Hvorfor har ikke alle samme blodtype?

Det er rene lotteriet hvilken blodtype vi blir utstyrt med fra fødselen. Vi arver et anlegg fra mor og et fra far, og det faktisk en del forskjeller knyttet til de ulike blodtypene.

BLODTYPE

BLODTYPE - Med 43 forskjellige blodtypesystemer er det rene lotteriet hvilken blodtype nettopp du får.

© iStock

Gener fra foreldrene dine bestemmer øyefargen din, og det samme gjelder faktisk også blodtypen.

Det finnes 43 kjente blodtypesystemer, og siden du får et arveanlegg fra både mor og far, er det rene lotteriet hvilket nettopp du har fått. I hverdagen betyr det lite hvilken blodtype du har, men det det er annerledes hvis du må få en blodoverføring.

Du kan i verste fall dø hvis du får blod som inneholder antistoffer mot din egen blodtype, men du kan ta det helt med ro, for sykehuset kjenner allerede blodtypen din eller kan finne den fort, så du behøver ikke huske hvilken du har.

De to vanligste i Norge er blodtype 0 (null) og blodtype A.

Hos andre folkeslag kan andre blodtyper være dominerende, fordi de er genetisk forskjellige. En blodtype er ikke bedre enn andre i seg selv, men det er noen forskjeller knyttet til de ulike blodtypene.

Studier viser for eksempel at de med blodtype 0 har 13 prosent lavere risiko for å bli smittet av covid-19.

Hos dem med blodtype 0 størkner imidlertid blodet saktere, så de kan ha behov for å få tilført mer blod under en blodøverføring enn pasienter med andre blodtyper.

DE VANIGSTE BLODTYPENE

Det er to store blodtypesystemer: RhD og AB0. Alle har begge blodtypene, men forskjellige kombinasjoner.

Newsletter background