  • Brød
  • Tomater
  • Marmelade og syltetøy
  • Bær og frukt

Skjær av et godt stykke, men ta vare på resten

  • Faste oster
  • Kål
  • Rotfrukter
  • Ingefær

2. Lukt på maten

Lukter den dårlig, surt eller rart? Hvis den gjør det, er det lurt å kaste den.

3. Smak på maten

Hvis maten verken ser dårlig ut eller lukter dårlig, så kan du smake på litt av den. Smaker maten fint, kan du trygt spise den. 

Og ta det med ro: Du blir ikke syk av å smake på en matvare som har overskredet "best før"-datoen hvis den ellers lukter greit og ikke har synlige tegn på at den er fordervet.

Hva betyr "siste forbruksdag"?

"Siste forbruksdag" bør du passe godt på. Denne datomerkingen settes nemlig på matvarer du kan bli skikkelig syk av å spise hvis varen er for gammel. Disse matvarene er mer utsatt for helsefarlig bakterievekst, og det er ikke alltid lett verken å se eller lukte om matvaren er dårlig. 

Hvis "siste forbruksdag" er overskredet, skal maten alltid i søpla – også selv om den umiddelbart ser fin ut. 

Eksempler på matvarer som merkes "siste forbruksdag

  • Ferskt, hakket kjøtt
  • Enkelte kjøttpålegg
  • Fersk fisk og skalldyr
  • Røykt fisk
  • Fersk kylling
Mat med "siste forbruksdag"
Mat med "siste forbruksdag"

Hvis maten har passert "siste forbruksdag" skal den alltid kastes rett i søpla. 

Hva med matvarer uten datomerking?

Noen matvarer eller produkter blir ikke datomerket i det hele tatt. Dette kan skyldes to ting: 

1. At holdbarheten ikke kan overskrides, fordi varen nærmest kan holde seg i det uendelige, og at varen derfor ikke kan bli for gammel ved korrekt oppbevaring. Dette gjelder for eksempel salt, sukker, vin og alkohol med en alkoholprosent over 10 prosent. 

2. Det er vanskelig å fastsette en holdbarhetsdato. Dette gjelder for eksempel fersk frukt og grøtn. Mange ting kan påvirke holdbarheten (For eksempel oppbevaring, temperatur, støt både under transport og i butikken osv.), så det er nesten umulig å sette en generell holdbarhetsdato. 

Det er imidlertid ganske enkelt å se, merke eller lukte på frukt og grønnsaker om de er friske. 

Oppbevar maten riktig og unngå matsvinn

Uansett hvilken type datomerking det er på matvaren, gjelder datoen bare hvis du oppbevarer maten riktig. 

Åpnet eller uåpnet?

For mange matvarer gjelder holdbarhetsdatoen i uåpnet tilstand. Når du åpner en pakke kjøttpålegg, kan bakteriene utvikle seg mye raskere enn i ubrutt emballasje. En juice som kan holde seg i månedsvis i romtemperatur, kan kanskje bare holde seg tre-fire dager i kjøleskapet når du først har åpnet den. 

Mange matvarer har informasjon om hvordan de skal oppbevares, hvordan de skal oppbevares både i åpnet og uåpnet tilstand - og hvor lenge de holder seg etter at de er åpnet. For matvarer med en "best før"-dato må du selv vurdere om matvaren er OK eller bør kastes etter at den er åpnet. Står det "siste forbruksdag" bør du alltid kaste den tre dager etter at den er åpnet, dersom det står på pakken at den bare holder seg tre dager etter åpning. 

Oppbevaring og hygiene

Sørg for at maten kommer på kjøl raskt, hvis den skal oppbevares i kjøleskapet. Ikke la melk og kjøttpålegg stå for lenge på frokostbordet før du setter det inn i kjøleskapet igjen. 

Pass også på at du ikke "forurenser" maten med potensielle mikroorganismer hvis du vil unngå at maten blir dårlig fort. Ikke bruk smørkniven rett i syltetøyet eller samme gaffel til forskjellige typer pålegg. 

Nå målet ditt i 2020!

Kanskje du er interessert i...

I FORM anbefaler