Hvorfor er det så viktig å ha et normalt blodtrykk, og hva bør blodtrykket helst ligge på? Hvor farlig er egentlig høyt blodtrykk? Kan vi gjøre noe selv for å senke trykket? Er lavt blodtrykk like ille? Her får du svar på alle de viktigste spørsmålene om både normalt, lavt og for høyt blodtrykk.
ER BLODTRYKKET DITT NORMALT? Høyt blodtrykk gir ingen symptomer. Du må måle det for å vite om det er normalt eller for høyt.
"Den stille morderen". Dette illevarslende uttrykket blir ofte brukt for å beskrive tilstanden høyt blodtrykk.
Selv om det kanskje høres dramatisk ut, er det all mulig grunn til å ta blodtrykket på alvor. For fakta er at nesten hver tredje voksne nordmann har for høyt blodtrykk, og mange uten å vite om det.
Det er ikke bra, for høyt blodtrykk kan være farlig: Det skader hjertet, det skader blodkarene på lengre sikt, og det øker risikoen for en lang rekke sykdommer som kan ta livet av deg.
Den gode nyheten er at når du først har oppdaget at blodtrykket er for høyt, er det relativt enkelt å gjøre noe med det, slik at du unngår de alvorlige følgeskadene.
Men hvordan oppdager du høyt blodtrykk? Hva er normalt blodtrykk, og når er blodtrykket for høyt eller for lavt? Hvorfor er høyt blodtrykk skadelig for kroppen, og hva kan du gjøre hvis blodtrykket er for høyt?
Her får du svar på alle spørsmålene du har om blodtrykk.
Blodtrykket er det trykket blodet har på blodårene - omtrent som trykket på vannet i en vannslange.
Blodtrykket måles med enheten mm Hg (millimeter kvikksølv). Blodtrykket består av to tall som skilles med en skråstrek, og det første tallet er alltid det høyeste. Et blodtrykk kan for eksempel se slik ut: 125/85 (uttales "125 over 85").
De to forskjellige blodtrykksverdiene kalles:
Det systoliske blodtrykket: Det høyeste tallet, eller det "over streken". Det er det høyeste trykket som er i årene dine når hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut i kroppen.
Det diastoliske blodtrykket: Det laveste tallet. Det er det laveste trykket som er i årene når hjertet slapper av mellom to hjerteslag før det fylles med blod igjen.
NORMALT BLODTRYKK Er blodtrykket ditt på 120/80 eller deromkring, er det helt normalt.
Det normale og optimale er å ha et blodtrykk på 120/80 eller deromkring. Har du et normalt blodtrykk, skader ikke blodtrykket blodkarene eller hjertet, og du har ikke økt risiko for eksempelvis blodpropp og hjerneblødning.
LES OGSÅ: Åtte viktige spørsmål om hjerneslag
Er blodtrykket mellom 120/80 til 140/90, snakker vi om et lett forhøyet blodtrykk eller pre-forhøyet blodtrykk. Ligger blodtrykket rundt dette nivået, bør du passe på at det ikke stiger ytterligere og eventuelt vurdere å legge om til en mer blodtrykksvennlig livsstil.
HØYT BLODTRYKK Kommer blodtrykket over 140/90, er det høyt.
Grensene for når blodtrykket blir så høyt at det skader kretsløpet, er ikke 100 prosent definitive. Men hvis blodtrykket er over 140/90, snakker man om for høyt blodtrykk (på fagspråket kalles dette hypertensjon).
Du kan også komme borti betegnelsen hjemmeblodtrykk, som viser til at du har målt blodtrykket hjemme i ro og fred. Da er blodtrykket som regel lavere enn hos legen, og det er også grunnen til at grensen for når et hjemmeblodtrykk er for høyt, er lavere. Hvis hjemmeblodtrykket er over 135/85, har du for høyt blodtrykk.
Slik bruker du en hjemmeblodtrykksmåler
Jo høyere blodtrykket er, jo mer skader det kroppen. Nedenfor kan du se de ulike gradene av for høyt blodtrykk i vår blodtrykkstabell.
Hvis blodtrykket er under 100/60, har du lavt blodtrykk. I utgangspunktet er det ikke farlig å ha lavt blodtrykk. Tvert imot er det slik at jo lavere blodtrykk, jo bedre.
