Blør du mye neseblod eller størkner ikke blodet ditt? Det kan hende du mangler K-vitamin. Men hva kan jeg spise for å få nok K-vitamin? Vi svarer på 7 spørsmål om vitaminet.

1 Hva er K-vitamin?


K-vitamin finnes i to former: K1 (fyllikinon) og K2 (menakinon). K2 er det tarmbakteriene som produserer, og de bidrar med omtrent halvparten av kroppens totale K-vitaminbehov. K1 må du få tilført utenfra. Det tas opp i tynntarmen gjennom fettet i maten du spiser, og lagres i små depoter i leveren.

I motsetning til mange andre vitaminer, tar ikke K-vitamin skade av verken varmebehandling eller frysing.

2 Hva er K-vitamin bra for?


De fleste forbinder det trolig mest med vitaminets evne til å få blodet til å størkne. Denne effekten har til og med gitt K-vitamin navnet sitt, siden K-en står for koagulasjon, det vil si størkning av blod. Så hvis du mangler K-vitamin, vil du ha økt tendens til blødninger.

Koagulering er en komplisert prosess hvor K-vitaminets rolle er å forandre en aminosyre i noen bestemte proteiner, slik at de kan oppta kalsium. Dette er avgjørende for den videre prosessen. Kroppen bruker også K-vitamin til å avleire kalsium i beinvevet, og derfor er vitaminet viktig for oppbygging og vedlikehold av skjelettet.

LES OGSÅ: Hva er beinskjørhet?

Det forskes også på K-vitamin og kreft. Så langt har laboratorieforsøk funnet tegn på at K-vitamin, og spesielt K2, som blir produsert i tarmbakteriene, kan hindre at celler deler seg uhemmet. Det er likevel ingen studier som viser at K-vitamintilskudd kan forebygge kreft hos mennesker. Forskning viser derimot at pasienter som tar blodfortynnende medisiner som bremser virkningen av K-vitamin, har mindre risiko for å utvikle kreft. Generelt må det derfor konkluderes at forskningen ennå ikke kan si særlig mye om sammenhengen mellom K-vitamin og kreft.

3 Hvilke matvarer er der mest K-vitamin i?


K1 finnes spesielt i bladgrønnsaker, kål, belgfrukter, krydderurter og innmat. K2 danner kroppen selv ved hjelp av bakterier som finnes naturlig i tarmen. Hvis du vil gi tarmbakteriene optimale betingelser for å produsere K2, kan du sørge
for rause påfyll av fullkorn, og spise mye av grove og fiberrike grønnsaker som brokkoli, kål, gulrøtter, løk og purre.

K-vitamin i kål og bladgrønt

KILDER TIL K-VITAMIN – du finner mye K-vitamin i grønne grønnsaker som brokkoli, kål og bladgrønt.

© iStock

10 av de beste kildene til K-VITAMIN

K-vitamin-innhold pr. 100 g
Persille 790 µg
Spinat 560 µg
Kikerter 264 µg
Brokkoli 260 µg
Grønnkål 250 µg
Hodesalat 130 µg
Selleriknoll 100 µg
Hvetekli 83 µg
Kyllinglever 80 µg
Erter 70 µg

Kilde: DTU Fødevareinstituttet

4 Hvor mye K-vitamin trenger jeg?


Dagsbehovet for K-vitamin avhenger av kroppsstørrelsen. Jo større du er, jo mer trenger du. Behovet er definert som ett mikrogram per kilo kroppsvekt, og det gjelder for både kvinner og menn. For en som veier 70 kilo, er anbefalt dagsbehov 70 mikrogram. Det får du til ganske lett hvis du spiser for eksempel 15 gram fersk spinat, 30 g kikerter eller 50 g spisskål.

Bunke med spinat

K-VITAMIN I SPINAT – spinat bugner av K1. Ta en god håndfull i smoothien, så er du i mål med ditt daglige behov,

© iStock

5 Hva er symptomene på K-vitaminmangel?


Hvis du får for lite K- vitamin, har du ofte en økt tendens til å blø. Hvis du for eksempel er uheldig og kutter deg, kan det være vanskelig å stanse blodet.
På samme måte kan du ha økt tendens til å blø neseblod og få blåmerker. Grunnen er at K-vitamin er nødvendig for at blodet skal kunne størkne – eller koagulere – som det også kalles.

Friske mennesker får sjelden underskudd på K-vitamin. Men det kan forekomme hvis du spiser svært ensidig og for eksempel sjelden får i deg grønne grønnsaker. Det samme gjelder for K2 hvis du tar antibiotika, siden behandlingen påvirker bakteriesammensetningen i tarmen.

Det har vært snakk om at K-vitaminmangel kan øke risikoen for koronainfeksjon. Forskerne mener imidlertid at det henger sammen med at K-vitaminmangel ofte er en følge av et svært ensidig eller usunt kosthold, og at det først og fremst er det mangelfulle kostholdet og den usunne livsstilen som påvirker immunforsvaret og øker infeksjonsrisikoen.

LES OGSÅ: 8 råvarer som styrker immunforsvaret

6 Trenger vi tilskudd av K-vitamin?


Hvis du er frisk og rask, og spiser noenlunde sunn og variert mat, er svaret nei. Men for nyfødte forholder det seg ganske annerledes. K2 dannes i bakteriene i tarmen, men hos nyfødte barn er det ikke nok bakterier til at det skjer. For å forebygge blødninger får derfor alle nyfødte på norske sykehus en sprøyte med K-vitamin rett etter fødselen.

Du er også i risikogruppa hvis du har et svært ensidig kosthold, går på antibiotika, har skrumpelever eller en annen leversykdom.

Tilskudd av K-vitamin til babyer

TILSKUDD AV K-VITAMIN – nyfødte får en boost med K-vitamin, men hvis du som voksen spiser sunt og allsidig, trenger du ikke tilskudd.

7 Kan jeg få for mye K-vitamin?


Hvis du ellers er frisk og rask, kan du ikke få for mye K-vitamin fra maten du spiser.I visse tilfeller kan vitaminets blodstørknende effekt imidlertid virke negativt. Det gjelder hvis du for eksempel er hjertepasient og får behandling med visse typer blodfortynnende medisiner.

Da kan store mengder K-vitamin redusere effekten av medi- sinene. Derfor må du være oppmerksom på matvarer som inneholder ekstra mye av vitaminet. Det gjelder blant annet spinat og andre bladgrønnsaker, samt kål og belgfrukter. Du skal ikke unngå de sunne råvarene, men bare sørge for å spise dem regelmessig og ikke i for store mengder. Er du i tvil, så snakk med legen. Det samme gjelder hvis du tror du får for lite K-vitamin.

K-vitamintilskudd har ingen kjente bivirkninger, men det er mistanke om blodpropp ved svært høye doser. Det finnes ingen offisielle norske anbefalinger om inntak av vitamin K, siden man ikke vet hvor mye av vitaminet vi bør ha i kroppen

Kilde: Morten Dahl, spesiallege og forsker

Andre kilder: DTU Fødevareinstituttet

Artikkelen er hentet fra I FORM nr. 4/2022

    Newsletter background