Selv om lavt blodtrykk i seg selv verken er farlig eller skadelig, kan blodtrykket imidlertid bli så lavt at det kan gi plagsomme symptomer, og det kan også være tegn på andre sykdommer som bør behandles.
Kroppen regulerer blodtrykket ved hjelp av ulike hormoner og kjemiske stoffer. Blodtrykket blir konstant påvirket av et hav av faktorer, og vil derfor variere døgnet rundt.
Her og nå kan blodtrykket ditt for eksempel stige eller synke avhengig av om det er kaldt eller varmt, om du må tisse, har røykt, spist eller drukket. Om du er stresset eller nervøs, sitter eller står, sover, sykler eller snakker i telefonen.
På lang sikt blir blodtrykket blant annet påvirket av alder, genetikk, spise- og treningsvaner, vekt, stressnivå og livsstil.
Overordnet sett er det blant annet disse forholdene som avgjør hva blodtrykket ditt er:
– altså hvor mye plass blodet har for å komme rundt i blodårene. Jo mindre plass, jo høyere blodtrykk.
Elastiske blodårer er bra for blodtrykket: Når blodkarene gir etter og utvider seg når hjertet sender rundt ekstra blod, for eksempel når du trener, sliter det mindre på innsiden av blodkarene. Hjertet trenger heller ikke jobbe så hardt som hvis det skulle presse samme mengde blod ut gjennom et lite elastisk blodkar.
Blodkarene omkranses av glatte muskler som kan trekke seg sammen slik at blodårenes diameter blir mindre. Og når det blir mindre plass, stiger blodtrykket. Blodårene kan for eksempel trekke seg sammen når det er kaldt, når du stresser eller er nervøs, eller hvis du røyker.
Blodårenes indre diameter kan også bli påvirket av for eksempel åreforkalkning – avleiringer på innsiden av blodkarene som gjør det vanskeligere for blodet å komme gjennom. Dermed stiger trykket og hjertet jobber på høygir for å presse blodet gjennom blodkarene.
Er du for eksempel utsatt for en ulykke der du mister mye blod, synker blodtrykket. Og tjukt blod krever mer kraft for å bli presset gjennom årene, noe som er grunnen til at det kan få blodtrykket til å stige.
Mengden blod blir for eksempel påvirket av hvor mye salt du spiser. Salt fra maten kommer ut i blodet, som så (hvis du spiser for mye salt) vil være saltere enn det omkringliggende vevet. For å opprettholde balansen, vil blodet "suge" til seg væsken slik at saltkonsentrasjonen i blodet synker. Dermed fyller blodet mer, og blodtrykket stiger.
Tykkelsen på blodet kan blant annet bli påvirket av langvarig røyking, som gjør blodet mer tjuktflytende. Bloddoping og EPO, der man øker mengden røde blodlegemer i blodet for å kunne transportere mer oksygen rundt i kroppen, har samme effekt.
Jo hardere hjertet pumper, jo høyere blodtrykk.
Hjertet forsøker til enhver tid å sende eksakt så mye blod rundt i kroppen som trengs for å forsyne cellene med nok oksygen og næring. Når du hviler, pumper hjertet cirka fem liter blod rundt i kroppen hvert minutt. Trener du hardt, mangedobles mengden blod som hjertet sender rundt, fordi cellene nå trenger mer oksygen. Det gjør hjertet ved å slå oftere (øke pulsen), men også ved å slå hardere (det vi kaller hjertets slagvolum.)
Et sterkt hjerte som er i stand til å pumpe store mengder blod rundt i kroppen når du har akutt behov for det, er bra. Men hvis hjertet ditt konstant må kjempe hardt for å sende blod rundt i kroppen, for eksempel på grunn av åreforkalkninger eller stive blodkar, er det ikke bra.
Se for deg at blodkar ene er en elv der blodet er vann som konstant renner nedover elva. Jo mer kraft det er på vannet, desto mer bunnmateriale vil det virvle løs, og jo mer jord og sand vil det slite løs fra elvebredden.
Det samme gjelder blodkarene. Blodet strømmer uavbrutt gjennom årene og tærer på innsiden av dem. Ved et normalt blodtrykk er alt bra. Men er blodtrykket vedvarende høyt, sliter det så hardt på blodkarene at de begynner å ta skade. Innsiden av blodkarene får små skader, og det kan dannes sår og ujevnheter der fettavleiringer lett kan sette seg fast.
Sårene danner arrvev som kan rive seg løs og føre til blodpropp. Og fettavleiringer fører til åreforkalkninger, slik at blodtrykket økes ytterligere og blodkarene kan bli så forstoppet at det ikke kommer nok oksygen til organene og annet vev.
Samtidig jobber hjertet på høygir når du har høyt blodtrykk. Det må pumpe hardere for å få blodet gjennom systemet, og det kan på sikt gi forstørret hjerte og føre til hjertesvikt.
Allerede i løpet av ett års tid med ubehandlet høyt blodtrykk kan de første skadene begynne å oppstå, og etter noen år med høyt blodtrykk øker faren for blodpropp og hjerneblødning.
Hvis du kommer til behandling raskt, kan skadene forsvinne igjen. Men hvis du går rundt med høyt blodtrykk i 3-5 år, har kretsløpet tatt permanent skade.
Nedenfor ser du de vanligste følgesykdommene av et ubehandlet høyt blodtrykk.
En av utfordringene med høyt blodtrykk, er at det hører til sjeldenhetene at det gir noen som helst symptomer. Så selv om blodet pumper rundt i kroppen din med altfor høyt trykk og skader blodkarene og belaster hjertet, merker du ingenting. Derfor er det helt avgjørende at du måler blodtrykket ditt jevnlig, spesielt hvis du har rundet 50 år, har høyt blodtrykk i familien eller oppfyller noen av de andre risikofaktorene for høyt blodtrykk.
I enkelte tilfeller (ved faretruende høyt blodtrykk) kan man oppleve symptomer på høyt blodtrykk. Disse kan være:
Disse symptomene kan skyldes mange andre ting. Men har du noen av dem, så er det lurt å sjekke blodtrykket for sikkerhets skyld.
Over 850 000 nordmenn har høyt blodtrykk. Det tilsvarer omkring 30 prosent av den voksne befolkningen.
Nesten hver tredje, eller rundt 300 000 nordmenn, vet ikke at de har for høyt blodtrykk. Det skyldes at høyt blodtrykk sjelden gir noen symptomer og at mange derfor først får diagnosen "høyt blodtrykk" når de rammes av følgesykdommer eller tilfeldigvis får målt blodtrykket.
Det er bare en tredel av alle med diagnostisert høyt blodtrykk som klarer å senke det.
Det skyldes ikke mangel på behandlingsmuligheter, men først og fremst at de ikke gjennomfører de nødvendige livsstilsendringene som senker blodtrykket (se her hvilke), eller at de ikke tar riktig medisiner i rette doser. Dette kan igjen skyldes at man ikke merker noe til det høye blodtrykket, og at det derfor er lett å glemme at man faktisk har en livstruende sykdom som krever behandling.
Fordelt på alder og kjønn i prosent
RISIKOEN FOR HØYT BLODTRYKK ØKER DRAMATISK MED ALDEREN Noen ganske få prosent unge har høyt blodtrykk. Når vi runder 50 år, er risikoen oppe i 20–25 prosent, og etter fylte 70 er det mer regelen enn unntaket at man får høyt blodtrykk. Det er generelt flest menn som rammes, bortsett fra dem over 80. Da har hele 75 prosent av kvinnene for høyt blodtrykk. Tallene er basert på den danske befolkningen, men tendensen er den samme i Norge, noe blant annet HUNT-undersøkelsen viser. I dag er det flere nordmenn som har høyt blodtrykk, men den tydelige tendensen er at blodtrykket synker. Kjønns- og aldersfordelingen er omtrent lik som i Danmark. Kilde: Journal of the American Society of Hypertension
Alder er en helt avgjørende risikofaktor for høyt blodtrykk. I aldersgruppen 20–29 år er det bare én prosent risiko for å få høyt blodtrykk, mens de mellom 60 og 69 år har over 40 prosent risiko for å få det.
Kjønn har også betydning. Menn er generelt litt mer i faresonen for høyt blodtrykk, i hvert fall i yngre år. I alderen 40–79 år har menn rundt sju prosent høyere risiko for høyt blodtrykk enn kvinner. Når vi kommer over 80 år, snur bildet. Blant dem mellom 80 og 89 år har kvinner hele 18 prosent høyere risiko for høyt blodtrykk enn menn.
I tillegg har arvelighet og livsstil stor betydning for risikoen. Her ser du alle risikofaktorene for å utvikle høyt blodtrykk..
Sjekk lista nedenfor. Kan du nikke ja til et eller flere av disse utsagnene, er det lurt å sjekke blodtrykket hvis du aldri har gjort det eller det er lenge siden. Jo flere faktorer du kan si ja til, desto viktigere er det å få målt blodtrykket. Er du over 50 år, bør du gjøre det uansett.
Det er eller har vært høyt blodtrykk i min nærmeste familie (foreldre, søsken).
Jeg er over 50 år.
Min BMI er over 25 (beregn BMI her).
Jeg måler mer enn 80 cm rundt midjen (94 cm for menn) – slik måler du midjen
Jeg røyker.
Jeg drikker som regel mer enn én alkoholenhet daglig i snitt.
Jeg er fysisk aktiv i mindre enn 30 minutter hver dag.
Jeg spiser mye salt og drysser for eksempel ofte litt ekstra salt eller soya på maten, elsker salte snacks, spiser ofte hurtigmat, kjøpebrød, ferdigretter, kjøttpålegg eller ost.
Jeg elsker lakris og spiser det omtrent hver dag.
Jeg spiser mindre enn fem frukt og grønt om dagen.
Jeg spiser mindre enn 75 gram fullkorn om dagen (tilsvarer 2 dl havregryn og én skive rugbrød).
Blodtrykket stiger generelt med alderen fordi kroppen blir slitt og eldes, og ikke lenger fungerer optimalt. Blodkarene blir blant annet mindre elastiske og hjertet svakere. Nyrene blir dårligere til å regulere saltbalansen, og som regel blir vi mindre fysisk aktive i takt med at vi blir eldre.
Det systoliske blodtrykket stiger jevnt gjennom hele livet fra ca. 110-115 mm Hg i ungdommen til 145-150 mm Hg i alderdommen. Det diastoliske blodtrykket er derimot rundt 70 mm Hg i både ungdommen og alderdommen, mens det topper seg med 80 mm Hg i 50-årsalderen, se grafen nedenfor.
Graf med det systoliske blodtrykket (øverst) og diastoliske blodtrykket (nederst). Fordelt på menn (blå grafer) og kvinner (røde grafer).
SYSTOLISK OG DIASTOLISK BLODTRYKK GJENNOM LIVET Det systoliske blodtrykket stiger hele livet. Mesteparten av tiden har menn gjennomsnittlig høyest blodtrykk, men i sen alderdom har kvinnen den tvilsomme æren. Kilde: The New England Journal of Medicine
Nei. Selv om det er både naturlig og normalt for eldre å ha et høyere blodtrykk, er det like skadelig for eldre å ha høyt blodtrykk som for yngre. Når du blir eldre, bør du gjøre alt du kan for å holde blodtrykket så nærme 120/80 mm Hg som mulig.
Ja, det kan man. Blodtrykksmålere til hjemmebruk er etter hvert blitt så presise og enkle å betjene at du fint kan bruke en blodtrykksmåler hjemme. Og det er flere fordeler ved å måle blodtrykket hjemme:
Du kan måle blodtrykket ofte og når det passer deg, og du trenger ikke bestille time hos legen.
Du kan gjøre flere målinger over tid, slik at resultatet blir mer presist.
Du kan også sjekke resten av familiens blodtrykk.
Du unngår fenomenet "White Coat hypertension" ("legeblodtrykk") – det at blodtrykket stiger hos legen fordi du er nervøs, slik at målingen blir misvisende.
Hvis du opplever at blodtrykket er for høyt med din egen blodtrykksmåler, må du alltid gå til legen for å få dobbelsjekket blodtrykket. Så kan dere sammen planlegge hvordan blodtrykket bør behandles.
GUIDE: Slik bruker du en blodtrykksmåler
Les også: Finn makspuls og hvilepuls
Det er mange ting som påvirker blodtrykket. Det betyr også at det er mye du selv kan gjøre for å senke det. Massiv forskning viser at en sunn livsstil med mosjon, sunt kosthold, null røyking og et lavt alkoholforbruk kan få blodtrykket til å synke markant - og i mange tilfeller så mye at du unngår medisiner.
Her ser du de viktigste tingene du kan gjøre for å senke blodtrykket. Ved hvert punkt har vi angitt hvor mye du omtrent kan senke blodtrykket med i mm Hg. Det forutsetter selvsagt at du ikke lever opp til rådene i dag. Hvis du for eksempel trener mye allerede, er det ikke noe å hente på å trene enda mer.
For noen er den genetiske faktoren avgjørende for blodtrykket, og da vil uansett medisiner være den beste løsningen. Snakk alltid med legen hvis du selv konstaterer at du har for høyt blodtrykk, slik at dere kan planlegge behandlingen sammen.
GÅ NED I VEKT, OG SENK BLODTRYKKET – med 1 mm Hg pr. kilo
Så mye kan et vekttap påvirke blodtrykket: Hver kilo du går ned, reduserer blodtrykket med 1 mm Hg. Så hvis du er overvektig og går ned 5-10 kilo, vil det utgjøre en gigantisk forskjell for blodtrykket.
Derfor påvirker overvekt blodtrykket: Kjærlighetshåndtakene er ikke bare irriterende dødvekt som gjør at blusen buler ut. Fettlagrene er levende vev som påvirker produksjonen av mange forskjellige signalstoffer og hormoner. Hvis du er overvektig, reduseres cellenes følsomhet for insulin, og det får blodtrykket til å stige. I tillegg påvirker fettlagrene også produksjonen av stresshormonet noradrenalin, som øker blodtrykket.
Slik senker du blodtrykket: Uansett om blodtrykket er høyt eller ikke, vil det synke hvis du går ned i vekt. Det er imidlertid ikke uten betydning hvordan du går ned i vekt. Du kan enten gå ned i vekt ved å innta færre kalorier eller ved å være så aktiv at du forbrenner flere. Men for blodtrykket er det aller best med en kombinasjon, slik at du både beveger deg mer og spiser mindre.
SPAR PÅ SALTET OG LETT BLODTRYKKET – med 5 mm Hg, hvis du reduserer forbruket fra 10 til 5 gram salt om dagen.
9 av 10 nordmenn spiser for mye salt.
Så mye kan et sunt kosthold påvirke blodtrykket: Med et sunt kosthold kan du senke blodtrykket med 8-14 mm Hg hvis du er konsekvent med dine nye vaner.
Derfor påvirker kostholdet blodtrykket: Hvis du justerer litt på maten du spiser, kan du nesten trylle med blodtrykket. Vær spesielt forsiktig med salt og lakris, og få i deg nok kalium og rikelig med fiber.
Salt: Du bør spise mindre natrium, som det er mer enn nok av i vanlig bordsalt. Salt fra kostholdet tas opp i blodet. Når blodet blir saltere enn vevet som omgir det, vil blodet "suge" til seg væsken helt til blodet er så fortynnet, og dermed mindre salt, at det er balanse mellom saltinnholdet og det omkringliggende vevet. Dette betyr at blodet fyller mer, og dermed stiger blodtrykket.
LES OGSÅ: Hva gjør salt med kroppen?
Kalium: Det er også viktig å få nok av mineralet kalium, som har motsatt effekt. Kalium senker blodtrykket, fordi det får blodårene til å utvide seg slik at trykket synker.
Slik senker du blodtrykket: 9 av 10 spiser for mye salt. Er du én av dem som bruker saltbøssa flittig, kan du hjelpe blodtrykket ved å la den stå. Spis også mindre hurtigmat, ferdigretter, kjøpebrød, ost, frokostprodukter og kjøttpålegg, siden alt dette bidrar med svært mye salt. Du bør også være forsiktig med lakris hvis du vil passe på blodtrykket.
Øk i stedet inntaket av grønnsaker, belgfrukter, nøtter og fullkorn, som er rike på både kalium og fiber.
SLUTT Å RØYKE OG LETT BLODTRYKKET – med 3-4 mm Hg etter bare en uke!
Så mye kan røyking påvirke blodtrykket: Når du slutter å røyke, kan du senke blodtrykket med 3-4 mm Hg på bare én uke. Etter et par måneder kan det ha sunket med så mye som 7 mm Hg.
Derfor påvirker røyking blodtrykket: Nikotin og mange av de andre aktive stoffene i tobakksrøyk gjør at hjertet slår raskere og blodårene trekker seg sammen. Begge deler øker blodtrykket. Effekten er både akutt, så blodtrykket stiger i nesten samme øyeblikk som du tar et trekk av en sigarett, og langvarig, slik at blodtrykket forblir på et høyere nivå hvis du røyker.
Slik senker du blodtrykket: Blodtrykket synker allerede få dager etter at du har tatt din siste røyk. På bare noen uker vil den negative effekten faktisk forsvinne helt.
TREN I EN HALVTIME, OG SENK BLODTRYKKET – med 5-7 mm Hg hvis du får gjort det hver dag.
Så mye kan trening påvirke blodtrykket: Daglig mosjon kan over tid senke blodtrykket med 5-7 mm Hg.
Derfor påvirker mosjon blodtrykket: Når musklene jobber fordi de for eksempel løper, skiller de ut en lang rekke signalstoffer som kalles cytokiner. Cytokinene sirkulerer med blodet, og kan blant annet få blodårene til å trekke seg sammen eller utvide seg. Det gjør at blodtrykket henholdsvis stiger eller synker. Når musklene jobber, endres sammensetningene av cytokinene på en slik måte at blodtrykket synker totalt sett.
Slik senker du blodtrykket: Du får en positiv effekt på blodtrykket av bare en halvtimes moderat aktivitet. Hvis du går en rask tur etter middag eller sykler til eller fra jobb daglig i et ikke altfor makelig tempo, holder det faktisk. Når det gjelder blodtrykket, får du ingen ytterligere gevinst ved å trene hardere eller lenger.
DRIK MINDRE OG SENK BLODTRYKKET – med 2-5 mm Hg hvis du reduserer et for høyt alkoholforbruk til maks én enhet om dagen.
Så mye kan mindre alkohol påvirke blodtrykket: Hvis du reduserer et for høyt alkoholforbruk til maksimalt én enhet daglig, kan du senke blodtrykket med 2-5 mm Hg.
Derfor påvirker alkohol blodtrykket: En enkelt enhet om dagen kan faktisk få blodtrykket til å synke litt, mens et høyere alkoholforbruk har stikk motsatt effekt. Alkohol påvirker nemlig mange funksjoner i kroppen. Blant annet nerver og muskelceller i blodårene, på samme måte som alkoholen påvirker balansen av hormoner og signalstoffer, som er med og kontrollerer blodtrykket.
Slik senker du blodtrykket: En enkelt enhet om dagen, for eksempel en øl eller et glass vin, er optimalt hvis man utelukkende ser på blodtrykket. Men ettersom alkohol har mange andre negative effekter på kroppen, anbefales det ikke å begynne å drikke for blodtrykkets skyld. Norske helsemyndigheter opererer ikke med noen ok-grense for alkoholinntak, men begrens deg uansett til maksimalt sju enheter i uka, og la det høre med til sjeldenhetene at du drikker mer enn fem enheter på én gang.
BLI KVITT STRESSET OG SENK BLODTRYKKET – med 3-4 mm Hg.
Så mye kan stress påvirke blodtrykket: Langvarig stress kan øke blodtrykket med 3-4 mm Hg, mens beroligende faktorer som støtte fra en forståelsesfull partner eller en god venn kan få det til å synke like mye.
Derfor påvirker stress blodtrykket: Hvis alt plutselig raser sammen rundt deg, og du ikke føler at du har oversikt og kontroll over situasjonen, fyker blodtrykket like fort til værs. Men hvis du er presset i lengre tid på grunn av jobben, en anstrengt økonomi, eller et dårlig parforhold, kan det høye blodtrykket bli kronisk. Stress øker nemlig nivået av visse hormoner som får blodtrykket til å stige. Forskere mener også at det finnes andre, ukjente årsaker til at langvarig stress øker blodtrykket.
Slik senker du blodtrykket: Akutt stress over en bilkø som ikke beveger seg av flekken, eller nøkler som på mystisk vis er forsvunnet når du skal ut døra, vil alltid oppstå av og til. Men hvis du har en kronisk stresset hverdag, er det i noen tilfeller nødvendig å gjøre omfattende endringer for å ta tak i rota til problemet og bli kvitt stresset. I andre tilfeller kan det være nok å innføre noen mer avslappende elementer i hverdagen. Yoga, meditasjon eller samtaler med en venninne er kanskje det som skal til.
Blodtrykksbehandlingen legen anbefaler, vil til enhver tid være tilpasset deg. Legen vil trolig uansett anbefale livstilssendringer som en del av behandlingen. Er blodtrykket ditt bare lett eller mildt forhøyet, kan livsstilsendringer kanskje være den eneste og viktigste behandlingen.
Hvis blodtrykket er moderat eller svært høyt, er det nødvendig med medisiner, og i mange tilfeller flere typer.
Er blodtrykket ditt faretruende høyt, kan du bli lagt inn til akutt observasjon og behandling.
I de fleste tilfeller er behandling av høyt blodtrykk livslang. Det vil si at du må holde fast ved din nye, sunne livsstil og/eller medisiner resten av livet for å holde blodtrykket under kontroll.
Blodtrykket blir naturlig regulert opp og ned av et komplekst system av hormoner, nervesignaler og kjemiske stoffer i kroppen. Det finnes derfor mange forskjellige typer blodtrykksenkende medisiner som virker på ulike måter. Her er de viktigste.
Vanndrivende midler: Reduserer væskemengden og øker utskillelsen av salt, slik at blodet fyller mindre og dermed senker blodtrykket.
Betablokkere: Reduserer hjertets pumpekraft og -rytme, slik at blodtrykket synker.
Kalsiumblokkere: Påvirker kalsiumbalansen i musklene til hjertet og blodkarene, slik at de slapper av, noe som fører til lavere blodtrykk.
ACE-hemmere: Senker mengden av det blodtrykksøkende hormonet Angiotensin-II, som får blodkarene til å trekke seg sammen.
Angiotensin-II antagonister: Hemmer effekten av det blodtrykksstigende hormonet Angiotensin-II, slik at blodkarene utvider seg og blodtrykket synker.
Nei, lavt blodtrykk (også kalt hypotensjon) er i utgangspunktet ikke farlig.
Det finnes ikke noen klar grense mellom normalt blodtrykk og for lavt blodtrykk. Hvis du ellers har det bra, er det ikke usunt å ha for lavt blodtrykk. Som regel vil man si at et systolisk blodtrykk under 100 mm Hg er lavt blodtrykk.
Et lavt blodtrykk kan imidlertid være tegn på underliggende sykdom. Så selv om lavt blodtrykk i ikke er farlig i seg selv (i motsetning til høyt blodtrykk), kan en eventuelt underliggende sykdom være alvorlig og kreve behandling.
Man kan få lavt blodtrykk helt plutselig etter å ha ligget lenge i ro, oppholdt seg i varme omgivelser (for eksempel badstue eller et varmt bad), ved fysisk anstrengelse eller etter å ha spist et stort måltid eller drukket mye alkohol.
Du kan for eksempel bli svimmel når du reiser deg opp fra et varmt bad. Det kan skyldes at varmen har fått blodkarene til å utvide seg, og blodet når ikke opp til hjernen når du plutselig reiser deg opp.
Dehydrering, blodtap og indre blødninger kan også gi lavt blodtrykk.
Langvarig lavt blodtrykk kan skyldes bivirkninger ved visse typer medisiner (for eksempel vanndrivende midler og psykofarmaka), blodmangel samt sykdommer i hjertet, binyrene eller nervesystemet.
Svimmelhet og en lett eller snurrende følelse i hodet er de vanligste symptomene på lavt blodtrykk. De viser seg spesielt når man reiser seg opp og blodet renner vekk fra hodet.
Lavt blodtrykk ses i alle aldrer, men det er mest utbredt blant eldre samt syke eller svakelige personer.